Accessibility Tools

Super User

Super User

 

"involver vernetjenesten og evt. andre ansattrepresentanter både i selve kartleggingene og i de tiltakene som settes i verk
for å ivareta arbeidsmiljøet på best mulig måte."

 

Opera Fritid AdobeStock 221860654 web

 

Hva skjer om verneombud eller AMU-representanter er permittert? Hvordan opprettholde en god vernetjeneste?
HMS Norge har diskutert spørsmålet med våre juridiske samarbeidspartnere (SBDL og Simployer) og spørsmålene kan oppsummeres som følger:

Arbeidsforholdet består

Det finnes ingen absolutte regler om vernetjenestens rolle i perioder der disse blir permittert. Permittering er ikke et virkemiddel som medfører at arbeidsforholdet opphører. Siden arbeidsforholdet består - med rett og plikt for arbeidstaker til å komme tilbake på jobb når permitteringen er over - vil rollen som verneombud, amu-medlem og HVO være i behold.
Hvilken aktivitet det skal være, og om eventuelle vara skal ivareta noen av oppgavene til de som er valgt i permitteringsperioden, må de enkelte virksomhetene vurdere helt konkret. Det vil i hovedsak kun være en utfordring hvis verneombudet/AMU-repr. er permittert på fulltid. Om de er delvis permittert, anser vi det som helt naturlig at vernetjenestens rolle opprettholdes også i permitteringsperioden. 

Gjør nødvendige kartlegginger og tiltak

Ved opprettholdelse av normal drift i deler av virksomheten, og spesielt i forbindelse med alle "unormale" driftsforhold som følge av koronapandemien, vil en velfungerende vernetjeneste være viktig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i nåværende situasjon, samt for motivasjon, pågangsmot og eierskap til gjenoppbyggingen i en ny normalsituasjon.

Vi anbefaler derfor virksomhetene som en del av de kartleggingene og risikovurderingene de gjør, å involvere vernetjenesten (og evt. andre ansattrepresentanter) både i selve kartleggingene og i de tiltakene som settes i verk for å ivareta arbeidsmiljøet på best mulig måte. I dette ligger også å planlegge om / hvordan vernetjenestens arbeid kan opprettholdes, herunder om AMU kan gjøre sitt arbeid, hvordan verneombud kan følge opp medarbeideres arbeidssituasjon og støtte lederne i en svært utfordrende periode. 
Vi minner i denne forbindelse om at verneombud skal ha "full oversikt" over sitt verneområde. Kravet gjelder både i forhold til det fysiske området - arbeidsplassen- , men også i tid. For den tiden et verneombud ikke er på jobb, bør man finne en alternativ løsning. Kanskje kan en kollega bistå i den tiden verneombudet ikke er på plass? (Krav til vara gjelder kun for hovedverneombud og AMU, ikke ordinære verneombud).

Det er fullt mulig å kalle både verneombud og AMU-representnter tilbake for å jobbe selv korte perioder uten å avbryte permitteringsperioden, men det må jo i så fall gjøres på en slik måte at arbeidet som da gjøres har en reell effekt.

Kort oppsummert

Det er ikke naturlig at man "mister" rollene sine, nettopp fordi permittering er en midlertidig løsning, og at virksomhetene må vurdere risiko og hva som er praktisk mulig å gjennomføre av vernetjenestens arbeid.

søndag, 10 mai 2020 11:44

Vi sitter oss syke

Det er ikke bare på ski vi nordmenn er best. Vi er også i verdenstoppen når det kommer til stillesitting. Vi sitter mest i hele Norden og ligger på en solid 4. plass i verden. Vi sitter på jobben, og vi sitter hjemme. «Sitting is the new smoking” heter det. Hva gjør vi?

Den nye risikoen

European Agency for Safety and health at work (EU – OSHA) kom nylig ut med en rapport over nye risikofaktorer på jobb. De tre viktigste risikofaktorene var:
1) Repetitive arm og håndbevegelser
2) Vanskelige kunder, pasienter, elever
3) Vedvarende stillesitting
Alle faktorene er i rask økning, men vedvarende stillesitting øker mest.

Arbeidsplassen må ta ansvar

Helsedirektoratet skriver på sine sider «Det ligger viktige helsemessige begrunnelser for at arbeidsplasser bør ta et større ansvar for å redusere lengre perioder av stillesitting. Arbeidsplassen er en viktig arena for å fremme fysisk aktivitet og helse for arbeidstakere, også blant de som er lite aktive. Det bør gjøres en innsats for å inkludere utsatte grupper». 
Iflg Arbeidsmiljøloven § 3-1 skal arbeidsgiver «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen». 

