Super User
Nattarbeid - hvordan påvirkes helse og sikkerhet?
Rundt 220 000, eller 9 prosent av yrkesaktive i Norge, jobber om natten (mellom klokken 22 og 06). Nattarbeid kan utgjøre en risiko i forhold til sikkerhet og helse. Vet virksomhetene nok om dette? Hvordan tilrettelegges det for denne type arbeidstidsordninger? Lær mer om temaet i vårt webinar der vi snakker med Dagfinn Matre, seniorforsker ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Logg deg inn på medlemssidene og se webinaret.
Ikke medlem? Registrer deg her
Risiko knyttet til skiftarbeid, nattarbeid og lang arbeidstid
Studier viser at skiftarbeid, nattarbeid og lang arbeidstid kan ha negative konsekvenser for helse og sikkerhet. Forskningen peker også på mulige tiltak som kan kompensere for dette. Stami - Statens Arbeidsmiljøinstitutt - som er en viktig aktør i arbeidstidforskningen har skrevet om temaet. Nedenfor finner du utdrag fra relevant artikkel av Dagfinn Matre, forsker i Stami.
Mer enn 600 000, eller 24 prosent av yrkesaktive i Norge, jobber utenom dagtid, inkludert skift eller turnus. Rundt 220 000, eller 9 prosent av yrkesaktive i Norge, jobber om natten (mellom klokken 22 og 06). (Kilde Stami)
HMS Norge tar opp temaet i nytt webinar, og der vi spesifikt ser på nattarbeid. Hva trenger verneombud, HMS-ansvarlig, AMU å kjenne til i forhold til dette, hvilken risiko kan det utgjøre, hva kan virksomheten gjøre av risikoreduserende tiltak? I studio: Dagfinn Matre i samtale med Christian H Rafn. Webinaret vil være tilgjengelig for HMS Norges medlemmer i februar 2020.
Skiftordninger
Skiftordning som roterer bakover vil gi større søvn- og døgnrytmeforstyrrelser enn en forover-roterende ordning. Eksempel på bakover-rotasjon er hvis et eller flere morgenskift etterfølges av nattskift, eller nattskift etterfølges av kveldsskift.
Risikoreduserende tiltak: Legge til rette for å kunne gjennomføre en forover-roterende skiftordning, der rekkefølgen på de ulike skift er slik: morgenskift, kveldsskift og nattskift.
Artikkelen påpeker også at en skiftordning som roterer langsomt (mange skift på rad av samme type) og inneholder nattskift, kan øke risikoen for søvn- og døgnrytmeforstyrrelser.
Risikoen for uheldige hendelser og arbeidsulykker øker med økende antall påfølgende skift, uavhengig av pauser og skiftlengde.
Risikoreduserende tiltak i forhold til dette, vil våre å legge til rette for hurtig rotasjon (helst ikke flere enn tre påfølgende skift av samme type), hvis ordningen inkluderer nattarbeid.
Tid på døgnet
Risikoen for uheldige hendelser og ulykker er lavest på dagskiftet, høyere på kveldsskift, og høyest på nattskift.
Tidlig morgenskift (med start før kl. 06), innebærer at kroppen må starte mens den ennå er i nattmodus. I tillegg resulterer det i færre søvntimer i løpet av døgnet, og øker risikoen for sikkerhets- og helsekonsekvenser.
Risikoen for en usunn livsstil øker ved nattarbeid.
Risikoreduserende tiltak: På nattskift anbefales det å unngå arbeid som er tungt fysisk eller psykisk, eller som er sikkerhetskritisk. Dette er særlig viktig for siste del av natten. Det anbefales å unngå morgenskift som starter tidligere enn kl. 07.
Hviletid mellom skift
Kort arbeidsfri periode mellom to påfølgende skift reduserer tiden til å hente seg inn og sove, og kan medføre søvnforstyrrelser og påfølgende sikkerhets- og helsekonsekvenser.
Risikoreduserende tiltak: Elleve timers arbeidsfri periode mellom to påfølgende skift tilrådes. Ta også hensyn til reisetid.
Les hele artikkelen her
https://stami.no/rad-om-arbeidstid-med-hensyn-til-helse-og-sikkerhet/
Muskel-skjelett-plager – fortsatt den største utfordringen
En ny rapport fra EU-OSHA (European Agency for Safety and Health at work) om arbeidsrelaterte muskel-skjelettsykdommer, viser at tre av fem ansatte klager over vondt i muskler og ledd. Det vanligste er ryggplager. Deretter kommer skuldre og nakke. De fleste har vondt flere steder.
