Arbeidsmiljøloven bestemmer at medlemmer i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal ha samme type opplæring som verneombud. Dette gjelder både ledelse og arbeidstaker-representanter.
Men hvor mange er det egentlig som gjennomfører dette?
Og hvor hensiktsmessig er det at verneombud og AMU-medlemmer tar samme type kurs?
Og at opplæringen sjeldent er relatert til bransje?

Et eget kursopplegg for AMU?

Selv om det er lovpålagt, er det utvilsomt mange virksomheter som ser bort fra kravet om AMU-opplæringen. Dette gjelder kanskje spesielt medlemmer fra arbeidsgiversiden.
Hvorfor? Er det fordi kravene er for omfattende? Eller er det fordi virksomheten ikke ser nytten i et oppegående AMU. Når det kommer nye medlemmer inn i AMU, hvilken opplæring får de?
AMU trenger kunnskap som støtter medlemmene i deres rolle. Opplæringstilbud, såkalte 40-timers kurs - og som gis gjennom kombinerte VO/AMU-kurs tilfredsstiller sjeldent dette.
AMU trenger egentlig et eget kursopplegg.

Hvordan burde opplæring for AMU være? Her er et forslag:

• Kunnskap om HMS-systemet, arbeidsmiljøfaktorene - både fysiske og psykososiale - samt sykefraværsarbeid må selvsagt med
• I tillegg er det nødvendig å få opplæring om AMUs mandat og hvordan utvalget skal fungere som dialogarena og i forhold til resten av virksomheten.
• De nye kravene til varsling av kritikkverdige forhold må også med.
• IA-arbeidet er også viktig del av opplæringen (IA-avtalen nevner ikke AMU med ett ord, men det er klart at IA-arbeidet må forankres i AMU's arbeid)
• Sist, men ikke minst: Utvalgets medlemmer må få forståelse av den økonomiske biten av HMS og at man faktisk kan regne på nytten av å gjennomføre tiltak, og se klarere kostnadene ved dårlig HMS (skader, sykefravær og syke-nærvær).
Som utvalg må man kunne gi råd og beslutte ut fra konkrete fakta, ikke løse antakelser.

AMU-forum, en ressurs for arbeidsmiljøutvalget

AMU-forum gir utvalget følgende:

• Tilgang til egne medlemssider
• Informasjon gjennom nyhetsbrev
• Tilgang til kurs for AMU-medlemmer:
  - Grunnkurs ("40-timers kurs") og
  - Gjennomgang av AMUs sin rolle og oppgaver.
  - Support på telefon.
  
  

HMS Norge arrangerer også den årlige AMU-dagen i forbindelse med HMS-Tinget.

Ta gjerne kontakt for mer informasjon om AMU-forum, eller våre øvrige tjenester.

Mange virksomheter sliter med å implementere arbeidsmiljølovens varslingsregler på en god måte.
HMS Norge tilbyr løsningen MittVarsel, en digital kanal for varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
MittVarsel gjør det enkelt å etterleve bestemmelsene om varsling i din virksomhet. MittVarsel er utviklet og eies av Digitaliq AS.

Les om varslingsreglene og om MittVarsel nedenfor. 

Arbeidsmiljølovens varslingsregler - Hva er nytt?

Varslingsreglene av 1. januar 2020 konkretiserer i mye større grade enn tidligere hva som ligger i begrepet kritikkverdige forhold.
Det stilles også strengere krav til arbeidsgiver i forhold til å følge opp og å verne den ansatte. Arbeidstaker får på sin side en utvidet rett til erstatning på objektivt grunnlag.

Varslingsreglene, krav til arbeidsgiver

Arbeidstilsynet skriver:

Arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette for varsling, utarbeide rutiner for varsling og håndtere varsling.
Arbeidsgiver har også ansvar for å verne varslerens identitet og sørge for at varsleren og den det varsles om har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Når arbeidsgiver mottar et varsel og skal håndtere dette, har han eller hun plikt til å

• undersøke og vurdere habiliteten til dem som behandler varselet
• sikre konfidensialitet og taushetsplikt i prosessen
• ivareta prinsippet om kontradiksjon (retten til å presentere sin side av saken)

Arbeidsmiljøloven verner den ansatte

Det skal være trygt å varsle. En arbeidstaker som varsler om kritikkverdige forhold gis i loven et vern mot gjengjeldelse. Dette innebærer et klart forbud mot at den som varsler møtes med negative reaksjoner fra arbeidsgiver.