Verneombud og Arbeidsmiljøutvalget må ta ansvar

Verneombud og Arbeidsmiljøutvalg har plikt og rett til å sikre at arbeidsgiver kartlegger risiko på arbeidsplassen. (Jfr Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, § 7.1) Kartlegger dere utfordringene ved stillesitting på din arbeidsplass? Gjør dere noe med det?

Hvordan kartlegge?

Kartlegging kan gjøres ved spørreskjemaer, individuelle samtale eller som tema i en gruppesamtale. Eller en kombinasjon. Ofte er det greit med en spørreundersøkelse først. Gjerne som del av en vanlig arbeidsmiljøundersøkelse. Har dere bedriftshelsetjeneste, så bruk gjerne den.

Objektive og subjektive forhold

Du kan spørre om objektive forhold, som hvor lenge de sitter i ett strekk, og totalt i løpet av dagen, hvor ofte og hvor lange pauser de tar, og om de er fornøyd med den fysiske arbeidsplassen, stol og bord osv. Og du kan spørre i hvilken grad og hvordan de får litt mosjon i løpet av arbeidsdagen. (Gå i trapper, kort tur i lunsjen. for eksempel)
Du kan også spørre om subjektive forhold som i hvilken grad de har plager og hvor, og om det blir verre ut over dagen. Og om det har blitt verre/bedre over årene. Først når du vet hvordan de ansatte har det, er det riktig å sette inn eventuelle tiltak.

Den ultimate kontorarbeidsplassen finnes ikke

Det er viktig med en ergonomisk god stol og en god pult. Men man må ikke tro at med den perfekte stol, og hev/senkepult, så blir alt bra. Det skal litt mer til.

Fysisk aktivitet er mye av løsningen

Ifølge Arbeidsmiljølovens paragraf § 3-4, skal arbeidsgivere vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet på arbeidsplassen. Her er noen tips:

1. Gåmøter
De fleste har vel opplevd lange og ineffektive møter. Det sliter på kroppen og kan være demotiverende. Gåmøter er enkelt, tilgjengelig og gjør faktisk møtene mer effektive. I tillegg får du en gyllen anledning til å nyte frisk luft. Du tenker bedre og annerledes når du går. Vil du gå med en coach er det også mulig. Da vår du virkelig tenkt nytt.

2. Utnytt reiseveien
Bruk kroppen til både sport og tranSPORT. Utnytt reiseveien til jobb eller andre steder du skal. Det går mest sannsynlig raskere å sykle eller gå enn du tror. Stadig flere tar sykkelen i bruk til jobben. Sykle-til-jobben-aksjoner kan skape en trend og vennskapelig konkurranse. Husk gode muligheter for å parkere sykkelen på jobben. Eller parker bilen lenger unna arbeidsplassen enn du vanligvis pleier, eller hopp av buss-stoppet før du kommer frem. Sammenlagt utgjør det mange skritt og kalorier i løpet av året!

sykle jobb web

3. Ta trappa
Velg trappa fremfor heisen. Ta gjerne to trinn av gangen, slik at musklene og hjertet må jobbe litt hardere. Syns du syvende etasje blir for mye på morgenkvisten, er det bare å ta heisen til 3 etasje og gå derfra. Det er viktig å få litt trim PÅ jobben, ikke bare ETTER jobben. Det hjelper for både blodomløp og stive muskler. Der og da.

4. Stå på jobb
Det er sunt å stå i perioder på jobben. Når man står, aktiverer man enzymene som er ansvarlig for forbrenningen. I tillegg er det med på å avlaste og minimere sittetiden i løpet av dagen. Prøv å stå de siste 20 minuttene av arbeidsdagen, og de første 20. Da står pulten klar når du kommer på morgenen.
Forby møter med KUN sitting! Stå eller gå alltid minst 5 minutter av møtet

5. Energipauser og andre pauser
Ta pause hver time, om du kan. 5-10 minutter er nok. Gjør noe annet. Snakk med en kollega. Stikk en kort tur ut. Ikke glem mikropausene. Ett minutt borte fra pulten. Strekk på deg.
Aktivitet er morsommere sammen med andre. Gå raskt opp og ned trappen, eller ta noen knebøy. Her er det kun kreativiteten som setter grenser!

