En ny rapport fra EU-OSHA (European Agency for Safety and Health at work) om arbeidsrelaterte muskel-skjelettsykdommer, viser at tre av fem ansatte klager over vondt i muskler og ledd. Det vanligste er ryggplager. Deretter kommer skuldre og nakke. De fleste har vondt flere steder. 

Rapporten sier: «Eksponering for ergonomiske risikofaktorer er en av de viktigste risikofaktorer på arbeidsplassene i dag…. det bør legges særlig vekt på langtidsperspektivet». Den norske nettsiden www.noa.stami.no gir den beste oversikten over hva norske arbeidstakere er utsatt for av påkjenninger og hvordan det påvirker helsen. 37 % av norske arbeidstakere oppgir at de lider av ryggplager. Se for eksempel her for omfang av ryggplager.

Hvordan kartlegger dere muskel-skjelettplager på din arbeidsplass? Og hvordan følger dere det opp? Hva koster det din arbeidsplass at mange går og har det vondt på jobben?

Hør direktør Berit Bakke på NOA (Nasjonal Overvåking av Arbeidsmiljø og helse)  snakke på HMS-tinget 25 mars: Hva plager oss mest på jobb, og hvor mye skyldes jobb?

Verneombudet skal påse at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Hvor langt strekker undersøkelsesplikten seg?
I studio: Benedicte Hille og Kristian Foss Aalmo fra Advokatfirmaet Storeng, Beck og Due-Lund
Logg deg inn på medlemssidene for å se dette og mange andre aktuelle webinar.

Ikke medlem? Registrer deg her

De nye varslingsreglene trer i kraft fra 1.1.2020. I den forbindelse har vi produsert et webinar der Kristian Foss Aalmo og Benedicte Hille fra Adokatfirmaet Storeng, Beck og Due-Lund forklarer hva disse innebærer for virksomheten og for vernetjenesten.

Logg deg inn på medlemssidende for å se webinaret.

Hvem kan varsle?

I dag er det arbeidstakere og innleid arbeidstaker som har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers eller innleierens virksomhet. Fra 1 januar 2020 vil det også inkludere:

• Elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål

• Vernepliktige

• Sivile tjenestepliktige og tjenestepliktige i sivilforsvaret

• Pasienter i helseinstitusjoner, attføringsinstitusjoner o.l.

• Personer som i opplæringsøyemed eller i forbindelse med arbeidsrettede tiltak utplasseres i virksomheter uten å være arbeidstakere

• Personer som uten å være arbeidstakere deltar i arbeidsmarkedstiltak

Arbeidsgiver har plikt til å følge opp

Tidligere var det ingen lovbestemmelse som ga en direkte regulering av arbeidsgivers plikt til å følge opp et varsel. Med den nye bestemmelsen i arbeidsmiljølovens § 2A-3 sier loven nå at: «Når det er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten, skal arbeidsgiver sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt.»

Med denne nye reguleringen får arbeidsgivere en helt annen klargjøring av hva man plikter å foreta seg når man mottar et varsel. Loven stiller nå eksplisitte krav om at at arbeidsgiver innen rimelig tid må sørge for å undersøke varselet.

Roller og utfordringer

Arbeidstagere har rett til å varsle og i noen tilfeller har de også plikt til å varsle. Etter arbeidsmiljøloven §2-3 (2) plikter alle arbeidstagere å varsle dersom en kollega blir diskriminert eller trakassert. Plikt til å varsle gjelder også forhold som kan medføre fare for liv og helse. Plikten til å varsle kan også ha bakgrunn i annet lovverk som helselovgiving og hvitvasking.

Digital varslingskanal

HMS Norge samarbeider med MittVarsel, en digital varslingskanal som tilrettelegger for varsling i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Bestemmelsene om varsling finner man i Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. De tre viktigste bestemmelsene er:

1. Retten til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet.
2. Vern mot gjengjeldelse mot arbeidstaker ved varsling.
3. Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Rutinene skal inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, og beskrive en fremgangsmåte for for mottak, behandling og oppfølging varselet.

Noen fakta om varsling i dag

FAFO har skrevet en rapport som heter "Varsling i Norsk arbeidsliv 2018", (Fafo-rapport 2019:14. Sissel M Trygstad og Anne Mette Ødegård).

I rapporten finner vi en del interessante fakta om varsling i Norge i dag, bl.a.:

• De fleste har hørt om varslingsbestemmelsene, men 27 % sier de ikke kjenner til dem. 
• Det er en klar økning i kjennskapet til varslingsbestemmelsene.
• 55 % sier de har skriftlige varslingsbestemmelser
• 36 prosent varer at tillitsvalgte, verneombud og ansatte ikke var med, eller at de ikke vet om disse var delaktige i prosessen.