Rapporten sier: «Eksponering for ergonomiske risikofaktorer er en av de viktigste risikofaktorer på arbeidsplassene i dag…. det bør legges særlig vekt på langtidsperspektivet». Den norske nettsiden www.noa.stami.no gir den beste oversikten over hva norske arbeidstakere er utsatt for av påkjenninger og hvordan det påvirker helsen. 37 % av norske arbeidstakere oppgir at de lider av ryggplager. Se for eksempel her for omfang av ryggplager.
Hvordan kartlegger dere muskel-skjelettplager på din arbeidsplass? Og hvordan følger dere det opp? Hva koster det din arbeidsplass at mange går og har det vondt på jobben?
Hør direktør Berit Bakke på NOA (Nasjonal Overvåking av Arbeidsmiljø og helse) snakke på HMS-tinget 25 mars: Hva plager oss mest på jobb, og hvor mye skyldes jobb?
HMS-Tinget 2020 - Hva er verneombudets viktigste roller?
På dette spørsmålet vil det nok være mange ulike svar, men ikke desto mindre har verneombudet fått et ganske klart mandat gjennom arbeidsmiljøloven. Poenget vil imidlertid være knyttet til hvordan regelverket i praksis blir oppfylt. Ulike arbeidsplasser krever ulike former for innsats fra verneombudenes side. Dette høres kanskje enkelt ut, men ikke desto mindre vet vi at med hurtige endringer i arbeidslivet, møter verneombudet stadig nye og ukjente utfordringer.
Dette tar vi opp og diskuterer under Verneombudets Dag.
Gå inn på HMS-Tinget 2020 og la oss møtes på Ullevål stadion 26. mars.
Webinar: Verneombudets undersøkelsesplikt
Verneombudet skal påse at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Hvor langt strekker undersøkelsesplikten seg?
I studio: Benedicte Hille og Kristian Foss Aalmo fra Advokatfirmaet Storeng, Beck og Due-Lund
Logg deg inn på medlemssidene for å se dette og mange andre aktuelle webinar.
Ikke medlem? Registrer deg her
Se webinar om nye varslingsregler
De nye varslingsreglene trer i kraft fra 1.1.2020. I den forbindelse har vi produsert et webinar der Kristian Foss Aalmo og Benedicte Hille fra Adokatfirmaet Storeng, Beck og Due-Lund forklarer hva disse innebærer for virksomheten og for vernetjenesten.
Logg deg inn på medlemssidende for å se webinaret.
Hvem kan varsle?
I dag er det arbeidstakere og innleid arbeidstaker som har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers eller innleierens virksomhet. Fra 1 januar 2020 vil det også inkludere:
• Elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål
• Vernepliktige
• Sivile tjenestepliktige og tjenestepliktige i sivilforsvaret
• Pasienter i helseinstitusjoner, attføringsinstitusjoner o.l.
• Personer som i opplæringsøyemed eller i forbindelse med arbeidsrettede tiltak utplasseres i virksomheter uten å være arbeidstakere
• Personer som uten å være arbeidstakere deltar i arbeidsmarkedstiltak
Arbeidsgiver har plikt til å følge opp
Tidligere var det ingen lovbestemmelse som ga en direkte regulering av arbeidsgivers plikt til å følge opp et varsel. Med den nye bestemmelsen i arbeidsmiljølovens § 2A-3 sier loven nå at: «Når det er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten, skal arbeidsgiver sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt.»
Med denne nye reguleringen får arbeidsgivere en helt annen klargjøring av hva man plikter å foreta seg når man mottar et varsel. Loven stiller nå eksplisitte krav om at at arbeidsgiver innen rimelig tid må sørge for å undersøke varselet.
Roller og utfordringer
Arbeidstagere har rett til å varsle og i noen tilfeller har de også plikt til å varsle. Etter arbeidsmiljøloven §2-3 (2) plikter alle arbeidstagere å varsle dersom en kollega blir diskriminert eller trakassert. Plikt til å varsle gjelder også forhold som kan medføre fare for liv og helse. Plikten til å varsle kan også ha bakgrunn i annet lovverk som helselovgiving og hvitvasking.
Digital varslingskanal
HMS Norge samarbeider med MittVarsel, en digital varslingskanal som tilrettelegger for varsling i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Nye varslingsregler fra 1. januar 2020
Webinar om varsling på arbeidsplassen. Hva innebærer disse for for virksomheten og for vernetjenesten?
