Hvordan være et godt verneombud? Hvordan jobbe med de riktige sakene på en god måte?

«Saker som angår arbeidsmiljøet». Hva er det?

Verneombudet skal «ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet» står det arbeidsmiljøloven. Det står videre at verneombudet skal påse at maskiner, tekniske innretninger og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstaker for fare, at verneutstyr er til stede, og at alle arbeidstakere har nødvendig øvelse og opplæring. Gjør du alt det?

Bli tatt med på råd

'Du skal ellers gjøres kjent med yrkessykdommer og alle farer. Du har til og med stansingsrett. Og du skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Og hvilke tiltak har ikke det? Blir du tatt med på råd der du skal og bør være med?

Veldig forskjellig praksis

Vår erfaring når vi besøker virksomhetene, er at verneombudene utfører vervet på veldig forskjellige måter. Noen er passive mottakere av «klager», andre følger aktivt med på arbeidsmiljørapporter, undersøker om alle har nødvendig opplæring og kunnskap til å kunne gjøre jobben uten å pådra seg helseplager, og at ledelsen tar sitt lovpålagte ansvar i dette.
Kanskje lærer de seg litt om risikoanalyser også. Hva gjør du som verneombud? Og tar ledelsen sitt lovpålagte ansvar på alvor?

Arbeidsmiljøkonferansen 13. - 14. november

Det tradisjonelle «HMS-tinget» er i år lagt inn i Arbeidsmiljøkonferansen som går av stabelen 13.- 14. november på Gardermoen.
AMU-dagen og Verneombudets dag er blitt til to halvdags-sesjoner den 14. november.

Verneombudets dag
Verneombudets (halv)dag er nå gjort om til en skikkelig workshop der du kan møte likesinnede og både gi og få råd om hvordan utføre vervet best mulig. Snakk med folk som har «skoa på». Ledes av Yvonne Fosser, en motiverende og engasjerende foredragholder som er brennende opptatt av bl.a. arbeidsmiljø, jobbengasjement og arbeidsultur.

AMU-dagen
AMU-dagen er også en workshop som ledes av hovedverneombudet i Vy, Lise-Lotte Solum. Hun har mer erfaring enn de fleste, både som AMU-medlem og som verneombud. En vandrende kompetanseperson. Underholdende er hun også. Du trenger ikke sitte i AMU for å ha nytte av hennes kunnskap.

Annet på programmet:

Lise Moe Kristiansen, Hovedverneombud i Fredrikstad kommune
I 2022 vant verneombud Lise Moe Kristiansen "Den Norske Arbeidsmiljøprisen" for måten hun har sikret verneombudene med i beslutningsprosesser i arbeidet. I dette innlegget får du høre hva som er suksesskriteriene for å lykkes.
Unn deg påfyll! Kanskje er dette noe for deg som fremoverlent og ivrig verneombud å vurdere?

Marianne Ranum, Arbeidstilsynet
Her får du høre litt om hva Arbeidstilsynet har av tips og råd til godt og systematisk HMS arbeid. De vil også gi litt informasjon om hva de finner på tilsyn i ulike bransjer.

Hans Jacob Busch, Forfatter og prosessleder
Emosjonelt arbeid har vært et ofte oversett tema i HMS arbeidet. Her får du høre hva emosjonelt arbeid er, og hva du kan gjøre for inkludere dette i systematisk HMS arbeid for å skape et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær.

Tenk på det? Håper vi sees!

HMS Norge har nettopp gjort en medlemsundersøkelse om måling av psykososialt arbeidsmiljø. Resultatene følger i denne artikkelen. Bakgrunnen er at det er endringer på gang i regelverket når det gjelder hva som skal måles.

3,5 % av alle arbeidstakere i Norge, ca. 100.000, opplever at de blir mobbet på arbeidsplassen minst én gang i måneden. Bak disse tallene skjuler det seg store forskjeller, blant annet i forhold til etnisitet. Arbeidstakere med ikke etnisk norsk bakgrunn føler seg mobbet dobbelt så mye som det etnisk norske gjør. Og blant de med bakgrunn fra Afrika og Midtøsten er tallet oppe i 20 %. *) Slik skal det ikke være.

