Portrett-intervju med tidligere koordinerende hovedverneombud i Bærum kommune, Guro Skåre-Jullum, nå en ressurspersoner for HMS Norge og deg som medlem. Hun forteller om sin bakgrunn og erfaringer, samt ulike betraktninger rundt verneombudsrollen.

Guro Skåre-Jullum har en solid bakgrunn som bl.a. koordinerende hovedverneombud i Bærum kommune. Hun har også jobbet i bedriftshelsetjenesten med kursing og systematisk HMS-arbeid.

Sammen med Guro skal vi jobbe for å gjøre våre tjenester enda bedre, slik at du som verneombud, HMS-ansvarlig eller AMU-medlem får den kompetansen du trenger i ditt arbeid. For kompetanse er viktig! Ikke bare det du får gjennom grunnopplæringen, men i enda større grad det du lærer deg underveis i ditt arbeid. Derfor er du medlem av forumet, og med Guro med på laget, vil dette gi et enda bedre tilbud.

Guro svarer på dine spørsmål om verneombudsrollen eller HMS, og du vil få gode tips gjennom artikler og nyhetsbrev. Guro kan også kunne bidra gjennom bedriftsinterne kurs (også digital) og rådgivning.

Guro, hva synes du er verneombudets aller viktigste rolle?
Den viktigste funksjonen til et godt verneombud er å ta med seg de ansattes erfaringer og være en god ballspiller med lederen i HMS-arbeidet. Lederen har ansvaret for at driften er i tråd med regelverket, til alles beste. Verneombudet skal sitte på lederens skulder og passe på. Arbeidsmiljøloven er en erfaringsbasert lov som har til formål å få best mulig resultat for både driften og de ansatte, sånn at de holder lenge. I mange bedrifter vil verneombudets viktigste oppgave være å hjelpe lederen til å benytte sine ansatte på en smart og bærekraftig måte, i henhold til arbeidsmiljøloven. Disse verneombudene trenger virkelig all hjelp og støtte. I andre bedrifter blir verneombudets viktigste rolle å minne lederne på hvilken kompetanse de ansatte virkelig har, og se til at den blir brukt, slik Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften sier. Da blir alle fornøyd.

Hvilke dilemmaer har du erfart som de vanskeligste for et verneombud?
Ledere har en vanskelig jobb og et veldig stort ansvar. Ingen er helt håpløse og ingen er uoverkommelig gode. Alle ledere gjør egentlig så godt de kan i den situasjonen de befinner seg i, og verneombudet skal derfor være en både en tålmodig watchdog som utvikler HMS-ledelsen over tid. På den andre siden skal de forstå når nok er nok og når rovdriften på de ansatte går ut over deres helse. Da skal et godt verneombud sette foten ned og legge tålmodigheten til side. Dette kan kreve kløkt men kanskje særlig kunnskap. Man må være utålmodig tålmodig. Det er i min erfaring det aller vanskeligste.

Hvordan ser du for deg verneombudet i årene fremover – blir det fortsatt en viktig rolle? Blir den annerledes?
Vernetjenestens rolle blir viktigere i en økonomi som blir mer og mer omskiftelig. Teknologien forandrer seg raskt og måter å arbeide på likeså. Hvis vi klarer omstillingsdansen, blir det en vinn-vinn-situasjon for alle. Uten et verneombud som passer på at prosessen er gode og kunnskapen til de ansatte blir brukt, blir det som å bygge et hus delvis i blinde. Det blir trekkfullt og dårlig. Bedrifter uten forståelse for HMS-ledelse tror jeg med tiden ikke vil klare alle omstillingene. Bedrifter som forstår hvor smart og viktig HMS-ledelse er, vil klare seg mye bedre. Og i disse bedriftene er verneombudet en skattet deltaker.

Vi gjennomfører bedriftsinterne kurs for verneombud, arbeidsmiljøutvalg og ledere. Vi ser frem til å høre fra deg.

Tungt arbeid - Hvordan jobbe på en riktig måte og forebygge skader? Hvordan organisere arbeidet og sørge for god opplæring?

Vi har besøkt en av Veidekkes byggeplasser der vi treffer Robin Bærem, Thomas Nærheim og fysioterapeut Tone Grændsen. 

Hva nå? Hva har Covid-19 lært oss om risikotenking?

Det som blir stående som det helt vesentligste er vel at «føre varprinsippet» får en helt ny betydning.
Dette gjelder hver enkelt av oss, den enkelte arbeidsplass og samfunnet som helhet. Dette er alvor i den betydning at hverdagen vil endre seg på ulike måter.
Covid-19 dør ut etter hvert, men risikofaktorer av ulike typer forsvinner ikke, og derfor må vi være bevisste i spørsmålet om hvordan vi best skal kunne forsvare oss.
Men la det i denne omgang dreie seg om de risikoforhold som en virksomhet kan stå overfor.

3 innsatsområder

1. Hva kan skje?
For å kunne svare på dette, kreves en inngående gjennomgang av virksomhetens driftsforhold. Her må det vurderes både ut fra de faktiske og kjente risikoområder, samtidig som man lar fantasien få fritt spillerom. I alt for mange saker hører man: «Vi kunne ikke tro at dette kunne skje hos oss». Da har man ikke tenkt, og i mange tilfelle med dramatiske følger. I denne prosessen bør alle komme til ordet.