Varsling og GDPR

Personvern er et viktig aspekt i forhold til varsling. Hvordan håndteres informasjonen som kommer frem gjennom varselet?

Virksomheten må derfor ha gode rutiner som også tar hensyn til personvernet (GDPR). 
Det er viktig at både varsleren og den varselet gjelder blir ivaretatt i forhold til personvern.

MittVarsel legger til rette for 100% compliancy

MittVarsel er en digital varslingskanal som sikrer at:

- Virksomheten får på plass et system i henhold til krav i arbeidsmiljøloven § 2 A
- Det kan varsles anonymt
- Det skapes orden og ryddighet i innkomne varslingssaker og tilhørende dokumenter.
- Personvern er ivaretatt (GDPR)
- Dialog mellom varsler og saksbehandler kan skje anonymt gjennom kryptert chat-felt
Løsningen passer for alle typer virksomheter, både når det gjelder størrelse og bransje, og er dessuten tilgjengelig på flere språk.

Kontakt oss for mer informasjon om MittVarsel

Medlemmer i arbeidsmiljøutvalget er pålagt å gjennomføre opplæring, tilsvarende kravene for verneombud. Dette gjelder naturligvis uavhengig av om man representerer arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden. Ikke alle virksomheter har dette på plass.

Kravene fremgår av Arbeidsmiljølovens § 7-4 og Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3.18. Opplæringene skal i utgangspunktet ha en varighet på 40 timer, men om bransjens forhold tilsier det kan partene avtale en kortere opplæring. Opplæringen skal gjennomføres så snart som mulig etter at man er valgt/pekt ut.

Det er ingen tvil om at dagens opplæringstilbud for Arbeidsmiljøutvalg er lite tilpasset kunnskapsbehovet for utvalgsmedlemmene. Et klassisk verneombudskurs (HMS grunnkurs) vil ikke gi tilstrekkelig informasjon om utvalgets arbeid og suksesskriterier. Det er derfor det er så viktig med et eget kursopplegg for AMU-medlemmene, og en riktig oppfølging av utvalgets arbeid.

HMS Norge har utarbeidet et eget nettbasert kursopplegg for AMU, som tar hensyn til dette. Kurset gir kunnskap om utvalgets mandat og rolle, hvordan man driver sakene frem, hvordan man gjennomfører god møter etc., i tillegg til de ulike arbeidsmiljøutfordringer, risiko og HMS-systemet.

Kurset gir bl.a. kunnskap om

• utvalgets oppgaver, mandat og spesielle rolle i HMS-arbeidet

• hvordan man driver sakene frem

• hvordan man gjennomfører gode møter

• innføring i ulike arbeidsmiljøutfordringer

• risikokartlegging og bruk av HMS-systemet

• mm

Kurset er pedagogisk og levende bygget opp med  oppgaver og tester, samt videoer og samtale med Arne Bernhardsen, forfatter av boken «Arbeidsmiljøutvalget». 

Du finner mer informasjon om kurset her

HMS Norge ønsker i tiden fremover å rette økt fokus på AMU, gjennom www.amuportalen.no og den årlige konferansen «AMU-dagen». Vi vil tilby målrettede kurs, informasjon og verktøy for utvalget. For at arbeidsmiljøutvalget har en særdeles viktig rolle i virksomheten er det liten tvil om. Det skal fungere både som en motor og kompasset i arbeidet for et godt arbeidsmiljø.

I utgangspunktet er arbeid sunt og helsefremmende. Men noen ganger er det motsatt; det kan føre til skader, uhelse og død. Hva koster arbeidsrelatert sykdom og ulykker? Og hvor lønnsomme kan HMS-tiltakene være?

Europeisk studie
European Agency for Safety and Health at Work (EU OSHA) har nettopp kommet med en ny rapport 1) Den viser at det er over 3000 dødsfall på jobb og 2, 4 millioner skader som fører til fravær på over 4 dager per år i EU-området. Dette koster det europeiske samfunnet 1,5 - 2 % av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Norsk rapport
Arbeidstilsynet i Norge fikk utarbeidet en lignende rapport for et par år siden 2). Den anslår det årlige tapet for Norge på ca. 30 milliarder kroner, knyttet til arbeidsrelaterte skader og sykdom. 30 milliarder tilsvarer litt under 1 % av nasjonalproduktet (som er ca 3.900 milliarder).

