Super User
Har arbeidsmiljøutfordringene endret seg?
For 10 år siden gjennomførte SINTEF, på vegne av Hovedorganisasjonenes Fellestiltak, en stor undersøkelse om verneombudets rolle i norske virksomheter.
I undersøkelsen ble det bl.a. spurt om hva VO mener om HMS-utfordringer på sin arbeidsplass. Svarene fra undersøkelsen i 2008 er som følger:
Inneklima: 79 %
Høyt sykefravær: 61 %
IA-arbeid: 58 %
Stress: 58 %
Støy: 58 %
Samarbeidsforhold med kollegaer: 52 %
Fysisk belastende arbeid: 50 %
Samarbeidsforhold med leder: 50 %
Tidspress: 50 %
Omstilling: 48 %
Mobbing: 41 %
Overtid: 35 %
Kjemikalier: 30 %
Farlige arbeidsoppgaver: 28 %
Røyk/damp: 23 %
Vold fra kunder: 21 %
Samarbeid med kunder: 17 %
Sosial dumping: 9 %
Hva er status i dag? Har det endret seg? Mer vold/trusler? Større grad av omstilling?
Vi spør verneombud om dette i neste medlems-undersøkelse.
Praktisk konflikthåndtering
Bedriftsinternt kurs om konflikthåndtering
Konflikt er uunngåelig, både på jobb og hjemme. Vi er forskjellige av vesen og vi har forskjellige og til dels motstridende behov. Men konflikt behøver ikke være destruktivt. Håndtert riktig kan konflikt gi økt klarhet og bedre løsninger.
Hva gjør DU når du er i konflikt? Forsøker du å unngå konflikter, gå rett i strupen på motparten, eller finne fruktbare kompromisser? Hvordan ivareta egne behov uten å tråkke på andre? Opplever du mobbing eller trakassering på jobb? Hvordan møter du urimelig atferd? Ser du andre som mobbes? Hva gjør du da?
HMS Norge har siste år utviklet et kurs i konflikthåndtering sammen med Christian H. Rafn der vi utforsker hvordan konflikt kan gi grunnlag for gode løsninger, og vekst - for begge parter
Verneombud og tillitsvalgte f.eks. står ofte mellom parter som er uenige og bebreider hverandre. Hvordan få begge parter til å forstå hverandre og føre en konstruktiv dialog?
Ledere består i stor grad av å balansere ulike ansattes og gruppers behov. Hvordan gå frem for å skape forståelse både egne og den andres behov?
Vi tar utgangspunkt i anerkjente fagfolk, blant dem Marshall Rosenberg, som er far til den anerkjente metoden "Empatisk kommunikasjon". Metoden er enkel å forstå og effektiv i bruk.
Vi bruker også metoden til Daniel Ofman om "Kjernekvaliteter", for å se etter positive kvaliteter og intensjoner bak atferd vi ikke liker. Metoden gir god innsikt i både egen og andres drivkrefter.
Kursform
Kurset varierer mellom innlegg, øvelser og dialog.
Fyldig kurshefte følger med, der det også inngår nyttige tester og refleksjonsoppgaver.
Kursholder
Vi samarbeider med Christian H. Rafn, som er en meget erfaren kursholder, tidligere HR-sjef og ekspert på psykososialt arbeidsmiljø.
Varighet
Kurset varer en dag. Vi bruker et arbeidshefte som gjør kurset mer konkret, forpliktende og lærerikt.
Kontakt oss gjerne for en prat om hvordan vi kanskje kan holde et bedriftsinternt kurs hos dere.
"Der det finnes en knute, finnes det også et bånd"..
Jobbstress - fra stress til mestring
Hvordan få en bedre arbeidsdag?
Opplever du en krevende hverdag? Ønske du en bedre balanse mellom jobb og fritid? Dette kurset gir deg bedre innsikt i dine ressurser og de belastningene du utsettes for i hverdagen. Du lærer effektive avspenningsteknikker og får hjelp til å takle stressende situasjoner, forebygge og unngå unødig stress, samt gjenvinne en god balanse i eget liv. Med kurset følger praktisk arbeidsbok som er nyttig både under og etter kurset for evt. oppfølging.
Sentrale tema
• Hva stresser meg mest? Oppgaver eller mennesker?
• Hva gjør stress med kropp og sinn? På kort og lang sikt?
• Positivt stress og negativt stress. Hva gir mestring, hva gir nederlagsfølelse?
• Hvor stresset er jeg? Måling av belastning
• Livsstress eller jobbstress. Hva veier tyngst for meg?
• “Vår tid” som stressfremkallende miljø.
• Er jeg typen som stresser lett? Kartlegging av type stressatferd.
• Hvordan unngå stressende situasjoner. Forebygging og tilrettelegging.
• Mine energikilder. Veier til engasjement og mestring
• Livsstil, vaner og mental fleksibilitet, nøkler til god stressmestring
• Min mestringstro. Kan den utvikles? Individuell og felles tro på egen mestring som stressforebygger
• Avspenningsteknikker:
Mindfulness
oppmerksomhetsmeditasjon og
kontoryoga
• Oppsummering og veien videre.