2. Hva kan konsekvensene bli?
Det er helt nødvendig å danne et bilde av de konsekvensene som kan oppstå etter at en uønsket hendelse har funnet sted. Konsekvenser kan være både det rent økonomiske og det menneskelige. For å holde seg til «føre var» prinsippet, bør man se på konsekvenser ut fra worst cace.

3. Hva kan man gjøre?
Det koker ned til to konkrete forsvarsstrategier:
• Først må man finne frem til de muligheter som ligger i ren forebygging. Er det mulig å eliminere eller redusere noe av risikoområdet?
• Deretter sitter man igjen med den delen av risikobildet man må akseptere. Med dette som utgangspunkt må det legges en plan for hvordan man kan redusere konsekvensene som måtte oppstå. Det er som regel for sent å igangsette dette arbeidet etter at en hendelse har inntruffet. Det kan være helt avgjørende å ha tenkt gjennom hvordan konsekvenser kan utvikle seg, og hvordan disse skal håndteres.

Kontinerlig prosess

Risikovurdering er ikke noe man gjør en gang, for så å legge det i en skuff. Det er en kontinuerlig prosess, hvor man hele tiden må fange opp endringer som oppstår, enten det er i egen virksomhet, innen bransjen eller i samfunnet. Da er det helt nødvendig at den samlede vernetjenesten, ved verneombud, HMS ansvarlig, arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste, kommer sterkere på banen enn forholdet stort sett er tilfelle i dag.
Det er avgjørende at denne gruppen tilføres oppdatert kunnskap, at de har bransjerettet møteplass og at de formidler sine kunnskaper innad i virksomheten, både til ledelse og ansatte som helhet. 

"involver vernetjenesten og evt. andre ansattrepresentanter både i selve kartleggingene og i de tiltakene som settes i verk
for å ivareta arbeidsmiljøet på best mulig måte."

Hva skjer om verneombud eller AMU-representanter er permittert? Hvordan opprettholde en god vernetjeneste?
HMS Norge har diskutert spørsmålet med våre juridiske samarbeidspartnere (SBDL og Simployer) og spørsmålene kan oppsummeres som følger:

Arbeidsforholdet består

Det finnes ingen absolutte regler om vernetjenestens rolle i perioder der disse blir permittert. Permittering er ikke et virkemiddel som medfører at arbeidsforholdet opphører. Siden arbeidsforholdet består - med rett og plikt for arbeidstaker til å komme tilbake på jobb når permitteringen er over - vil rollen som verneombud, amu-medlem og HVO være i behold.
Hvilken aktivitet det skal være, og om eventuelle vara skal ivareta noen av oppgavene til de som er valgt i permitteringsperioden, må de enkelte virksomhetene vurdere helt konkret. Det vil i hovedsak kun være en utfordring hvis verneombudet/AMU-repr. er permittert på fulltid. Om de er delvis permittert, anser vi det som helt naturlig at vernetjenestens rolle opprettholdes også i permitteringsperioden. 

Gjør nødvendige kartlegginger og tiltak

Ved opprettholdelse av normal drift i deler av virksomheten, og spesielt i forbindelse med alle "unormale" driftsforhold som følge av koronapandemien, vil en velfungerende vernetjeneste være viktig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i nåværende situasjon, samt for motivasjon, pågangsmot og eierskap til gjenoppbyggingen i en ny normalsituasjon.

Vi anbefaler derfor virksomhetene som en del av de kartleggingene og risikovurderingene de gjør, å involvere vernetjenesten (og evt. andre ansattrepresentanter) både i selve kartleggingene og i de tiltakene som settes i verk for å ivareta arbeidsmiljøet på best mulig måte. I dette ligger også å planlegge om / hvordan vernetjenestens arbeid kan opprettholdes, herunder om AMU kan gjøre sitt arbeid, hvordan verneombud kan følge opp medarbeideres arbeidssituasjon og støtte lederne i en svært utfordrende periode. 
Vi minner i denne forbindelse om at verneombud skal ha "full oversikt" over sitt verneområde. Kravet gjelder både i forhold til det fysiske området - arbeidsplassen- , men også i tid. For den tiden et verneombud ikke er på jobb, bør man finne en alternativ løsning. Kanskje kan en kollega bistå i den tiden verneombudet ikke er på plass? (Krav til vara gjelder kun for hovedverneombud og AMU, ikke ordinære verneombud).

Det er fullt mulig å kalle både verneombud og AMU-representnter tilbake for å jobbe selv korte perioder uten å avbryte permitteringsperioden, men det må jo i så fall gjøres på en slik måte at arbeidet som da gjøres har en reell effekt.

Kort oppsummert

Det er ikke naturlig at man "mister" rollene sine, nettopp fordi permittering er en midlertidig løsning, og at virksomhetene må vurdere risiko og hva som er praktisk mulig å gjennomføre av vernetjenestens arbeid.