6. Kontoryoga
Har du forsøkt en kontoryoga? Du finner mange gode forslag på nettet. Du trenger ikke være myk. Du gjør øvelsen stående eller sittende, uten å legge deg ned på gulvet. Enkelt og effektivt. 5 minutter et par ganger i løpet av dagen gjør en stor forskjell.

7. Trening i arbeidstiden
Mange praktiserer trening i arbeidstiden. Det kan høres råflott ut, men forskning viser at du ofte får mer igjen i form av økt produktivitet (og velvære, selvsagt) enn du tror. En studie ved Universitetet i Stockholm viser at de som trener, for eksempel en halvtime i løpet av arbeidsdagen er like produktive, eller mer, som da de jobbet hele dagen. I studien økte produktiviteten til de som trente, samtidig som sykefraværet ble redusert med 22% i løpet av et år.
Å skape rom og mulighet for å trene på jobb betyr ikke nødvendigvis å hente inn tredemøller og treningsapparater: Det kan gjøres mye enklere og billigere enn dette. Tenk forbi det tradisjonelle, som tredemøller, treningssykler og dumbbells og velg utstyr som kan brukes til flere forskjellige ting. Hoppetau, kettlebells, treningsstrikk og trx-slynger er eksempler på utstyr som kan brukes til flere ting, uten å ta opp mye plass. Du MÅ ikke ha en instruktør, selv om det kan være inspirerende for mange.

8. Bedriftsidrett
Bedriftsidretten har lange tradisjoner i Norge. De fleste idretter er en form for lagspill eller trening sammen. Det motiverer og inspirerer til økt innsats og glede. Har dere et bedriftsidrettslag på jobben? Bruk det aktivt! Vil du ha ideer til hva du kan gjøre? Sjekk ut Aktiv bedrift. De har aktiviteter og støtte til det meste.

9. Noen tips fra Helsedirektoratet
- Reis deg når du får en telefon, gå litt rundt i rommet under samtalen.
- Reis deg når en kollega stikker hodet inn og begynner å snakke med deg.
- Ha alarm på for å ikke bli sittende uten avbrekk, ca hver time eller kortere mellomrom.
- Ha kontorsaker du bruker ofte i hylla bak deg slik at du må reise deg for å hente dem.
- Få kollegene dine med på ”jobbstrekk”: alle reiser seg og strekker og tøyer og beveger seg.
- Drikk mer vann. Reis deg og gå for å hente vann.

Enda flere tips på nett

AJ produkter har, sammen med Osteopat Nemus, Jan-Andreas Fosnæs, satt sammen mange fine råd til hva du kan gjøre for å hindre vonde og stive muskler og ledd. Klikk HER for mer.

Kort oppsummert

1. Stillesitting er en stor helseutfordring for kontorarbeidere i Norge. Det fører til plager, sykefravær og redusert produktivitet (sykenærvær)
2. God ergonomi på pult og stol er avgjørende
3. Pauser er viktig
4. Mosjon, trening, yoga, både i arbeidstiden og etter arbeid er avgjørende
5. Gevinsten er økt velvære og økt produktivitet
6. Verneombud og Arbeidsmiljøutvalget har et viktig ansvar her. Det skal kartlegges, og ikke minst: følges opp! Ledelsen har hovedansvaret for å sikre at noe skjer.
Lykke til!

Tydelighet og avgrensning henger sammen. Dette gjelder spesielt når ansvarsområdet er så bredt som i verneombudrollen. Bruk tid på å avgrense det som skal gjøres i samsvar med de andre i bedriften. Bli enige om hvor mye tid, innsats og ressurser som skal brukes og hvilke prioriteringer som gjelder. Snakk presist og konkret. Ikke pakk inn ting, ha heller fokus på positive ord.

 

Skrevet av Grethe Holtan, Sinius AS, 20. april 2020

 

-Hvor mye kan vi egentlig forvente av verneombudene våre? De skal i følge Arbeidsmiljøloven ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet og samarbeide med ledelsen. Det er lett å forvente at de også skal være eksperter innen kommunikasjon, mellommenneskelige forhold og balansekunst. Det handler egentlig om forventninger, avgrensning, tydelighet og evne til å ta inn og videreformidle informasjon. Bli med videre så ser vi mer på hvordan vi kan gjøre dette i praksis.

