Accessibility Tools
- Forslag til hva du som nytt AMU-medlem kan gjøre på eget initiativ
Er du nytt AMU-medlem så er det lett å føle seg litt usikker på hva du skal engasjere deg i, og hvor aktiv du skal være. Det er mange regler og oppgaver å holde rede på, og mange å forholde seg til.
Arbeidsmiljøutvalget skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten.
Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet i virksomheten, og følge nøye med på utviklingen av arbeidsmiljøet.
Nedenfor har vi satt opp noen viktige oppgaver som du kan ta fatt i, uten å vente på at andre kommer til deg. Du vil gjøre viktige erfaringer, og sannsynligvis bli lagt merke til som et AMU-medlem som vil gjøre en forskjell.
Aller først, bli kjent med de andre medlemmene i AMU. Hør hva de vil med AMU, og hvilken bakgrunn der har innen arbeidsmiljøarbeid, så du vet hva du kan «bruke» dem til, og forvente av dem.
Bli kjent med verneombudene, hvilke verneområder de har, og særlig bli kjent med hovedverneombudet, om dere har det. Snakk med dem og hør hva de forventer av deg, og fortell hva du forventer av dem.
Gjør deg kjent med Arbeidstilsynets hjemmesider. Der finner du veldig mye godt fagstoff om temaer, roller og ansvar. De har også en svartelefon som vi anbefaler deg å bruke når du trenger råd om regelverket.
Meld deg inn i AMU-forum hos HMS Norge. De har gode nettressurser.
Få tak i virksomhetens risikovurderinger. Sett deg inn i farer og utfordringer. Forstår du dem? Er de gode og dekkende, synes du? Gjøres risikovurderinger regelmessig? I samarbeid med de arbeidstakerne det gjelder?
Snakk med de som er ansvarlig for utarbeidelse av risikovurderingene, om du trenger mer informasjon og kunnskap.
Gjør dere Sikker Jobb Analyse - SJA*) ? Hvis ja, synes du de er gode og dekkende?
Få tak i vernerundeskjemaene. Synes du de er gode og dekkende? Gjøres vernerunder ofte nok? Er de riktige folkene med og gjennomfører? Blir de fulgt opp på en god måte?
*) En SJA skal gjennomføres av oppgaver som skal utføres. Det er en systematisk gjennomgang og en ny aktivitet eller oppgave på en arbeidsplass, der det kan oppstå farlige situasjoner. Sikker jobb analyse gjøres særlig i bransjer som bygg- og anlegg og elektro, men gjelder alle nye oppgaver som kan innebære risiko.
Bli kjent med sykefraværet i virksomheten, kort- og langtidsfravær. Finn ut hvordan dere jobber med å forebygge fravær og hvordan dere følger opp de som er ute på grunn av sykefravær.
Kan det være at noe av fraværet er arbeidsrelatert? Snakk med relevante ledere og eventuelt bedriftshelsetjenesten.
Bli kjent med ulykkes- og skadestatistikken – dersom dere har skader. Hvordan jobber dere med å begrense skadeomfang og - konsekvens?
Bli kjent med avvikssystemet. Hva registreres? Registreres alt som er viktig? Hvordan analyseres avvik og hvordan blir de fulgt opp?
Bli kjent med vernerundeskjema og – rutiner. Fanger de opp det vesentlige? Blir avvik fulgt opp på en god måte?
Skal du kunne gjøre en god jobb som AMU-medlem, må du vite hvordan folk har det. Finn frem rapporter fra tidligere arbeidsmiljøundersøkelser.
Hva er bra? Kan opplegget forbedres for å fange det vesentlige? Ble undersøkelsene fulgt opp på en god måte?
I AML § 7.2 står det konkret at AMU skal behandle planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak,
Finn ut om det er omorganisering, nedbemanninger, nye arbeidsprosesser, nye lokaler osv. på gang. Du trenger ikke vente på at de kommer til deg.
Få tak i referat fra de seneste AMU-møtene for å se hvilke saker som er behandlet, og hvordan de er behandlet. Det gir en pekepinn på hva du har i vente.
Når alle vet hvem du er og hva ditt ansvar er, kan de lettere komme til deg med saker som angår arbeidsmiljøet, og som kanskje kan være en sak for AMU.
Internkontrollforskriften er selve kjerne-bestemmelsen i HMS-arbeidet. Som AMU-medlem skal du påse at virksomheten har oppfylt alt som står i § 5 i forskriften. De fem siste punktene skal være dokumentert skriftlig. Få tak i disse dokumentene, og les dem. Er forskriften oppfylt, synes du?
