Super User

søndag, 10 mai 2020 11:44

Vi sitter oss syke

Det er ikke bare på ski vi nordmenn er best. Vi er også i verdenstoppen når det kommer til stillesitting. Vi sitter mest i hele Norden og ligger på en solid 4. plass i verden. Vi sitter på jobben, og vi sitter hjemme. «Sitting is the new smoking” heter det. Hva gjør vi?

Den nye risikoen

European Agency for Safety and health at work (EU – OSHA) kom nylig ut med en rapport over nye risikofaktorer på jobb. De tre viktigste risikofaktorene var:
1) Repetitive arm og håndbevegelser
2) Vanskelige kunder, pasienter, elever
3) Vedvarende stillesitting
Alle faktorene er i rask økning, men vedvarende stillesitting øker mest.

Arbeidsplassen må ta ansvar

Helsedirektoratet skriver på sine sider «Det ligger viktige helsemessige begrunnelser for at arbeidsplasser bør ta et større ansvar for å redusere lengre perioder av stillesitting. Arbeidsplassen er en viktig arena for å fremme fysisk aktivitet og helse for arbeidstakere, også blant de som er lite aktive. Det bør gjøres en innsats for å inkludere utsatte grupper».
Iflg Arbeidsmiljøloven § 3-1 skal arbeidsgiver «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen».

Verneombud og Arbeidsmiljøutvalget må ta ansvar

Verneombud og Arbeidsmiljøutvalg har plikt og rett til å sikre at arbeidsgiver kartlegger risiko på arbeidsplassen. (Jfr Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, § 7.1) Kartlegger dere utfordringene ved stillesitting på din arbeidsplass? Gjør dere noe med det?

Hvordan kartlegge?

Kartlegging kan gjøres ved spørreskjemaer, individuelle samtale eller som tema i en gruppesamtale. Eller en kombinasjon. Ofte er det greit med en spørreundersøkelse først. Gjerne som del av en vanlig arbeidsmiljøundersøkelse. Har dere bedriftshelsetjeneste, så bruk gjerne den.

Objektive og subjektive forhold

Du kan spørre om objektive forhold, som hvor lenge de sitter i ett strekk, og totalt i løpet av dagen, hvor ofte og hvor lange pauser de tar, og om de er fornøyd med den fysiske arbeidsplassen, stol og bord osv. Og du kan spørre i hvilken grad og hvordan de får litt mosjon i løpet av arbeidsdagen. (Gå i trapper, kort tur i lunsjen. for eksempel)
Du kan også spørre om subjektive forhold som i hvilken grad de har plager og hvor, og om det blir verre ut over dagen. Og om det har blitt verre/bedre over årene. Først når du vet hvordan de ansatte har det, er det riktig å sette inn eventuelle tiltak.

Den ultimate kontorarbeidsplassen finnes ikke

Det er viktig med en ergonomisk god stol og en god pult. Men man må ikke tro at med den perfekte stol, og hev/senkepult, så blir alt bra. Det skal litt mer til.

Fysisk aktivitet er mye av løsningen

Ifølge Arbeidsmiljølovens paragraf § 3-4, skal arbeidsgivere vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet på arbeidsplassen. Her er noen tips:

1. Gåmøter
De fleste har vel opplevd lange og ineffektive møter. Det sliter på kroppen og kan være demotiverende. Gåmøter er enkelt, tilgjengelig og gjør faktisk møtene mer effektive. I tillegg får du en gyllen anledning til å nyte frisk luft. Du tenker bedre og annerledes når du går. Vil du gå med en coach er det også mulig. Da vår du virkelig tenkt nytt.

2. Utnytt reiseveien
Bruk kroppen til både sport og tranSPORT. Utnytt reiseveien til jobb eller andre steder du skal. Det går mest sannsynlig raskere å sykle eller gå enn du tror. Stadig flere tar sykkelen i bruk til jobben. Sykle-til-jobben-aksjoner kan skape en trend og vennskapelig konkurranse. Husk gode muligheter for å parkere sykkelen på jobben. Eller parker bilen lenger unna arbeidsplassen enn du vanligvis pleier, eller hopp av buss-stoppet før du kommer frem. Sammenlagt utgjør det mange skritt og kalorier i løpet av året!

sykle jobb web

3. Ta trappa
Velg trappa fremfor heisen. Ta gjerne to trinn av gangen, slik at musklene og hjertet må jobbe litt hardere. Syns du syvende etasje blir for mye på morgenkvisten, er det bare å ta heisen til 3 etasje og gå derfra. Det er viktig å få litt trim PÅ jobben, ikke bare ETTER jobben. Det hjelper for både blodomløp og stive muskler. Der og da.