I det øyeblikket du har tatt imot fullmakten fra kollegene dine om å bli verneombud, endres forventningene seg til deg. Forventninger er tiltro til at du skal utføre jobben i tråd med loven og følge gjeldende sosiale normer. Forventninger er subjektive og kan variere fra person til person. De kan også være ubevisste, det vil si at man ikke vet eller kan forklare hva man forventer. Det er når utfordringene kommer og kryss-forventninger oppstår, at det blir tydelig hva som egentlig forventes av et verneombud.

Det er derfor viktig på et tidlig tidspunkt å ta initiativ til forventningavklaring både i forhold til kolleger og ledelse. Vær også tydelig på hva de kan forvente av deg og sørg for at de forstår at du gjør en «tilleggsjobb» til den vanlige jobben din. Lag en plan over oppgavene som skal gjøres og vær tydelig på når og hvordan de skal utføres.

Grethe Holtan

«Tydelighet og avgrensning henger sammen»

Tydelighet og avgrensning henger sammen. Dette gjelder spesielt når ansvarsområdet er så bredt som i verneombudrollen. Bruk tid på å avgrense det som skal gjøres i samsvar med de andre i bedriften. Bli enige om hvor mye tid, innsats og ressurser som skal brukes og hvilke prioriteringer som gjelder. Snakk presist og konkret. Ikke pakk inn ting, ha heller fokus på positive ord. Stå for det som er kjernen i situasjonen selv om det er ubehagelig. Husk at din rolle er å være oppasser. Før du går inn i møter bør du være bevisst på hva målet er og være forberedt på hva som kan komme. Be de involverte om fokusere på forslag som kan gjennomføres i praksis. Tren deg på å drive frem og kommunisere kompromisser som ikke nødvendigvis gir partene alt av det de ønsker seg. Det er fullt mulig å gi medhold til medarbeideres behov om en skadefri og helsefremmende arbeidsplass selv om man i praksis ikke klarer å innfri alt på en gang.

«Aktiv lytting – et mektig kommunikasjonverktøy»

Verneombudrollen blir lite verdt hvis den ikke blir respektert av de andre i bedriften. Du er verdifull fordi du skal formidle viktig informasjon mellom ledere og kolleger, og møte begges behov, krav og ønsker. Aktiv lytting er den enkleste veien til å oppnå respekt og troverdighet på hos andre. Vi er ofte ikke klar over at holdninger til dels farger kommunikasjonen vår. Ved å håndtere egne og andres holdninger på en profesjonell måte oppnår vi viktige korrigeringer på en respektfull måte. Vi møter holdninger med fakta. Det vil si at vi får frem de faktiske forholdene i saken uten at noen taper av den grunn. Man kan for eksempel spørre om hva som konkret ble sagt og gjort. Videre hvilken situasjon som oppsto og hva som trigget den. Forsøk å unngå tolkninger og evalueringer av andres motiver og personlighet. Tren deg på å håndtere andres holdninger og samtidig gi dem korrekt informasjon. Du kan for eksempel si:

-Det er det mange som sier, men det kom en endring i lovverket i januar i år. Her kan du se et notat om det. Det kan jeg sende til deg på mail etterpå. Jeg må innrømme at jeg også ble svært overrasket over denne endringen.

Når vi skal lytte må vi være ydmyke og konsentrere oss hundre prosent om den som snakker. Vedkommende er i ferd med å gi deg kjernen i sitt perspektiv. Still oppfølgingspørsmål til den andre blir helt stille. Da unngår du å bryte av for tidlig. Husk at de fleste trenger tid til å varme opp før perlene serveres. La den andre få tid til å tenke og reflektere. Si minst mulig selv, men bekreft heller med blikk, øyekontakt, nikking, bekreftelser som jaha, å ja, sier du det, skjønner og så videre. Vis at du konsentrerer deg, forstår og analyserer gjennom gode oppfølgingsspørsmål. Ta gjerne notater da det ofte blir mange detaljer. Forsøk å sette deg inn i den andres verden og virkelighetsforståelse. Se om du kan finne noen fellesnevnere og bli enige om videre fremdrift. Sett av tid til å analysere, reflektere og sjekke ut informasjon før man møtes igjen. Vær nøye med konfidensialiteten slik at tilliten opprettholdes. Bli eventuelt enig om hvilken informasjon som skal videreføres til andre.