Sjekk også at de første tre punktene (som ikke skal dokumenteres skriftlig) er oppfylt.
Legg spesielt merke til § 2 i Internkontrollforskriften: Ledelsen skal også sørge for at alle arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer.
Lever virksomheten opp til dette kravet?
Få tak i virksomhetens HMS-håndbok. Der vil du finner du nyttig stoff om målsetninger interne rutiner og mer til. Ofte er HMS-håndboken er ren lærebok i god HMS og et svar på om internkontrollforskriften er oppfylt.
Få tak i virksomhetens HMS-plan. Dekker den det vesentlige på en god måte?
Hvis ja, se på rapporten de skrev. Fikk dere noen pålegg? Ble de fulgt opp?
Gjør deg kjent med de to nettstedene www.enbradagpajobb.no, og www.arbeidsmiljoportalen.no
Her kan du finne mye nyttig stoff om arbeidsmiljøutfordringer, helseplager, sykefraværsårsaker, med mer, for din bransje og ulike typer yrker i din virksomhet.
Mange AMU lager et Årshjul, som er en plan for hvilke temaer de skal ta opp når gjennom året.
Gjør deg kjent med planen. Den sier mye om hva du har i vente.
Har dere ikke årshjul? Foreslå det som sak i neste AMU-møte!
Det er mange som skal ha HMS-kompetanse. Verneombud, ledere og AMU-medlemmer skal ha lovpålagt HMS grunnkurs. Har de det? Det kan være greit å sjekke.
Husk også at alle ansatte skal ha tilstrekkelig kompetanse om risikofaktorer ved eget arbeid, og hvordan disse kan motvirkes.
Noen av disse punktene gjør du bare én gang, som nytt AMU-medlem. Andre punkter kan du med fordel komme tilbake til flere ganger.
(1) Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.(2) Arbeidsmiljøutvalget skal behandle:
(3) Utvalget kan også behandle spørsmål om arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jf. § 4-6.
(4) Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, søke å finne årsaken til ulykken eller sykdommen, og se til at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelse. Utvalget skal i alminnelighet ha adgang til Arbeidstilsynets og politiets etterforskningsdokumenter. Når utvalget finner det nødvendig, kan det vedta at undersøkelser skal foretas av sakkyndige eller granskingskommisjon som utvalget oppnevner. Arbeidsgiveren kan uten ugrunnet opphold forelegge vedtaket for Arbeidstilsynet til avgjørelse. Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater. Før utvalget behandler rapporter som nevnt i dette ledd, skal medisinske opplysninger av personlig karakter tas ut av rapportene, med mindre den opplysningen gjelder, samtykker i at de legges fram for utvalget.
(5) Hvis arbeidsmiljøutvalget finner det påkrevet for å verne arbeidstakernes liv eller helse, kan utvalget vedta at arbeidsgiveren skal gjennomføre konkrete tiltak til utbedring av arbeidsmiljøet, innenfor rammen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. For å klarlegge om det foreligger helsefare, kan utvalget også vedta at arbeidsgiveren skal utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Utvalget skal sette en tidsfrist for gjennomføringen av vedtaket. Hvis arbeidsgiveren ikke finner å kunne gjennomføre utvalgets vedtak, skal spørsmålet uten ugrunnet opphold forelegges for Arbeidstilsynet til avgjørelse.
(6) Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om årsrapportens innhold og utforming.
En tredjedel av sykefraværet skyldes jobben. Hva gjør vi med det?
Kunstig intelligens og det digitale skiftet er i høyeste grad i fokus når ILO (International Labour Organization) markerer Verdens Arbeidsmiljødag den 28. april.
ILO kom nylig ut med en rapport som danner et bakteppe for markeringen. Rapporten har tittelen “Revolutionizing Health and Safety: The role of Health and safety at work.”
ILO ser altså for seg en revolusjon i HMS-arbeidet! Det store spørsmålet er hvordan virksomhetene klarer å henge med og takle arbeidsmiljøutfordringene som kommer. Det som skal forenkle arbeidet og gjøre det lettere, byr også på store utfordringer
Kilde: ILO, https://www.ilo.org/publications/revolutionizing-health-and-safety-role-ai-and-digitalization-work
HMS Norge har nylig gjennomført en medlemsundersøkelse som vi kaller «HMS-Barometeret». Hensikten er å følge utviklingen i kvaliteten på HMS-arbeidet i norske virksomheter. De aller fleste er fornøyd med kvaliteten på HMS-arbeidet, men det mangler en del opplæring og avviksregistreringen kan klart bli bedre. Vi har spurt om opplæring, HMS-arbeidet og kvaliteten på verneombuds- og AMU-arbeidet.