4. Stå på jobb
Det er sunt å stå i perioder på jobben. Når man står, aktiverer man enzymene som er ansvarlig for forbrenningen. I tillegg er det med på å avlaste og minimere sittetiden i løpet av dagen. Prøv å stå de siste 20 minuttene av arbeidsdagen, og de første 20. Da står pulten klar når du kommer på morgenen.
Forby møter med KUN sitting! Stå eller gå alltid minst 5 minutter av møtet

5. Energipauser og andre pauser
Ta pause hver time, om du kan. 5-10 minutter er nok. Gjør noe annet. Snakk med en kollega. Stikk en kort tur ut. Ikke glem mikropausene. Ett minutt borte fra pulten. Strekk på deg.
Aktivitet er morsommere sammen med andre. Gå raskt opp og ned trappen, eller ta noen knebøy. Her er det kun kreativiteten som setter grenser!

6. Kontoryoga
Har du forsøkt en kontoryoga? Du finner mange gode forslag på nettet. Du trenger ikke være myk. Du gjør øvelsen stående eller sittende, uten å legge deg ned på gulvet. Enkelt og effektivt. 5 minutter et par ganger i løpet av dagen gjør en stor forskjell.

7. Trening i arbeidstiden
Mange praktiserer trening i arbeidstiden. Det kan høres råflott ut, men forskning viser at du ofte får mer igjen i form av økt produktivitet (og velvære, selvsagt) enn du tror. En studie ved Universitetet i Stockholm viser at de som trener, for eksempel en halvtime i løpet av arbeidsdagen er like produktive, eller mer, som da de jobbet hele dagen. I studien økte produktiviteten til de som trente, samtidig som sykefraværet ble redusert med 22% i løpet av et år.
Å skape rom og mulighet for å trene på jobb betyr ikke nødvendigvis å hente inn tredemøller og treningsapparater: Det kan gjøres mye enklere og billigere enn dette. Tenk forbi det tradisjonelle, som tredemøller, treningssykler og dumbbells og velg utstyr som kan brukes til flere forskjellige ting. Hoppetau, kettlebells, treningsstrikk og trx-slynger er eksempler på utstyr som kan brukes til flere ting, uten å ta opp mye plass. Du MÅ ikke ha en instruktør, selv om det kan være inspirerende for mange.

8. Bedriftsidrett
Bedriftsidretten har lange tradisjoner i Norge. De fleste idretter er en form for lagspill eller trening sammen. Det motiverer og inspirerer til økt innsats og glede. Har dere et bedriftsidrettslag på jobben? Bruk det aktivt! Vil du ha ideer til hva du kan gjøre? Sjekk ut Aktiv bedrift. De har aktiviteter og støtte til det meste.

9. Noen tips fra Helsedirektoratet
- Reis deg når du får en telefon, gå litt rundt i rommet under samtalen.
- Reis deg når en kollega stikker hodet inn og begynner å snakke med deg.
- Ha alarm på for å ikke bli sittende uten avbrekk, ca hver time eller kortere mellomrom.
- Ha kontorsaker du bruker ofte i hylla bak deg slik at du må reise deg for å hente dem.
- Få kollegene dine med på ”jobbstrekk”: alle reiser seg og strekker og tøyer og beveger seg.
- Drikk mer vann. Reis deg og gå for å hente vann.

Enda flere tips på nett

AJ produkter har, sammen med Osteopat Nemus, Jan-Andreas Fosnæs, satt sammen mange fine råd til hva du kan gjøre for å hindre vonde og stive muskler og ledd. Klikk HER for mer.