Arbeidsbok
Fyldig arbeidsbok følger med kurset. Det gjør kurset mer konkret, lærerikt og forpliktende.
Kursdato og sted: Avtales etter behov.
Kursholder: Christian H. Rafn
Christian er en erfaren kursholder som har spesialisert seg på psykososialt arbeidsmiljø. Han har tidligere vært HR-sjef og informasjonssjef i Braathens flyselskap, samt daglig leder i et programvarehus. Han har en egen evne til å levendegjøre stoffet med eksempler og sette seg inn i deltakernes situasjon.
Risikokartlegging - vi hjelper deg
Alle virksomheter må kartlegge sine risiko- og problemområder innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS). I Arbeidsmiljøloven § 3-1.2 c står det bl.a.:
Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at:
arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen,
Hva skal kartlegges?
Kartleggingen kan være alt fra å finne ut hvordan medarbeiderne trives og samarbeider til undersøkelser av fysiske forhold, med hensyn på deres helse og arbeidsevne.
I en enkel risikoanalyse stiller du tre spørsmål:
• Hva kan gå galt, hvor sannsynlig er det, og hva er konsekvensene?
• Hva kan vi gjøre for å hindre dette eller redusere sannsynligheten for at det skjer?
• Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensen dersom noe skjer?
HMS Norge hjelper deg gjerne i dette arbeidet.
Handlingsplan
• Leder, arbeidstakere og deres representanter må planlegge og prioritere tiltak.
• Verneombud og arbeidsmiljøutvalg involveres der det finnes.
• Skriftlig handlingsplan skal lages. Hva skal gjøres, hvem skal gjøre det, når skal det gjøres.
Dokumentasjon
Kartleggingen, risikovurderingen, handlingsplanen og oppfølgingsplanen må lages skriftlig og oppbevares for eventuelt tilsyn fra HMS-etatene.
Kontakt oss for å se om vi kan hjelpe deg.
HMS-økonomi - innføring, hefte
Vernerunden - gode tips fra medlemmene
Vi har spurt:
Hva er suksesskriteriene for en vellyket vernerunde? Hvordan har din virksomhet lykkes? Eller hvordan burde det være?
Her er de første 5 svarene. Du finner hele rapporten på medlemssidene.
"At alle får utale seg om de har noe som vi skal ta opp /se nærmere på og at de får tilbakemelding om hva som blir gjort i forhold til problemet."
"I forkant av vernerunden får vi utlevert et skjema der alle kan notere på om ting de mener bør forbedres /rettes på. Vi kan også komme med innspill / ønsker når som helst gjennom hele året. Vi har en veldig lydhør ledelse."
"At det er tid til å se på alle områdene og at avvik følges opp i etterkant"
"At alle blir spurt om alt er ok på arbeidsplassen inkludert renholdere."
"Lage en plan for hva man skal fokusere på før runden. Gå igjennom sjekklistene fra forrige runde. Gå runden med leder/HMS-K (evt. ha med en kollega) Snakk med ansatte på de forskjellige avdelinger. Oppsummeringsmøte etter runden. Legge inn avvik, og lage en handlingsplan. Skriv en kort rapport og end den til ledelsen/HMSK avdeling."
Mange verneombud hindres i sitt arbeid
I en undersøkelse som nylig ble foretatt av svensk LO, har man avdekket at 1 av 3 verneombud opplever å bli hindret i sitt arbeid gjennom utestengelse, mangel på informasjon, trakassering mm.
Ca. 6 prosent blir til og med utsatt for vold eller trusler.
Altfor mange verneombud hindres med andre ord i sitt arbeid. Det grunn til å tro at vi kan ha en del av de samme utfordringene her i landet.
For den det gjelder, for kolleger og for virksomheten er dette naturligvis alvorlig.
Vi må absolutt unngå at verneombudet blir syke og utstøtt pga. vervet. Det blir for dumt! Verneombudet skal varsle om arbeidsmiljøproblemer - vedkommende må ikke glemme seg selv!
Ledere; skjerp dere! Verneombudet er en super ressurs som man må ta godt vare på.
Les hele artikkelen fra Svensk LO her
Skal dere velge nytt verneombud?
Virksomheten velger verneombud blant virksomhetens arbeidstakere gjennom flertallsvalg. I forkant av valget må man altså ha funnet personer som ønsker å stille til valg. Hvordan man organiserer nominasjon og valg vil naturlig nok variere, men det er viktig at de som foreslås kjenner virksomheten og arbeidsforholdene godt, og naturligvis er motivert for oppgaven. At arbeidsgiver utpeker verneombud, noe vedkommende kan gjøre, er ofte en dårlig løsning. Involver heller de ansatte og forsøk å skape motivasjon rundt vervet.
Verneombudsfunksjonen
Her finner du en kort presentasjon om verneombudsrollen.