1. Opplæring
- 3 av 10 virksomheter har verneombud som mangler opplæring
- 4 av 10 virksomheter har AMU-medlemmer som mangler opplæring
- 1 av 3 følger HMS-rutinene bare delvis
- 4 av 10 registrerer alle HMS-avvik der det er aktuelt
- 3 av 10 registrerer avvik sjelden eller av og til
- 9 av 10 følger de HMS-rutinene de har ofte, nesten alltid eller alltid
- De aller fleste ansatte medvirker positivt i HMS-arbeidet
- 7 av 10 sier at verneombudet gjør en god eller veldig god jobb
- 5 av 10 sier at Arbeidsmiljøutvalget gjør en god eller veldig god jobb
- 5 av 10 sier at kvaliteten på HMS-arbeidet er bra eller svært bra.
Vi anbefaler at man går gjennom de samme punktene internt.
Hvis ikke alle verneombud, ledere og AMU-medlemmer har lovpålagt opplæring, så få det gjort. Nå! Og husk at stedfortredere i AMU også skal ha opplæring. Det kan være en god investering i HMS-kompetanse i virksomheten. Vi minner om at HMS Norge har alle de kursene du trenger. Våre nyutviklete e-læringskurs er allerede blitt veldig populære.
Når det gjelder å få på plass HMS-rutiner så er dette et løpende arbeid, som aldri tar helt slutt. Er det risiko forbundet med en arbeidsoppgave, så er det sannsynligvis behov for en HMS-rutine. Og så er det mange som har gode rutiner, men de følges ikke alltid. Hvorfor?
Det samme gjelder avvikssystemer. Man har et system, men brukes det fullt ut? Sjekk hvordan dere kan få det til å virke optimalt. Fra registrering til lukking av gap. Når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø, så er det arbeidsmiljøundersøkelsen og medarbeidersamtalen som gjelder. Det kalles ikke for «avvikssystem», men fungerer som det i praksis. Samtidig som det er et verktøy for utvikling av engasjement og arbeidsglede. HMS Norge har løsninger på det om dere trenger.
Det er sjelden lurt å slå seg til ro med at «det meste er bra», så lenge ikke alt er bra.
Vi spurte hva som er de viktigste forbedringen man kan gjøre når det gjelder kvaliteten på HMS og arbeidsmiljø. Her er noen av tekstsvarene. ((Vi har slått sammen svar som ligner på hverandre)
• Kontinuerlig oppdatering av rutiner
• Gode avviksrutiner. Ufarliggjøre å melde avvik
• Gjennomføre tiltak der vi har avdekket svakheter. Blir lett liggende
• Kvaliteten på lukking av avvik
• Tettere samarbeid mellom avdelinger og verneombud
• Daglig leder må ta større ansvar.
• Det må få større konsekvenser ved å bryte HMS regelverket.
• Dokumentere og ha respekt for bruken av systemet slik det er ment
• Passe enda bedre på hverandre
• Alltid bruke verneutstyr
• At HMS-arbeidet gjøres systematisk, jevnt og trutt. Ikke etter innfallsmetoden/tilsynsmetoden - når tilsynet kommer :)
• Anerkjenne HMS som et strategisk viktig område for virksomheten
• At arbeidsgiversiden tar arbeidstakersiden mer med på drøftinger
• At det jobbes mer med det psykososiale arbeidsmiljøet
• Minne om medvirkningsplikten
Velg selv om det er punkter på listen du mener gjelder dere. Husk at HMS er det systematiske, langsiktige arbeidet.
Dette er blant tekstsvarene vi fikk:
• Stort engasjement blant ansatte og ledere
• Godt samarbeid mellom VO og AMU,
• Mange engasjerte og kunnskapsrike mennesker som ønsker at vi tar HMS på alvor i organisasjonen
• HMS har høyt fokus og er i de fleste møter første punkt på agendaen
• Vi har gode rutiner og prosesser.
• Det finnes et genuint ønske om å endre på hvordan det er i dag.
• Det jobbes langsiktig og systematisk.
• De ansatte passer på hverandre og bryr seg om hverandre.