«Vi bygger de sterkeste broene i utfordrende situasjoner»

De finnes i alle bedrifter, de som skyr konflikter, bruker kommunikasjon som et kampverktøy eller ikke har nok trening i å stå i motstridende situasjoner. Et godt tips er å la andre opptre slik de er og ikke bruke tid på å «korrigere» dem. Hold heller fokus på mulige løsninger. Legg inn stille pauser etter at du har sagt noe. Da får den andre tid til å tenke seg om og bli bevisst på sin rolle i helheten. Dersom du får ubehagelige spørsmål, svarer du nøytralt og holder deg til saken. La den andre stå i sin egen skuffelse og frustrasjon om nødvendig. Vær forsiktig med å gå for mye inn andres reaksjoner. Det kan bli verre hvis du rører for mye rundt i grøten. Du bør også reflektere litt over hvordan andre kan oppfatte deg. Tenk over hvilken kommunikasjonstil du har. Det finnes utallige kommunikasjon-koder, alt fra bomull-innpakning til svart-hvitt kategorisering. Videre fra babyspråk til kjefting, eller fra bedreviter til uviktig babling. Dersom du for eksempel mener at det å være lavmælt er en måte å vise respekt på, er det stor sannsynlighet for at du opplever å ikke bli respektert av andre som er høylytte. På denne måten vil forskjellene våre skape avstand og kanskje føre oss inn i lange unyttige diskusjoner.

«Bli en ressurs»

Vi skal ikke etterstrebe å bli perfekte verneombudmaskiner, men trene på å bli mer bevisste og realistiske slik at vi kan oppnå mer og håndtere å stå i utfordrende situasjoner. På grunn av "oppasser- og mellomledd-rollen" bør vi kanskje være ekstra nøye med hvordan vi kommuniserer og å ta i bruk effektive verktøy for å møte andre på en hensiktsmessig måte. Hvis vi i tillegg er realistiske og forutsigbare, kan vi bygge troverdighet og bli opplevd som en løsningorientert ressurs.

 

 23 Krav Ressurser Sample

Arbeidstilsynet: "Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig."

Mange virksomheter permitterer ansatte for å komme seg gjennom korona-krisen. Å være permittert betyr at arbeidsforholdet består, men det meste vil være annerledes i en slik situasjon.

I prinsippet er man verneombud for den/de det gjelder, men det forventes ikke at man har noen aktiv rolle i forhold til disse i forbindelse med permittering – det at man er permittert kan i denne sammenheng nærmest sammenlignes med ferieavvikling, selv om situasjonen naturligvis er en ganske annen.

Det du som verneombud kan vurdere å ta tak i er i hvilken grad det går ut informasjon til de permitterte. Det kan dreie seg om endringer i situasjonen, positivt eller negativt, varighet etc. Er dette godt nok ivaretatt av ledelsen?

Behovet for informasjon vil utvilsomt være stort i en slik situasjon. Den vil kunne demme opp for ryktespredning og konflikter, som vil ha negative konsekvenser for arbeidsmiljøet. 

Rapportèr til ledelsen om du mener informasjon er mangelfull og du mener dette kan få konsekvenser for fremtidig arbeidsmiljø.

Men husk; Det er kun arbeidsmiljøet som er din rolle, ikke selve permitteringen eller mulige oppsigelser.

tirsdag, 03 mars 2020 07:44

Hva koster sykefravær – egentlig?

03 Syk

Sykefraværet i Norge er ca 6 %. Omtrent 1 % er korttidsfravær og 5 % er langtidsfravær. Men hva koster det arbeidsgiver? Mange tror at det koster dem det samme som lønnskostnaden. Det er feil. Det man taper er produksjonsverdien til den som ikke er på jobb. NHO har beregnet det til ca 15.000 kr per arbeidsuke, altså 3.000 per dag. Tallet varierer mye fra bransje til bransje, fra yrke til yrke og person til person. Det er god grunn til å tenke igjennom hva produksjonstapet er på din arbeidsplass, og for ulike typer jobb.

Sliten Web

Studier viser at skiftarbeid, nattarbeid og lang arbeidstid kan ha negative konsekvenser for helse og sikkerhet. Forskningen peker også på mulige tiltak som kan kompensere for dette. Stami - Statens Arbeidsmiljøinstitutt - som er en viktig aktør i arbeidstidforskningen har skrevet om temaet. Nedenfor finner du utdrag fra relevant artikkel av Dagfinn Matre, forsker i Stami.