I studio: Benedicte Hille og Kristian Foss Aalmo fra Advokatfirmaet Storeng, Beck og Due-Lund
Logg deg inn på medlemssidene for å se dette og mange andre aktuelle webinar.
Ikke medlem? Registrer deg her
Varsling på din arbeidsplass – en sjekkliste
Nye varslingsregler i arbeidsmiljøloven kapittel 2A trer i kraft 1. januar 2020. Hvordan har dere tilrettelagt for varsling i din virksomhet?
1. Har dere gode, omforente skriftlige varslingsrutiner?
2. Var alle relevante parter med på å utarbeide rutinene?
3. Har dere bestemt hvordan dere skal oppdatere og vedlikeholde rutinene og hvem som da skal være med?
4. Har dere mer enn én mottaker (kanal) av varsel?
5. Er det klart hvem som skal behandle varslene som kommer? (Ikke nødvendigvis samme som mottar varselet)
6. Er verneombudet/-ombudene med som varslingskanal?
7. Er det mulig å varsle anonymt? (anbefales som en mulighet)
8. Har dere et digitalt system for å sende inn og få behandlet varsler? (anbefales)
9. Har dere en mulighet(kanal) for bekymringsmeldinger, slik at man kan avklare om man har en sak for varsling eller kun en bekymring? Mange kvier seg for å varsle, men det kan være en lavere terskel for å drøfte bekymringer før man går til det skritt å varsle skriftlig. Verneombudet kan være en slik kanal. Tillitsvalgte en annen. En betrodd leder en tredje.
Hvorvidt man vil lykkes i skape en god kultur for varsling, vil avhenge av hvor langt virksomheten har kommet med å etablere gode skriftlige rutiner og om dere har etablert en ryddig praksis med mottak og oppfølging av varsler i forhold til regelverket.
Den avhenger også av arbeidsfordeling mellom ledelse, verneombud, tillitsvalgte.
HMS Norge bidrar gjerne til å finne gode løsninger for varsling i din virksomhet. Det trenger ikke å vær komplisert.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. så sender vi deg litt informasjon.
Varsling - hvem, hva og hvordan?
Bestemmelsene om varsling finner man i Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. De tre viktigste bestemmelsene er:
- Retten til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet.
- Vern mot gjengjeldelse mot arbeidstaker ved varsling.
- Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Rutinene skal inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, og beskrive en fremgangsmåte for for mottak, behandling og oppfølging varselet.
Noen fakta om varsling i dag
FAFO har skrevet en rapport som heter "Varsling i Norsk arbeidsliv 2018", (Fafo-rapport 2019:14. Sissel M Trygstad og Anne Mette Ødegård).
I rapporten finner vi en del interessante fakta om varsling i Norge i dag, bl.a.:
- De fleste har hørt om varslingsbestemmelsene, men 27 % sier de ikke kjenner til dem.
- Det er en klar økning i kjennskapet til varslingsbestemmelsene.
- 55 % sier de har skriftlige varslingsbestemmelser
- 36 prosent varer at tillitsvalgte, verneombud og ansatte ikke var med, eller at de ikke vet om disse var delaktige i prosessen.
Som vi ser er det mye bra, men fortsatt forbedringspotensial - langt fra alle er i mål.
Halvparten kjenner ikke til varslingsrutinene
HMS Norge spurte sine medlemmer om man opplevde at de ansatte kjente til rutinene. Her er svarfordelingen:
Hva varsles det om?
Det vanligste man varsler om er iflg. FAFO-rapporten:
Hjelper det å varsle?
Her er det utvilsomt et forbedringspotensial. Dette er svarene i FAFO sin undersøkelse:
Når man ikke varsler, hvorfor gjør man det ikke?
Det er et kjent faktum at mange kvier seg for å varsle pga. redselen for mulige negative konsekvenser.
Her er svarene i FAFO sin undersøkelse om varsling:
Hvem er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet?
Ledelsen ser ut til å være de som oftest utfører kritikkverdige handlinger. Her er svarene i FAFOs undersøkelse:
Nytt webinar om avvik. Lær hvordan Posten får det til
Nytt webinar om avvik
Posten Norge v, Jan Walter Fischer, forteller om virksomhetens skadeforebyggende arbeid.
Hvordan gjør de det? Hva er suksesskriteriene?
AKTUELT
KURS
FORUM
TJENESTER