Kort oppsummert

1. Stillesitting er en stor helseutfordring for kontorarbeidere i Norge. Det fører til plager, sykefravær og redusert produktivitet (sykenærvær)
2. God ergonomi på pult og stol er avgjørende
3. Pauser er viktig
4. Mosjon, trening, yoga, både i arbeidstiden og etter arbeid er avgjørende
5. Gevinsten er økt velvære og økt produktivitet
6. Verneombud og Arbeidsmiljøutvalget har et viktig ansvar her. Det skal kartlegges, og ikke minst: følges opp! Ledelsen har hovedansvaret for å sikre at noe skjer.
Lykke til!

Publisert i HMS

Merket under

Les mer

mandag, 20 april 2020 08:59

Verneombudets rolle som brobygger, lytter og kommunikator

Tydelighet og avgrensning henger sammen. Dette gjelder spesielt når ansvarsområdet er så bredt som i verneombudrollen. Bruk tid på å avgrense det som skal gjøres i samsvar med de andre i bedriften. Bli enige om hvor mye tid, innsats og ressurser som skal brukes og hvilke prioriteringer som gjelder. Snakk presist og konkret. Ikke pakk inn ting, ha heller fokus på positive ord.

Skrevet av Grethe Holtan, Sinius AS, 20. april 2020

-Hvor mye kan vi egentlig forvente av verneombudene våre? De skal i følge Arbeidsmiljøloven ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet og samarbeide med ledelsen. Det er lett å forvente at de også skal være eksperter innen kommunikasjon, mellommenneskelige forhold og balansekunst. Det handler egentlig om forventninger, avgrensning, tydelighet og evne til å ta inn og videreformidle informasjon. Bli med videre så ser vi mer på hvordan vi kan gjøre dette i praksis.

I det øyeblikket du har tatt imot fullmakten fra kollegene dine om å bli verneombud, endres forventningene seg til deg. Forventninger er tiltro til at du skal utføre jobben i tråd med loven og følge gjeldende sosiale normer. Forventninger er subjektive og kan variere fra person til person. De kan også være ubevisste, det vil si at man ikke vet eller kan forklare hva man forventer. Det er når utfordringene kommer og kryss-forventninger oppstår, at det blir tydelig hva som egentlig forventes av et verneombud.

Det er derfor viktig på et tidlig tidspunkt å ta initiativ til forventningavklaring både i forhold til kolleger og ledelse. Vær også tydelig på hva de kan forvente av deg og sørg for at de forstår at du gjør en «tilleggsjobb» til den vanlige jobben din. Lag en plan over oppgavene som skal gjøres og vær tydelig på når og hvordan de skal utføres.

Grethe Holtan

«Tydelighet og avgrensning henger sammen»

Tydelighet og avgrensning henger sammen. Dette gjelder spesielt når ansvarsområdet er så bredt som i verneombudrollen. Bruk tid på å avgrense det som skal gjøres i samsvar med de andre i bedriften. Bli enige om hvor mye tid, innsats og ressurser som skal brukes og hvilke prioriteringer som gjelder. Snakk presist og konkret. Ikke pakk inn ting, ha heller fokus på positive ord. Stå for det som er kjernen i situasjonen selv om det er ubehagelig. Husk at din rolle er å være oppasser. Før du går inn i møter bør du være bevisst på hva målet er og være forberedt på hva som kan komme. Be de involverte om fokusere på forslag som kan gjennomføres i praksis. Tren deg på å drive frem og kommunisere kompromisser som ikke nødvendigvis gir partene alt av det de ønsker seg. Det er fullt mulig å gi medhold til medarbeideres behov om en skadefri og helsefremmende arbeidsplass selv om man i praksis ikke klarer å innfri alt på en gang.