• Lokale HMS-grupper, en lettfattelig og positiv HMS-plan,
• At alle ledere og verneombud har/får opplæring.
• Samarbeidet med BHT
• Vi prøver stadig å forbedre oss
• Det er takhøyde for å si i fra.
Like viktig som å forbedre det som ikke er godt nok, er det å minne hverandre og forsterke det som er bra. Hva er best hos dere? Hvordan kan dere bevare og forsterke? Slikt arbeid blir det god HMS-kultur av!
Lykke til med å ta vare på menneskene i «maskineriet»!
HMS Norges splitter nye og oppdaterte kurs for verneombud, AMU-medlemmer og ledere er kommet. Kursdeltakerne melder at de er svært fornøyde og gir tilbakemelding som for eksempel:
- «Jeg fikk svar på ting jeg har lurt på lenge»
- «Beste kurset jeg har tatt. Og tro meg, jeg har tatt mange»!
Velg rolle – velg bransje
Kursene er bygget opp på en enkel og naturlig måte:
Levende og informative videoer
Kurset er levendegjort med henvisning til en rekke videoer fra «En bra dag på jobb» (Laget av Statens Arbeidsmiljøinstitutt). Der finner du gode eksempler på hvilke arbeidsmiljøutfordringer den enkelte bransjen har å stri med. Og hvordan du kan møte dem på en god måte.
På denne måten lærer du akkurat det du trenger. Verken mer eller mindre.
Det blir aldri kjedelig.
Kursene er fylt med tankevekkende oppgaver og artige quizer. «Det blir aldri kjedelig», som en kursdeltaker sa. Det liker selvsagt vi i HMS Norge å høre, etter to år med utviklingstid. De nye kursene bygger på erfaringene fra de 10.000 kursene vi solgte av den gamle utgaven. Vi har lagt vekt på levende dialoger mellom 7 animerte rollefigurer, alt fra Vera verneombud til Lena leder og Amund AMU-medlem. For ikke å glemme Arild som spiller rollen som seniorinspektør hos Arbeidstilsynet. Han har svar på det meste.
Lovpålagt opplæring
HMS grunnkurs er lovpålagt for verneombud, AMU-medlemmer og ledere. Pensum for verneombud og AMU-medlemmer er i prinsippet det samme, mens ledere «slipper unna» med kortere opplæring. HMS Norges nye kurs er akkurat passe omfattende. Du lærer det du trenger. Resten lærer du internt i egen virksomhet. De nye kursene henviser til, og oppfordrer til å sette seg inn i interne rutiner og dokumenter. Du får det beste av to verdener.
Lykke til med økt kompetanse!
Kjære Guro,
Vi er en stor byggeplass med mange verneombud, og jeg er en av dem. For noen dager siden valgte jeg å stanse arbeidet knyttet til bruk av en maskin. Grunnen er at flere får vondt i kroppen av å bruke den, og to har allerede vært sykemeldt på grunn dette. Etter stengingen hentet sjefen inn et annet nyvalgt verneombud som var enig med ham og det ble åpnet for bruk av maskinen igjen, fordi han mente det ikke handlet om umiddelbar fare. Hva er egentlig reglene rundt dette med stansing? Føler meg litt «lost» akkurat nå.
Siden 2001 har IA-avtalen vært et rammeverk for å få ned sykefraværet. Gjennom avtalen har avtalepartene forpliktet seg til å jobbe for å få nedsykefraværet i tråd med avtalen. Dagens IA-avtale utløp 31.12.2024 ettersom partene i arbeidslivet ikke kom frem til enighet om ny avtale fra 2025.
Kilder: Arbinn.nho.no og Regjeringen.no
Mange av virkemidlene vil være fortsette som før:
Når du skal skrive en årsrapport er nok det enkleste å ta utgangspunkt i det som står ovenfor.
• Hva har du vært involvert i, og hvordan?
• Hva har du oppnådd?
• Og hva har du kanskje ikke oppnådd?
Nedenfor finner du forslag til hvordan årsrapporten din kan se ut. Hensikten er at de som får den (ledere, tillitsvalgte, hovedverneombud, om du har det, og kanskje noen utvalgte medarbeidere?) får en bedre forståelse av din rolle i den større sammenhengen, og kan bruke deg på en best mulig måte.