Gode ordninger i Norge
I Norge har vi et helsevesen som i stor grad er gratis å bruke for den som er syk. I mange andre land må arbeidstaker og arbeidsgiver i stor grad betale lege- og sykehusregningene selv. Dessuten får arbeidsgiver refundert lønnskostnadene for inntil 6 G (folketrygdens grunnbeløp) etter 16 kalenderdagers sykefravær. Det gjør byrden mindre for arbeidsgiver, og desto større for samfunnet.

1 % lite?
1 % kan høres lite ut, men ser vi på virksomhetene, og ikke på samfunnet som helhet, må vi ikke bare regne inn produktivitetstap for sykefravær men også for sykenærvær (er på jobb, men er ikke helt frisk). Studier viser at kostnadene for sykenærvær er minst like store som for sykefravær. Produktivitetstapene og ulykkeskostnadene for skader er dessuten ikke lett å beregne for samfunnsøkonomene. De må beregnes på virksomhetsnivå.

Hvordan få gjennomslag for HMS-tiltak?
Vår erfaring er at HMS og vernetjeneste noen ganger har problemer med å få gjennomslag for HMS tiltak. Det er «dyrt» og det sees på som en «kostnad». I realiteten er det ofte omvendt; det er en lønnsom investering. Internasjonale studier viser at om du bruker 1 kr til forebygging, så får du 2,20 kr igjen, dvs en lønnsomhet på 120%. Hvor mange andre investeringer gir 120% avkastning?

Ikke så vanskelig å regne på
Det er fullt mulig å regne på lønnsomheten av HMS-tiltak. Man bruker kost-nytte analyser, som egentlig ikke er så vanskelige. Det er bare det at vi i Norge ser på HMS som en juridisk plikt og en etisk plikt. Men husk at det også er en økonomisk mulighet. HMS Norge har nå utarbeidet tre kalkulatorer som kan benyttes:

1) Sykefraværskalkulator
2) Lønnsomhet ved forebygging av skader og ulykker
3) Kostnader ved skader og ulykker

PS, vi selger også boken «HMS = økonomi, verdien av å forebygge», som er skrevet av Christian H. Rafn hos vår samarbeidspartner Sunne organisasjoner as.

Snakk med oss om du skulle være interessert. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sykenærvær betyr at man går på jobb, til tross for at man ikke er helt frisk. Det er et stort problem i Norge, men går ofte under radaren for vernetjenesten. 

En undersøkelse som HMS Norge nylig har gjort i samarbeid med Sunne organisasjoner as, viser at mer enn 2 av 3 av de spurte har gått på jobben med plager siste 3 mnd. 1 av 5 går med plager halvparten eller hele tiden. Av de som har plager, mener over 2 av 3 at plagene helt eller delvis skyldes jobben. 

De vanligste plagene er, ikke overraskende, vondt i rygg og nakke, dvs muskel-skjelettplager. Deretter kommer allergier, hodepine, magesmerter og generell opplevelse av energimangel og tretthet.

Faktisk så viser internasjonale undersøkelser at produktivitetstapet pga sykenærvær ofte er større enn det man har for sykefravær. I Norge er gjennomsnittlig sykefravær ca. 6,5 %. I tillegg til sykefraværet kan man altså regne med et tilsvarende tap p.g.a av at mange er på jobb med større eller mindre plager.

Les hele artikkelen på www.hmsnorge.no, medlemssidene.

Hva gjør vernetjenesten?
De vanlige medarbeiderundersøkelsene fanger sjelden opp forhold som gjelder helse. Medarbeidersamtalene handler også sjelden om mer eller mindre skjulte helseproblemer. Noen ganger fanger Bedriftshelsetjenesten det opp. Det bør de i alle fall. Hvordan kartlegger dere sykenærvær i egen virksomhet? Hva gjør dere for å bøte på problemet? Selv om årsaken til plagene ikke ligger i forhold på jobb (for eksempel ved migrene, allergier med mer), så er det ofte mye som kan gjøres for at medarbeidere kan trives bedre og kanskje også gjøre en bedre innsats. Det er ditt ansvar å passe på at sykenærvær blir kartlagt og fulgt opp på en god måte.

Trenger du hjelp til kartleggingen, har vi spørsmålene du kan bruke. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.