«Aktiv lytting – et mektig kommunikasjonverktøy»

Verneombudrollen blir lite verdt hvis den ikke blir respektert av de andre i bedriften. Du er verdifull fordi du skal formidle viktig informasjon mellom ledere og kolleger, og møte begges behov, krav og ønsker. Aktiv lytting er den enkleste veien til å oppnå respekt og troverdighet på hos andre. Vi er ofte ikke klar over at holdninger til dels farger kommunikasjonen vår. Ved å håndtere egne og andres holdninger på en profesjonell måte oppnår vi viktige korrigeringer på en respektfull måte. Vi møter holdninger med fakta. Det vil si at vi får frem de faktiske forholdene i saken uten at noen taper av den grunn. Man kan for eksempel spørre om hva som konkret ble sagt og gjort. Videre hvilken situasjon som oppsto og hva som trigget den. Forsøk å unngå tolkninger og evalueringer av andres motiver og personlighet. Tren deg på å håndtere andres holdninger og samtidig gi dem korrekt informasjon. Du kan for eksempel si:

-Det er det mange som sier, men det kom en endring i lovverket i januar i år. Her kan du se et notat om det. Det kan jeg sende til deg på mail etterpå. Jeg må innrømme at jeg også ble svært overrasket over denne endringen.

Når vi skal lytte må vi være ydmyke og konsentrere oss hundre prosent om den som snakker. Vedkommende er i ferd med å gi deg kjernen i sitt perspektiv. Still oppfølgingspørsmål til den andre blir helt stille. Da unngår du å bryte av for tidlig. Husk at de fleste trenger tid til å varme opp før perlene serveres. La den andre få tid til å tenke og reflektere. Si minst mulig selv, men bekreft heller med blikk, øyekontakt, nikking, bekreftelser som jaha, å ja, sier du det, skjønner og så videre. Vis at du konsentrerer deg, forstår og analyserer gjennom gode oppfølgingsspørsmål. Ta gjerne notater da det ofte blir mange detaljer. Forsøk å sette deg inn i den andres verden og virkelighetsforståelse. Se om du kan finne noen fellesnevnere og bli enige om videre fremdrift. Sett av tid til å analysere, reflektere og sjekke ut informasjon før man møtes igjen. Vær nøye med konfidensialiteten slik at tilliten opprettholdes. Bli eventuelt enig om hvilken informasjon som skal videreføres til andre.

«Vi bygger de sterkeste broene i utfordrende situasjoner»

De finnes i alle bedrifter, de som skyr konflikter, bruker kommunikasjon som et kampverktøy eller ikke har nok trening i å stå i motstridende situasjoner. Et godt tips er å la andre opptre slik de er og ikke bruke tid på å «korrigere» dem. Hold heller fokus på mulige løsninger. Legg inn stille pauser etter at du har sagt noe. Da får den andre tid til å tenke seg om og bli bevisst på sin rolle i helheten. Dersom du får ubehagelige spørsmål, svarer du nøytralt og holder deg til saken. La den andre stå i sin egen skuffelse og frustrasjon om nødvendig. Vær forsiktig med å gå for mye inn andres reaksjoner. Det kan bli verre hvis du rører for mye rundt i grøten. Du bør også reflektere litt over hvordan andre kan oppfatte deg. Tenk over hvilken kommunikasjonstil du har. Det finnes utallige kommunikasjon-koder, alt fra bomull-innpakning til svart-hvitt kategorisering. Videre fra babyspråk til kjefting, eller fra bedreviter til uviktig babling. Dersom du for eksempel mener at det å være lavmælt er en måte å vise respekt på, er det stor sannsynlighet for at du opplever å ikke bli respektert av andre som er høylytte. På denne måten vil forskjellene våre skape avstand og kanskje føre oss inn i lange unyttige diskusjoner.

«Bli en ressurs»

Vi skal ikke etterstrebe å bli perfekte verneombudmaskiner, men trene på å bli mer bevisste og realistiske slik at vi kan oppnå mer og håndtere å stå i utfordrende situasjoner. På grunn av "oppasser- og mellomledd-rollen" bør vi kanskje være ekstra nøye med hvordan vi kommuniserer og å ta i bruk effektive verktøy for å møte andre på en hensiktsmessig måte. Hvis vi i tillegg er realistiske og forutsigbare, kan vi bygge troverdighet og bli opplevd som en løsningorientert ressurs.
Har du lyst til å lære mer om dette kan du melde deg på HMS-Tinget 5. - 6. oktober i Oslo for da skal jeg snakke om akkurat dette.

23 Krav Ressurser Sample

Publisert i Din rolle

Merket under

Les mer

onsdag, 25 mars 2020 10:28

Opplæring av arbeidsmiljøutvalget - følges reglene?