Mer enn 20.000 arbeidsulykker ble innrapportert til NAV i 2022. Langt flere ulykker skjer, men blir ikke innrapportert. 

1,5 % av alle arbeidstakere*) oppgir at de har hatt en fraværsskade siste år. Det tilsvarer 40.000 arbeidstakere, de fleste innen bygg og anlegg, kjøkken/kokk og transport. Vi har med andre ord et stort forbedringspotensial, først og fremst i form av forebygging, men også gjennom å begrense skadeomfang med bl.a. god førstehjelpskompetanse og – utstyr, når ulykken først er ute.

*) Kilde: Levekårsundersøkelsen 

KRAV OM TILGJENGELIG FØRSTEHJELPSUTSTYR

Enhver virksomhet må vurdere behovet for nødvendig førstehjelpsutstyr. Om arbeidet innebærer en risiko for personskader, skal det finnes førstehjelpsutstyr.

Utgangspunktet er altså, som også Arbeidstilsynet skriver på sine nettsider, at førstehjelpsutstyr skal finnes der det er nødvendig for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø:

For å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, skal arbeidsgiveren sørge for at førstehjelpsutstyr er fast tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig. (Arbeidsmiljøloven § 4-4)   

I Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskriften) står det:

§ 3-10.Førstehjelpsrom og førstehjelpsutstyr

Hensiktsmessig førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig.
Dersom arbeidsplassens størrelse, arbeidets art og risikoen for ulykker gjør det nødvendig, skal det innredes ett eller flere førstehjelpsrom som er tilrettelagt for bruk av bårer.
Førstehjelpsrommene skal være utstyrt med nødvendig førstehjelpsutstyr og en lett synlig førstehjelpsinstruks. Dersom arbeidstakerne kan utsettes for helseskadelig luft, skal det finnes hensiktsmessig og tilstrekkelig puste- og gjenopplivingsutstyr.
Førstehjelpsrom og oppbevaringssteder for førstehjelpsutstyr skal være hensiktsmessig merket.

AVHENGER AV BRANSJE OG RISIKO 

Hvem som trenger å ha førstehjelpsutstyr, hva slags førstehjelpsutstyr og hvor det skal plasseres, avhenger altså av hva slags arbeid som blir utført, utformingen av lokalene og hvor arbeidstakerne er plassert. Det er risikoforholdene som avgjør. Det kommer altså som en naturlig oppfølging av risikoanalysen og nødvendige tiltak. Noen bransjer er selvsagt mer utsatt enn andre og noen typer skader forekommer oftere enn andre. Det legger føringer for hva som kreves av førstehjelpsutstyr og – kompetanse. 

Hvordan er det på din arbeidsplass?

FØRSTEHJELPSUTSTYR PÅ KONTORET?

Med utgangspunktet i krav om et forsvarlig arbeidsmiljø (§ 4-4 i AML), vil det i en vanlig kontorvirksomhet ikke være spesielle krav om førstehjelpsutstyr, men det kan selvsagt gi en ekstra trygghet. Et førstehjelpsskrin bør være et minimum. Ikke et krav, men en “investering” som kan komme godt med, når noen er uheldige. Det skjer før eller siden hos de fleste. 

HJERTESTARTER?

Ca. 3000 mennesker får hjertestans hvert år i Norge, utenfor sykehusene. Ca.2000 av dem skjer i hjemmet. Mange hundre skjer på jobben. Det er stadig mer vanlig at man ser hjertestartere på arbeidsplassene. Men det er ikke konkret krav om det på arbeidsplassen. Men det kan være en god investering, og det gir de ansatte en ekstra følelse av trygghet. Det kommer dessuten stadig mer avanserte og effektive hjertestartere på markedet, som bl.a. automatisk diagnostiserer hjertets tilstand og finner best bruk av apparatet. En veiledning for hvordan du skal bruke en hjertestarter finner du på Helsenorge. 

KUNNSKAP OG INFORMASJON

Arbeidsgiver må sørge for adekvat opplæring av utstyret og om førstehjelp.