Mer enn 600 000, eller 24 prosent av yrkesaktive i Norge, jobber utenom dagtid, inkludert skift eller turnus. Rundt 220 000, eller 9 prosent av yrkesaktive i Norge, jobber om natten (mellom klokken 22 og 06). (Kilde Stami)

HMS Norge tar opp temaet i nytt webinar, og der vi spesifikt ser på nattarbeid. Hva trenger verneombud, HMS-ansvarlig, AMU å kjenne til i forhold til dette, hvilken risiko kan det utgjøre, hva kan virksomheten gjøre av risikoreduserende tiltak? I studio: Dagfinn Matre i samtale med Christian H Rafn. Webinaret vil være tilgjengelig for HMS Norges medlemmer i februar 2020.

Skiftordninger

Skiftordning som roterer bakover vil gi større søvn- og døgnrytmeforstyrrelser enn en forover-roterende ordning. Eksempel på bakover-rotasjon er hvis et eller flere morgenskift etterfølges av nattskift, eller nattskift etterfølges av kveldsskift.
Risikoreduserende tiltak: Legge til rette for å kunne gjennomføre en forover-roterende skiftordning, der rekkefølgen på de ulike skift er slik: morgenskift, kveldsskift og nattskift.

Artikkelen påpeker også at en skiftordning som roterer langsomt (mange skift på rad av samme type) og inneholder nattskift, kan øke risikoen for søvn- og døgnrytmeforstyrrelser.

Risikoen for uheldige hendelser og arbeidsulykker øker med økende antall påfølgende skift, uavhengig av pauser og skiftlengde.
Risikoreduserende tiltak i forhold til dette, vil våre å legge til rette for hurtig rotasjon (helst ikke flere enn tre påfølgende skift av samme type), hvis ordningen inkluderer nattarbeid.

Tid på døgnet

Risikoen for uheldige hendelser og ulykker er lavest på dagskiftet, høyere på kveldsskift, og høyest på nattskift.
Tidlig morgenskift (med start før kl. 06), innebærer at kroppen må starte mens den ennå er i nattmodus. I tillegg resulterer det i færre søvntimer i løpet av døgnet, og øker risikoen for sikkerhets- og helsekonsekvenser.
Risikoen for en usunn livsstil øker ved nattarbeid.
Risikoreduserende tiltak: På nattskift anbefales det å unngå arbeid som er tungt fysisk eller psykisk, eller som er sikkerhetskritisk. Dette er særlig viktig for siste del av natten. Det anbefales å unngå morgenskift som starter tidligere enn kl. 07.

Hviletid mellom skift

Kort arbeidsfri periode mellom to påfølgende skift reduserer tiden til å hente seg inn og sove, og kan medføre søvnforstyrrelser og påfølgende sikkerhets- og helsekonsekvenser.
Risikoreduserende tiltak: Elleve timers arbeidsfri periode mellom to påfølgende skift tilrådes. Ta også hensyn til reisetid.

Les hele artikkelen her

https://stami.no/rad-om-arbeidstid-med-hensyn-til-helse-og-sikkerhet/

shutterstock 123379135

Hvordan har dere tilrettelagt for varsling i din virksomhet?

1. Har dere gode, omforente skriftlige varslingsrutiner?
2. Var alle relevante parter med på å utarbeide rutinene?
3. Har dere bestemt hvordan dere skal oppdatere og vedlikeholde rutinene og hvem som da skal være med?
4. Har dere mer enn én mottaker (kanal) av varsel?
5. Er det klart hvem som skal behandle varslene som kommer? (Ikke nødvendigvis samme som mottar varselet)
6. Er verneombudet/-ombudene med som varslingskanal?
7. Er det mulig å varsle anonymt? (anbefales som en mulighet)
8. Har dere et digitalt system for å sende inn og få behandlet varsler? (anbefales)
9. Har dere en mulighet(kanal) for bekymringsmeldinger, slik at man kan avklare om man har en sak for varsling eller kun en bekymring? Mange kvier seg for å varsle, men det kan være en lavere terskel for å drøfte bekymringer før man går til det skritt å varsle skriftlig. Verneombudet kan være en slik kanal. Tillitsvalgte en annen. En betrodd leder en tredje.


Hvorvidt man vil lykkes i skape en god kultur for varsling, vil avhenge av hvor langt virksomheten har kommet med å etablere gode skriftlige rutiner og om dere har etablert en ryddig praksis med mottak og oppfølging av varsler i forhold til regelverket.
Den avhenger også av arbeidsfordeling mellom ledelse, verneombud, tillitsvalgte.