HMS Norge gjorde for noen uker siden en undersøkelse om kvalitet og omfang på lovpålagt opplæring av medlemmer av Arbeidsmiljøutvalget.

Bestemmelsene om opplæring i arbeidsmiljøloven er at alle medlemmer i utvalget skal gjennomføre kurs som tilsvarer det verneombudet skal ha. Lovens utgangspunkt er 40 timers kurs, men det kan under visse forutsetninger avtales kortere opplæring. Også varamedlemmer skal ha en slik opplæring.

Kravene til opplæring er altså rimelig omfattende, og de er generelle for alle bransjer.

I hvor stor grad følges reglene? Her følger essensen av resultatene i vår undersøkelse.

Bare 40 % svarer at alle medlemmene har opplæring
Bare 54 % sier at ledelsen og ansattes representanter har fått samme opplæring
56 % bruker ekstern instruktør. 20 % bruker e-læring
67 % sier at opplæringen er relevant for deres bransje

Mer detaljerte data finner du ved å gå inn på www.amuportalen.no, der du finner masse annet nyttig fagstoff. Du finner også et nytt og nyttig opplæringskurs som er skreddersydd for AMU.

Publisert i Verneombud og AMU

Merket under

Les mer

torsdag, 19 mars 2020 04:57

Overtid – verneombudets og AMUs rolle

I forbindelse med Korona-krisen opplever mange økt bruk av overtid, enten fordi man må kompensere for kollegaer som enten er syke, i karantene eller permittert. Eller fordi man jobber i en bransje som krever økt innsats i disse dager.
Arbeidsgiver kan også, med loven i hånd, gjøre unntak fra bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10 i akutte situasjoner for å unngå fare for eller skade på liv eller eiendom. Arbeidsmengden på de som «er igjen» eller berørte bransjer øker.
Hva er verneombudets og AMUs rolle ved økt bruk av overtid?

Publisert i Verneombud og AMU

Merket under

Les mer

onsdag, 18 mars 2020 10:25

Jobbe hjemme – hvilke regler gjelder?

Mange må i disse dager jobbe hjemmefra. Hvike regler gjelder da for arbeidsmiljø og HMS? «Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem» regulerer de mest sentrale i forhold til arbeidsmiljø og hjemmekontor. Men gjelder denne for alle de som nå jobber hjemmefra pga. smittefare?

Publisert i HMS

Merket under

Les mer

mandag, 16 mars 2020 10:43

Er du verneombud for permitterte arbeidstakere?

Arbeidstilsynet: "Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig."

Mange virksomheter permitterer ansatte for å komme seg gjennom korona-krisen. Å være permittert betyr at arbeidsforholdet består, men det meste vil være annerledes i en slik situasjon.

I prinsippet er man verneombud for den/de det gjelder, men det forventes ikke at man har noen aktiv rolle i forhold til disse i forbindelse med permittering – det at man er permittert kan i denne sammenheng nærmest sammenlignes med ferieavvikling, selv om situasjonen naturligvis er en ganske annen.

Det du som verneombud kan vurdere å ta tak i er i hvilken grad det går ut informasjon til de permitterte. Det kan dreie seg om endringer i situasjonen, positivt eller negativt, varighet etc. Er dette godt nok ivaretatt av ledelsen?

Behovet for informasjon vil utvilsomt være stort i en slik situasjon. Den vil kunne demme opp for ryktespredning og konflikter, som vil ha negative konsekvenser for arbeidsmiljøet.

Rapportèr til ledelsen om du mener informasjon er mangelfull og du mener dette kan få konsekvenser for fremtidig arbeidsmiljø.

Men husk; Det er kun arbeidsmiljøet som er din rolle, ikke selve permitteringen eller mulige oppsigelser.

Publisert i Verneombud og AMU

Merket under

Les mer

mandag, 16 mars 2020 10:11

Helse-utfordringer ved ikke å gå på jobben

Stadig flere opplever nå at de enten har hjemmekontor, er i karantene, eller permittert. Det gir noen utfordringer, både helsemessig og hva gjelder vernetjenestens og AMUs rolle og ansvar.

