3,5 % av alle arbeidstakere i Norge, ca. 100.000, opplever at de blir mobbet på arbeidsplassen minst én gang i måneden. Bak disse tallene skjuler det seg store forskjeller, blant annet i forhold til etnisitet. Arbeidstakere med ikke etnisk norsk bakgrunn føler seg mobbet dobbelt så mye som det etnisk norske gjør. Og blant de med bakgrunn fra Afrika og Midtøsten er tallet oppe i 20 %. *) Slik skal det ikke være.

Mer enn 20.000 arbeidsulykker ble innrapportert til NAV i 2022. Langt flere ulykker skjer, men blir ikke innrapportert. 

1,5 % av alle arbeidstakere*) oppgir at de har hatt en fraværsskade siste år. Det tilsvarer 40.000 arbeidstakere, de fleste innen bygg og anlegg, kjøkken/kokk og transport. Vi har med andre ord et stort forbedringspotensial, først og fremst i form av forebygging, men også gjennom å begrense skadeomfang med bl.a. god førstehjelpskompetanse og – utstyr, når ulykken først er ute.

*) Kilde: Levekårsundersøkelsen 

KRAV OM TILGJENGELIG FØRSTEHJELPSUTSTYR

Enhver virksomhet må vurdere behovet for nødvendig førstehjelpsutstyr. Om arbeidet innebærer en risiko for personskader, skal det finnes førstehjelpsutstyr.

Utgangspunktet er altså, som også Arbeidstilsynet skriver på sine nettsider, at førstehjelpsutstyr skal finnes der det er nødvendig for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø:

For å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, skal arbeidsgiveren sørge for at førstehjelpsutstyr er fast tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig. (Arbeidsmiljøloven § 4-4)   

I Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskriften) står det:

§ 3-10.Førstehjelpsrom og førstehjelpsutstyr

Hensiktsmessig førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig.
Dersom arbeidsplassens størrelse, arbeidets art og risikoen for ulykker gjør det nødvendig, skal det innredes ett eller flere førstehjelpsrom som er tilrettelagt for bruk av bårer.
Førstehjelpsrommene skal være utstyrt med nødvendig førstehjelpsutstyr og en lett synlig førstehjelpsinstruks. Dersom arbeidstakerne kan utsettes for helseskadelig luft, skal det finnes hensiktsmessig og tilstrekkelig puste- og gjenopplivingsutstyr.
Førstehjelpsrom og oppbevaringssteder for førstehjelpsutstyr skal være hensiktsmessig merket.

AVHENGER AV BRANSJE OG RISIKO 

Hvem som trenger å ha førstehjelpsutstyr, hva slags førstehjelpsutstyr og hvor det skal plasseres, avhenger altså av hva slags arbeid som blir utført, utformingen av lokalene og hvor arbeidstakerne er plassert. Det er risikoforholdene som avgjør. Det kommer altså som en naturlig oppfølging av risikoanalysen og nødvendige tiltak. Noen bransjer er selvsagt mer utsatt enn andre og noen typer skader forekommer oftere enn andre. Det legger føringer for hva som kreves av førstehjelpsutstyr og – kompetanse. 

Hvordan er det på din arbeidsplass?

FØRSTEHJELPSUTSTYR PÅ KONTORET?

Med utgangspunktet i krav om et forsvarlig arbeidsmiljø (§ 4-4 i AML), vil det i en vanlig kontorvirksomhet ikke være spesielle krav om førstehjelpsutstyr, men det kan selvsagt gi en ekstra trygghet. Et førstehjelpsskrin bør være et minimum. Ikke et krav, men en “investering” som kan komme godt med, når noen er uheldige. Det skjer før eller siden hos de fleste. 

HJERTESTARTER?

Ca. 3000 mennesker får hjertestans hvert år i Norge, utenfor sykehusene. Ca.2000 av dem skjer i hjemmet. Mange hundre skjer på jobben. Det er stadig mer vanlig at man ser hjertestartere på arbeidsplassene. Men det er ikke konkret krav om det på arbeidsplassen. Men det kan være en god investering, og det gir de ansatte en ekstra følelse av trygghet. Det kommer dessuten stadig mer avanserte og effektive hjertestartere på markedet, som bl.a. automatisk diagnostiserer hjertets tilstand og finner best bruk av apparatet. En veiledning for hvordan du skal bruke en hjertestarter finner du på Helsenorge. 