HMS Norge bidrar gjerne til å finne gode løsninger for varsling i din virksomhet. Det trenger ikke å vær komplisert.

tirsdag, 12 november 2019 07:41

Varsling - hvem, hva og hvordan?

VarslerWeb 

Bestemmelsene om varsling finner man i Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. De tre viktigste bestemmelsene er:

  1. Retten til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet.
  2. Vern mot gjengjeldelse mot arbeidstaker ved varsling.
  3. Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Rutinene skal inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, og beskrive en fremgangsmåte for for mottak, behandling og oppfølging varselet.
 
Bestemmelsene konkretiserer hva som ligger i begrepet kritikkverdige forhold. Det stilles også strengere krav til arbeidsgiver i forhold til å følge opp og å verne den ansatte.
Arbeidstaker får på sin side en utvidet rett til erstatning på objektivt grunnlag. 

Noen fakta om varsling i dag

FAFO har skrevet en rapport som heter "Varsling i Norsk arbeidsliv 2018", (Fafo-rapport 2019:14. Sissel M Trygstad og Anne Mette Ødegård).

I rapporten finner vi en del interessante fakta om varsling i Norge i dag, bl.a.:

  • De fleste har hørt om varslingsbestemmelsene, men 27 % sier de ikke kjenner til dem. 
  • Det er en klar økning i kjennskapet til varslingsbestemmelsene.
  • 55 % sier de har skriftlige varslingsbestemmelser
  • 36 prosent varer at tillitsvalgte, verneombud og ansatte ikke var med, eller at de ikke vet om disse var delaktige i prosessen.

Som vi ser er det mye bra, men fortsatt forbedringspotensial - langt fra alle er i mål.

 

Halvparten kjenner ikke til varslingsrutinene

HMS Norge spurte sine medlemmer om man opplevde at de ansatte kjente til rutinene. Her er svarfordelingen:

Varsling artikkel 1

 


Hva varsles det om?

Det vanligste man varsler om er iflg. FAFO-rapporten:

Varsling Hva varsles det om Prosenter

 

Hjelper det å varsle?

Her er det utvilsomt et forbedringspotensial. Dette er svarene i FAFO sin undersøkelse:

Varsling Resultater 3



 

Når man ikke varsler, hvorfor gjør man det ikke?

Det er et kjent faktum at mange kvier seg for å varsle pga. redselen for mulige negative konsekvenser.

Her er svarene i FAFO sin undersøkelse om varsling:

Varsling bilde 4




Hvem er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet?

Ledelsen ser ut til å være de som oftest utfører kritikkverdige handlinger. Her er svarene i FAFOs undersøkelse:

Varsling bilde 5





God skadeforebygging krever at man har god oversikt over risikobildet og har et klart bilde av hvor skoen trykker når det gjelder helsefare for de ansatte. Avviksrapportering av ulykker og nesten-ulykker er viktig grunnlag for å se det store risikobildet, ikke minst overvåkningen av nesten-ulykker.

AdobeStock 293423297Web

Posten sin imponerende reise

Posten har gjort noe med det. De gikk fra 800 registrerte avvik til 40.000 avvik i løpet av noen år. En forverring? Nei tvert i mot, en forbedring!

HMS Norge gjennomførte nylig et webinar med Jan Walter Fischer, senior HMS rådgiver i Posten. Det handlet om nettopp det: «Registrering av avvik og bruk av data i det skadeforebyggende arbeidet». Postens ledelse visste hva de gjorde: de gjorde Posten til en tryggere og bedre arbeidsplass. Og mer lønnsom.

Fokus på system før fokus på individ

Det var en lang reise Posten hadde vært igjennom som begynte med flere års fokus årsaker, systemer og prosedyrer, før man rettet innsatsen mot individ, holdninger og atferd. Interessant var det å merke at de største resultatene fikk de allerede de første årene, da det var hovedfokus på system og prosedyrer.

Grafisk ble det fremstilt slik:

Posten 1

 

 

Tettere møter og bedre opplæring

Satsingen på bedre avvikshåndtering krevde tettere kontakt mellom verneombud, tillitsvalgte og ledelsen. Posten innførte månedlige møter der alle parter var med og vurderte avvikene.  Samtidig foregikk en omfattende opplæring som hevet kunnskap og bevissthet om viktigheten av en god avvikskultur.  Det ga tydelige resultater. Arbeidsmiljøutvalget på konsernnivå behandlet også regelmessig rapporter på utviklingen, som ikke bare gjaldt helse, miljø og sikkerhet, men også i høyeste grad påvirket økonomien – positivt.