Psykisk arbeidshelse

Du går glipp av flere helsefremmende forhold:

• Det sosiale fellesskapet på jobben
• Følelsen av samarbeid om oppgavene, felles idemyldring og at vi hjelper hverandre
• Tydelig skille mellom jobb og hjem

Utfordringer hjemme

Utfordringer hjemme kan være:
• Forstyrrelser fra andre familiemedlemmer, for eksempel barn, som for eksempel her: https://www.nrk.no/video/c163b6cc-939d-4898-8ac6-6fe98faf501e
• Følelse av ensomhet eller kjedsomhet. Isolasjon er ikke bra for oss. Vi må innstille oss på at det kommer til å være ubehagelig, sier psykolog Peder Kjøs. Det har langvarige og negative følger for psyken. https://www.vi.no/helse/psykologens-rad-nar-du-ma-isoleres--hold-pa-rutinene/72236206
• Folk som er i karantene pga. mistanke om smitte har spesielle utfordringer, som frykt, nervøsitet og skyldfølelse. https://www.nrk.no/norge/slik-kan-karantenetiden-pavirke-deg-psykisk-1.14946033

NB! vi ønsker ikke med dette å mane til økt angst og uro. Tvert om, vi vil at ledelse og kollegaer skal være klar over utfordringene, og bry seg. Vi reagerer forskjellig på denne situasjonen. Det er viktig at vi ser hverandre og handler deretter.

Vernetjenestens rolle

Verneombud og Arbeidsmiljøutvalg har det samme ansvar for medarbeidere med hjemmekontor, som om de var på jobben. Det er bare mer krevende å holde kontakten og holde oversikten. Kanskje kan man lage en liten spørreundersøkelse, for å høre hvordan det står til?

Verneombudet kan informere om nettopp det til alle. Kanskje kan man stimulere til at man finne på noe sosialt, som en quiz, sende et artig bilde, eller annet.

AMU møte uten å møtes?

Vi har tidligere anbefalt at AMU møtes for å se hva de kan gjøre for å sikre at ingen føler seg utsatt eller utelatt.

AMU kan utmerket møtes virtuelt, per telefon, per e-post, video-møte eller annet. Man må slett ikke møtes fysisk.

Å føle seg ivaretatt

Se på arbeidsmiljøet i utvidet forstand. De aller fleste som er permittert vil komme tilbake. Å være i karantene vil gå over. Utstrakt bruk av hjemmekontor vil gå over. I mellomtiden trenger alle følelsen av å være ivaretatt, og ikke glemt. Finn din måte å gjøre det på. Ikke vent til alt er over.

Publisert i HMS

Merket under

Les mer

torsdag, 28 mai 2020 07:02

Korona – Hva gjør du som verneombud

Som verneombud skal du påse at arbeidsmiljøet ikke påfører dine kolleger skade eller sykdom. (Arbeidsmiljøloven § 6.2) Dette omfatter også mulige smittekilder, slik som Korona-viruset.

«Påse-plikten»

Som verneombud må du først og fremst påse at dine medarbeidere blir informert om og følger de forebyggende tiltak som din arbeidsgiver har iverksatt, på bakgrunn av avdekket smitterisiko for bransjen/virksomheten. Her er det store ulikheter fra bransje til bransje, og det er viktig at din virksomhet har gjennomført en risikovurdering.

Dersom virksomheten har behov for personlig verneutstyr pga. smitten må du påse at dette er tilgjengelig og at det er i god stand.

Mer generelt så er det viktig at du påser at dine medarbeidere er godt informert om virksomhetens rutiner. Følg gjerne Folkehelseinstituttes råd som kan forebygge smitte

Det vil også være viktig at du påser at det er godt renhold i virksomheten, spesielt sanitære forhold, og at slikt som såpe og papirhåndklær er tilgjengelig.

Korona-viruset kan for mange skape frykt eller apati. Som verneombud er det viktig at du minner dine ansatte om din rolle, at du er synlig, og at terskelen for å henvende seg til deg er så lav som mulig.