Last ned mal på medlemssidene / Verktøykasse /"For verneombudet"
Mange kjenner ikke godt nok til verneombudets funksjon og arbeidsmåte. Skal vernetjenesten fungere optimalt, er det gode grunner for å «markedsføre» innsatsen din som verneombud, gjennom bl.a. en årsrapport. Du er ikke pålagt dette, men det være en god investering i din tid om du gjør det - til beste for både deg og det gode arbeidsmiljøet. Først litt om ansvar og arbeidsoppgaver:
Verneombudets hovedansvar er å se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt på en slik måte at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt.
Det er en ganske generell formulering, men den er nyansert med bl.a. disse ordene:
(1) Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Første og andre punktum gjelder tilsvarende for innleide arbeidstakere og for selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.(2) Verneombudet skal særlig påse:
a. at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare,
b. at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand,
c. at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring,
d. at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte,
e. at meldinger om arbeidsulykker mv. i henhold til § 5-2 blir sendt,
f. at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt.
(3) Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal verneombudet straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.
4) Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1.
5) Verneombudet skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil og mangler som er påvist.
(6) Verneombudet skal gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren.
(7) Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve kraven i lov og forskrift.
I § 5.8 i forskriften står det klart at virksomheten skal:
"foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt"
Mange gjør dette løpende, men det er også naturlig at man går gjennom innhold og form i egen internkontroll når et nytt år begynner.
Hva innebærer det i praksis? Jo ganske enkelt at man går gjennom de 8 punktene i internkontrollforskriften og påser at man lever opp til hvert enkelt av punktene. Her har du en liten sjekkliste vi har laget.
Internkontroll innebærer at virksomheten skal:
1.
Sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten
Sjekk: Er alle lover og forskrifter som gjelder HMS-arbeidet og vernetjenesten tilgjengelig og kjent? Hvis ikke, hva gjør vi for at det skal skje?
2.
Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer
Sjekk: Har alle arbeidstakere tilstrekkelig med kunnskaper og kurs og kunnskaper om endringer? Hvis ikke, hva gjør vi for at det skal skje?
3.
Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes
Sjekk: Medvirker alle arbeidstakere slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes? Hvis ikke, hva gjør vi for at det skal skje?
4.
Fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet
Sjekk: Har det skjedd endringer i våre HMS-mål? Hvis ja, er det dokumentert skriftlig?
5,
Ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt.
Sjekk: Har det skjedd endringer i HMS-organisasjonen, roller og ansvar og oppgaver? Hvis ja, har vi oppdatert den skriftlige dokumentasjonen?
6.
Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene.
Sjekk: Kartlegger vi alle relevante farer og problemer? Eller har det skjedd endringer i risikobildet? Er tiltak og planer skriftlig oppdatert? Hvis ikke, hva gjør vi for at det skal skje?
7.
Iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets- lovgivningen
Sjekk: Har vi alle nødvendige rutiner for tilfredsstillende avviksregistrering? Hvis ikke, hva gjør vi for å rette opp mangler?
8.
Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Dersom de 7 første punktene i denne forskriften er oppfylt, så kan vi skrive JA her.
Det sier forskriften ikke noe konkret om, men det er naturlig at ledelsen eller arbeidsmiljøutvalget tar initiativ til å invitere relevante ledere, verneombud og kanskje ansatte for å sikre at gjennomgangen og oppdateringen blir fullgod.
Lykke til med revideringen. Og husk at god dokumentasjon er grunnlaget for god praksis. Det er i handlingene at slaget for et godt og trygt arbeidsmiljø vinnes.
Bærekraft er mye mer enn bare et slagord. De siste årene er det kommet en rekke nye reguleringer og krav, både nasjonale og internasjonale, som gjør at arbeidslivets satsing rundt bærekraftig arbeidsmiljø nå skjer i et høyt tempo. Den lovpålagte rapporteringen, som kalles Corporate Sustainability Reporting, omfatter stadig flere virksomheter. Kravene gjelder ikke bare det ytre miljøet, men også det indre arbeidsmiljøet og dermed HMS-arbeidet og vernetjensten. Rapporteringen kalles gjerne (Environment, Social and Governance).
Les mer om rapportering her.
Den nye norske åpenhetsloven stiller også krav som legger grunnlaget for en mer bærekraftig og rettferdig global økonomi. Loven skal bidra til å sikre FNs bærekraftmål nr. 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst, samt ansvarlig forbruk og produksjon (mål nr. 12).
Kommer du på HMS-Tinget 29. oktober (AMU-dagen), vil du høre HMS-ekspert Lisbeth Aamodt (Kiwa) snakke om HMS og bærekraft. De to begrepene henger tettere sammen enn mange er klar over.