 

Ga imponerende resultater

Postens satsing over mange år ga imponerende resultater.  Men antall registrerte avvik gikk kraftig opp, gikk antall skader dramatisk ned. Bildet så slik ut:

Posten 2

 

Mange viktige detaljer ble fanget opp

Postens systematiske arbeid med skadeforebygging og avviksregistrering ga interessant informasjoner. Man fant først og fremst ut hvilke skadetyper som var hyppigst forekommende (fall, støt, klem) og når på døgnet skader og nesten-ulykker hadde skjedd. Man fikk informasjon om hvilke ukedager det var mest skader og hvilken ansattform de hadde som var mest utsatt. All informasjonen ga grunnlag for skreddersydde og målrettete tiltak, før flere og mer alvorlige skader kunne skje.

 

Veien videre

Nå som dere har fått en god avvikskultur, hva gjør dere nå, Jan Walter Fischer?
- Man er aldri i mål, slik at man kan lene seg tilbake. De vi skal se på nå, er to ting. Det ene er å bedre kvaliteten i avvikene. Får vi den informasjonen vi trenger i hvert avvik? Slik at vi virkelig forstår hva som er galt og hva som kan gjøres? Det andre er at vi nå er på jakt etter et nytt avvikssystem. Vi har brukt vår gamle trofaste i over 10 år. Det er på tide med et mer moderne system med bedre analysemuligheter, der det er enda lettere å registrere.


Risikoanalysen har mange former, alt fra den tradisjonelle risikoanalysen til vernerunde og sikker jobbanalyse (SJA.) og altså avviksrapporteringen. Det er alltid de samme tre grunnleggende spørsmålene som stilles: 1) Hva kan gå galt? 2) Hva er sannsynligheten for at det skjer, og 3) hva er konsekvensene?  Først når det er kartlagt kan man vurdere hva som er de rette tiltakene.  Hvordan er det med system og kultur for avviksanalyser i din virksomhet? 

Webinar om avviksregistrering og -håndtering finner du på forumets medlemssider. Ikke medlem? Les mer/meld deg inn her

tirsdag, 10 mai 2022 06:57

Gjør verneombud og AMU kjent!

VerneombudskursAdobeStock 319180338web

 

Kjenner dine kolleger til at du er verneombud på arbeidsplassen? Hva er AMU? Hvem jobber de med? Kjenner de til hva som er ditt mandat?

I arbeidsmiljøloven står det at "Hvem som til enhver tid fungerer som verneombud ved virksomheten, skal kunngjøres ved oppslag på arbeidsplassen."
Noen vil antakelig velge å kunngjøre på andre måter, men prinsippet er klart: Det skal informeres tydelig og til alle i verneområdet om at du er verneombud.
Tilsvarende gjelder for arbeidsmiljøutvalget.

Hvordan gjøres det på din arbeidsplass?

Det er viktig at det er gjort kjent at du er verneombud. Dette er en forutsetning for at du skal kunne gjøre en god innsats og det bør gjøres så snart som mulig etter at du er valgt. Du er den tillitsvalgte for saker som har med arbeidsmiljøet å gjøre, og da er det viktig at dine kolleger vet at de kan henvende seg til deg.
Dette gjelder også i varslings-saker, ettersom verneombudet ofte opptrere som formidler av varsler om kritikkverdige forhold.

Informasjon om din rolle bør naturligvis også formidles på annen måte der det er naturlig. Jo mer info, jo bedre.
Tenk gjennom hvordan dere kan gjøre det.

Når det gjelder markedsføring av AMU, kan du se et utdrag fra webinar om temaet.

 

På medlemssidene finner du et skjema - "Oppslag" - for info om verneombudet.

OM OSS

HMS Norge AS tilbyr arbeidsmiljø‑rådgivning, opplæring og digitale HMS‑tjenester.

Selskapets målgrupper er verneombud, arbeidsmiljøutvalg og ledere.

KONTAKT

Lysaker torg 5, 1366 Lysaker

2247 0990

post@hmsnorge.no

Org. nr.: 983 549 330

FØLG OSS

LinkedIn

Facebook