Informer din leder hvis du mener at:

ansatte ikke er godt nok informert om smitterisiko og hvordan arbeidet kan utføres på en sikker måte. Er det gitt personlig veiledning? Har man utarbeidet instrukser som er gjort kjent for de ansatte?
ansatte ikke følger virksomhetens spesifikke råd i forhold til Korona-risiko
ansatte har manglende forståelse for generelle, fakta, råd og tiltak, slik Folkehelseintituttet til enhver tid anbefaler
renhold og sanitære forhold ikke er tilfredsstillende
arbeidstakere som jobber hjemmefra ikke får god oppfølging. Kan man kompensere redusert personlig kontakt med Skype-møter eller lignende?

Konsekvenser for det psykososiale miljøet? Hva gjør du?

Det generelle rådet er å være varsom, men ikke handle overilet eller i panikk. Situasjonen blir naturlig tema mellom kollegaene på arbeidsplassen. Som verneombud kan du delta med fakta og vær løsningsorientert. Det kan være grunn til å være irritert over myndigheter, ledelse, kollegaer, eller andre, men ikke bruk mye tid på det. I verste fall fører det til apati, eller feilhandlinger og dårlige vurderinger.

Vis at du er en ansvarlig kollega, om følger nøye med og følger ledelsens og myndighetenes anbefalinger. Har du bidrag til bedre beredskap og oppfølging, si bring det videre til ledelsen. Din rolle nå er ekstra viktig.

Kan jeg stanse arbeidet pga. korona-fare?

Arbeidsmiljøloven § 6-3 bestemmer at:

Dersom verneombudet mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Arbeidet må bare stanses i det omfang verneombudet anser det nødvendig for å avverge fare.

I praksis vil dette innebære at om det har oppstått smittetilfeller på din arbeidsplass, og virksomheten ikke gjennomfører nødvendige forebyggende tiltak, må du som verneombud kunne benytte deg av din stansingsrett etter arbeidsmiljøloven.

Publisert i Verneombud og AMU

Merket under

Les mer

tirsdag, 03 mars 2020 07:44

Hva koster sykefravær – egentlig?

03 Syk

Sykefraværet i Norge er ca 6 %. Omtrent 1 % er korttidsfravær og 5 % er langtidsfravær. Men hva koster det arbeidsgiver? Mange tror at det koster dem det samme som lønnskostnaden. Det er feil. Det man taper er produksjonsverdien til den som ikke er på jobb. NHO har beregnet det til ca 15.000 kr per arbeidsuke, altså 3.000 per dag. Tallet varierer mye fra bransje til bransje, fra yrke til yrke og person til person. Det er god grunn til å tenke igjennom hva produksjonstapet er på din arbeidsplass, og for ulike typer jobb.

Publisert i HMS

Merket under

Les mer

tirsdag, 18 februar 2020 11:39

Psykisk syk på jobb - hva gjør vi?

AdobeStock 264404835 web

Ca. 20 prosent av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av et år. De vanligste diagnosene er angst, depresjon og rusproblemer. Hva gjør vi når for eksempel ser en kollega som for eksempel plutselig slutter å møte opp til lunsj, er tausere i møter enn vanlig eller presterer merkbart dårligere? Håndtering av psykiske helseproblemer blant de ansatte var det flest ledere følte seg utrygge på. På HMS-Tinget tar vi opp dette temaet.

Bedriftslege Kjell Aage Sørensen i Veidekke snakker om psykiske lidelser i arbeidslivet på HMS-tinget 25. mars. Han legger vekt på at det er avgjørende med åpenhet, tett kontakt og god tilrettelegging er nøklene til å få ansatte gjennom vanskelige perioder.
Spesialrådgiver og psykolog i Stamina Census, Inga K. Bjørge Norman skal holde innlegg på HMS-tinget 26. mars om psykiske helseplager på jobb.
Dessuten treffer du Mental Helse som informerer om temaet fra utstiller-stand begge dager.

Vil du lære mer om hvordan man skal forholde seg til ansatte som sliter? Kom på HMS-tinget 25 og 26 mars, og lær mer!

Idebanken har mye godt stoff om hvordan skape helsefremmende arbeidsplasser. Her finner du en interessant artikkel om hvordan arbeid kan gi bedre psykisk helse.

Publisert i HMS

Merket under

Les mer