KUNNSKAP OG INFORMASJON

Arbeidsgiver må sørge for adekvat opplæring av utstyret og om førstehjelp.

Arbeidstilsynet skriver på sine sider:

På alle arbeidsplasser bør det alltid være førstehjelpere som får regelmessig opplæring og øving, helst med 1–11/2 års mellomrom. De bør få særlig instruksjon i førstehjelp om mer spesielle ulykker, helseskader og sykdommer som kan opptre på arbeidsplassen. Det er arbeidsgiver som skal sørge for opplæring og øving i bruken av førstehjelpsutstyret.

Arbeidsgiver skal sørge for at det er godt kjent hvor utstyret er plassert, og ha en fast rutine som sikrer innholdet i førstehjelpsskapet alltid er komplett. Rutinen må også sikre at skapet blir rengjort og at utsyr ikke er utgått på dato. (Ref. AML § 2-1)

VERNEOMBUDETS ROLLE

Som verneombud må du påse følgende:  

- finnes det nødvendig førstehjelpsutstyr? 

- har man nødvendig kompetanse? 

LITT STATISTIKK

De 10 vanligste skadetypene *)

• Fall
• Stø/treff av gjenstand
• Stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand
• Påført voldsskade
• Klemt /fanget
• Sammenstøt/påkjørsel
• Trusler om vold
• Elektrisk spenning
• Velt
• Kjemikalier

Næringer med flest skader *)

• Off. adm./Forsvar/Trygd
• Transport/Lagring
• Kraft/Vannforsyning/Avløp/renovasjon
• Jord/skogbruk/Fiske/Akvakultur
• Industri
• Bygg/anlegg
• Undervisning
• Helse/Sosialtjenester
• Forretningsmessig tjenesteyting
• Utvinning av olje/ gass/mineraler

 *) Kilde: www.noa.stami.no 

REGELVERK

Om generelle krav til arbeidsmiljøet som kan gjøre det naturlig å ha førstehjelpsutstyr i virksomheten:  Arbeidsmiljøloven § 4-4 (1) og (2)

Vurdering av behov for førstehjelpsutstyr der det er nødvendig: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1 Planlegging og tilrettelegging av arbeidet, bokstav l)

Krav til førstehjelpsutstyr. Arbeidsplassforskriften § 3-10:

SÆRSKILT RISIKO OG KRAV TIL FØRSTEHJELPSUTSTYR

• Båre 
  Kan være nødvendig i virksomheter med høy risiko for alvorlig skade. Gjerne med tilgang til eget førstehjelpsrom med vask.
  
  
• Forgiftninger 
  Er det risiko for akutte forgiftninger, bør man finne egnet utstyr i førstehjelpsskapet. Der det er fare for sprut av etsende stoff i øynene, må en supplere førstehjelpsutstyret med utstyr for øyeskylling.
  
  
• Sikkerhetsdatablad og stoffkartotek 
  Råd om førstehjelp finner du i sikkerhetsdatablad og infoblad for helsefarlige stoffer. Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at virksomheten har et stoffarkiv med tilhørende sikkerhetsdatablad lett tilgjengelig.
  
  
• Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger. De gir hjelp heile døgnet på telefon 22 59 13 00.

FØRSTEHJELPSSKAP BØR INNEHOLDE:

• Ulike bandasjer, kompresser, sportstape, plaster og sårservietter til behandling av kutt og sår
• Trekanttørkle (fatle) til avlasting ved brudd
• Sikkerhetsnåler, saks og pinsett
• elastisk bind 10 cm x 5 m
• munn-til-munn-maske (med ventil eller filter)
• engangshansker
• øyeglass og saltvassoppløysing
• sårvaskeservietter
• brannbandasje f.eks. 5 cm x 15 cm
• kuldepakning
• kort rettledning i førstehjelp bør ligge i skapet