Arbeidstilsynet skriver på sine sider:

På alle arbeidsplasser bør det alltid være førstehjelpere som får regelmessig opplæring og øving, helst med 1–11/2 års mellomrom. De bør få særlig instruksjon i førstehjelp om mer spesielle ulykker, helseskader og sykdommer som kan opptre på arbeidsplassen. Det er arbeidsgiver som skal sørge for opplæring og øving i bruken av førstehjelpsutstyret.

Arbeidsgiver skal sørge for at det er godt kjent hvor utstyret er plassert, og ha en fast rutine som sikrer innholdet i førstehjelpsskapet alltid er komplett. Rutinen må også sikre at skapet blir rengjort og at utsyr ikke er utgått på dato. (Ref. AML § 2-1)

VERNEOMBUDETS ROLLE

Som verneombud må du påse følgende:  

- finnes det nødvendig førstehjelpsutstyr? 

- har man nødvendig kompetanse? 

LITT STATISTIKK

De 10 vanligste skadetypene *)

• Fall
• Stø/treff av gjenstand
• Stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand
• Påført voldsskade
• Klemt /fanget
• Sammenstøt/påkjørsel
• Trusler om vold
• Elektrisk spenning
• Velt
• Kjemikalier

Næringer med flest skader *)

• Off. adm./Forsvar/Trygd
• Transport/Lagring
• Kraft/Vannforsyning/Avløp/renovasjon
• Jord/skogbruk/Fiske/Akvakultur
• Industri
• Bygg/anlegg
• Undervisning
• Helse/Sosialtjenester
• Forretningsmessig tjenesteyting
• Utvinning av olje/ gass/mineraler

 *) Kilde: www.noa.stami.no 

REGELVERK

Om generelle krav til arbeidsmiljøet som kan gjøre det naturlig å ha førstehjelpsutstyr i virksomheten:  Arbeidsmiljøloven § 4-4 (1) og (2)

Vurdering av behov for førstehjelpsutstyr der det er nødvendig: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1 Planlegging og tilrettelegging av arbeidet, bokstav l)

Krav til førstehjelpsutstyr. Arbeidsplassforskriften § 3-10:

SÆRSKILT RISIKO OG KRAV TIL FØRSTEHJELPSUTSTYR

• Båre 
  Kan være nødvendig i virksomheter med høy risiko for alvorlig skade. Gjerne med tilgang til eget førstehjelpsrom med vask.
  
  
• Forgiftninger 
  Er det risiko for akutte forgiftninger, bør man finne egnet utstyr i førstehjelpsskapet. Der det er fare for sprut av etsende stoff i øynene, må en supplere førstehjelpsutstyret med utstyr for øyeskylling.
  
  
• Sikkerhetsdatablad og stoffkartotek 
  Råd om førstehjelp finner du i sikkerhetsdatablad og infoblad for helsefarlige stoffer. Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at virksomheten har et stoffarkiv med tilhørende sikkerhetsdatablad lett tilgjengelig.
  
  
• Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger. De gir hjelp heile døgnet på telefon 22 59 13 00.

FØRSTEHJELPSSKAP BØR INNEHOLDE:

• Ulike bandasjer, kompresser, sportstape, plaster og sårservietter til behandling av kutt og sår
• Trekanttørkle (fatle) til avlasting ved brudd
• Sikkerhetsnåler, saks og pinsett
• elastisk bind 10 cm x 5 m
• munn-til-munn-maske (med ventil eller filter)
• engangshansker
• øyeglass og saltvassoppløysing
• sårvaskeservietter
• brannbandasje f.eks. 5 cm x 15 cm
• kuldepakning
• kort rettledning i førstehjelp bør ligge i skapet

PLIKT TIL Å VARSLE VED ALVORLIG PERSONSKADE

Husk at arbeidsgiver har plikt til å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet om alvorlige ulykker som medfører alvorlig personskade (AML § 5.2)

Hva er «alvorlig personskade»? Listen nedenfor er eksempler på skadetyper som anses som alvorlige personskader

• Hodeskade/hjernerystelse med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser
• Skjelettskade unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær
• Bevissthetstap på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel oksygenmangel
• Indre skader på indre organer som lunger, nyrer milt, osv.
• Tap av kroppsdel, amputasjon av legemsdel eller deler av slike
• Skade som krever sykehusbehandling – unntatt enklere poliklinisk behandling