Som vi ser er det mye bra, men fortsatt forbedringspotensial - langt fra alle er i mål.

Halvparten kjenner ikke til varslingsrutinene

HMS Norge spurte sine medlemmer om man opplevde at de ansatte kjente til rutinene. Her er svarfordelingen:

Hva varsles det om?

Det vanligste man varsler om er iflg. FAFO-rapporten:

Hjelper det å varsle?

Her er det utvilsomt et forbedringspotensial. Dette er svarene i FAFO sin undersøkelse:

Når man ikke varsler, hvorfor gjør man det ikke?

Det er et kjent faktum at mange kvier seg for å varsle pga. redselen for mulige negative konsekvenser.

Her er svarene i FAFO sin undersøkelse om varsling:

Hvem er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet?

Ledelsen ser ut til å være de som oftest utfører kritikkverdige handlinger. Her er svarene i FAFOs undersøkelse:

God skadeforebygging krever at man har god oversikt over risikobildet og har et klart bilde av hvor skoen trykker når det gjelder helsefare for de ansatte. Avviksrapportering av ulykker og nesten-ulykker er viktig grunnlag for å se det store risikobildet, ikke minst overvåkningen av nesten-ulykker.

Posten sin imponerende reise

Posten har gjort noe med det. De gikk fra 800 registrerte avvik til 40.000 avvik i løpet av noen år. En forverring? Nei tvert i mot, en forbedring!

HMS Norge gjennomførte nylig et webinar med Jan Walter Fischer, senior HMS rådgiver i Posten. Det handlet om nettopp det: «Registrering av avvik og bruk av data i det skadeforebyggende arbeidet». Postens ledelse visste hva de gjorde: de gjorde Posten til en tryggere og bedre arbeidsplass. Og mer lønnsom.

Fokus på system før fokus på individ

Det var en lang reise Posten hadde vært igjennom som begynte med flere års fokus årsaker, systemer og prosedyrer, før man rettet innsatsen mot individ, holdninger og atferd. Interessant var det å merke at de største resultatene fikk de allerede de første årene, da det var hovedfokus på system og prosedyrer.

Grafisk ble det fremstilt slik:

Tettere møter og bedre opplæring

Satsingen på bedre avvikshåndtering krevde tettere kontakt mellom verneombud, tillitsvalgte og ledelsen. Posten innførte månedlige møter der alle parter var med og vurderte avvikene.  Samtidig foregikk en omfattende opplæring som hevet kunnskap og bevissthet om viktigheten av en god avvikskultur.  Det ga tydelige resultater. Arbeidsmiljøutvalget på konsernnivå behandlet også regelmessig rapporter på utviklingen, som ikke bare gjaldt helse, miljø og sikkerhet, men også i høyeste grad påvirket økonomien – positivt.

Ga imponerende resultater

Postens satsing over mange år ga imponerende resultater.  Men antall registrerte avvik gikk kraftig opp, gikk antall skader dramatisk ned. Bildet så slik ut:

Mange viktige detaljer ble fanget opp

Postens systematiske arbeid med skadeforebygging og avviksregistrering ga interessant informasjoner. Man fant først og fremst ut hvilke skadetyper som var hyppigst forekommende (fall, støt, klem) og når på døgnet skader og nesten-ulykker hadde skjedd. Man fikk informasjon om hvilke ukedager det var mest skader og hvilken ansattform de hadde som var mest utsatt. All informasjonen ga grunnlag for skreddersydde og målrettete tiltak, før flere og mer alvorlige skader kunne skje.

Veien videre

Nå som dere har fått en god avvikskultur, hva gjør dere nå, Jan Walter Fischer?
- Man er aldri i mål, slik at man kan lene seg tilbake. De vi skal se på nå, er to ting. Det ene er å bedre kvaliteten i avvikene. Får vi den informasjonen vi trenger i hvert avvik? Slik at vi virkelig forstår hva som er galt og hva som kan gjøres? Det andre er at vi nå er på jakt etter et nytt avvikssystem. Vi har brukt vår gamle trofaste i over 10 år. Det er på tide med et mer moderne system med bedre analysemuligheter, der det er enda lettere å registrere.

Risikoanalysen har mange former, alt fra den tradisjonelle risikoanalysen til vernerunde og sikker jobbanalyse (SJA.) og altså avviksrapporteringen. Det er alltid de samme tre grunnleggende spørsmålene som stilles: 1) Hva kan gå galt? 2) Hva er sannsynligheten for at det skjer, og 3) hva er konsekvensene?  Først når det er kartlagt kan man vurdere hva som er de rette tiltakene.  Hvordan er det med system og kultur for avviksanalyser i din virksomhet? 

Webinar om avviksregistrering og -håndtering finner du på forumets medlemssider. Ikke medlem? Les mer/meld deg inn her