PLIKT TIL Å VARSLE VED ALVORLIG PERSONSKADE

Husk at arbeidsgiver har plikt til å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet om alvorlige ulykker som medfører alvorlig personskade (AML § 5.2)

Hva er «alvorlig personskade»? Listen nedenfor er eksempler på skadetyper som anses som alvorlige personskader

• Hodeskade/hjernerystelse med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser
• Skjelettskade unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær
• Bevissthetstap på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel oksygenmangel
• Indre skader på indre organer som lunger, nyrer milt, osv.
• Tap av kroppsdel, amputasjon av legemsdel eller deler av slike
• Skade som krever sykehusbehandling – unntatt enklere poliklinisk behandling

Mange virksomheter, spesielt innen overnatting og servering, bygg og anlegg, varehandel, industri og helse og omsorg får verdifull hjelp fra unge arbeidstakere i ferietiden, til glede for både de unge og virksomheten. Mange unge får seg en etterlengtet jobb, og i mange tilfelle er dette det aller første møtet med arbeidslivet.

Men dessverre skjer det ofte skader der unge, uerfarne arbeidstakere er involvert. Sommervikarer er ofte i denne gruppen.

Om du jobber i en bedrift der dere skal benytte dere av sommervikarer, pass på at dere gir dem en introduksjon også i forhold til HMS. Krav til en slik introduksjon bør være en helt naturlig ting av ansettelsen, og det fremgår også av arbeidsmiljølovens § 3-2 der det står:

(1) For å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen skal arbeidsgiver sørge for:
a. at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig,

Det må særlig informeres om:

- risiko som er forbundet med arbeidet

- evt. krav til bruk av personlig verneutstyr

- hva de gjør dersom de mener at noe ved arbeidet eller arbeidsplassen er usikkert

- hvem de kontakter for å få råd

- hva de gjør dersom de kommer i en nødssituasjon

- deres eget medvirkningsansvar

Som arbeidsgiver/ HMS-ansvarlig må du vise at du tar arbeidsmiljø alvorlig og at du forsikrer deg om at den unge har fått og skjønt denne informasjonen.

For deg som er verneombud er det viktig at de vet at de kan kontakte deg om det skulle være noe. Er du selv på ferie, sørg for at vara eller en kollega tar over dine oppgaver.

God sommer:)

«En bra dag på jobb» gir bedriften et gratis verktøy for å jobbe målrettet og godt med sykefravær- og frafallsproblematikken. Prosjektet har spunnet ut av avtale om inkluderende arbeidsliv som arbeidstaker-, arbeidsgiversiden og myndighetene står bak. Målsettingen med avtalen er å redusere sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet.

For det er et altfor høyt sykefravær på norske arbeidsplasser. Det koster mye for den enkelte bedrift og for samfunnet. Og jo lenger tid den sykmeldte er borte fra jobb, dess vanskeligere er det å komme inn i arbeidslivet igjen.

35 % av langtidsfraværet skyldes forhold som er knyttet til jobben.

Vi vet at ca. en tredjedel av langtidssykefraværet skyldes forhold på jobben. Slike forhold kan man gjøre noe med, først og fremst ved et godt forebyggende HMS-arbeid. Men hva konkret gjør man? Hvordan jobbe forebyggende? Hvordan hindre frafall?

Prosjektet «En bra dag på jobb – forebyggende arbeidsmiljøarbeid i praksis» kan utvilsomt være en god ressurs. De har laget verktøy for de aller fleste bransjer. Opplegget forutsetter at leder, tillitsvalgt og verneombud deltar. På prosjektets nettsider enbradagpajobb.no finner du mer om dette og hvilke bransjerettede verktøy de har utviklet.

Lær mer om "En bra dag på jobben" på HMS-Tinget

På HMS-Tinget 2022 (verneombudets dag 22.sept) treffer du prosjektleder Elisabeth Goffeng som vil informere deg om verktøyene og også om hvordan verneombudet kan bidra.

På nettsidene til «En bra dag på jobb» leser vi:

"Arbeidsmiljø handler om jobben vi gjør, hvordan vi i fellesskap planlegger, organiserer og gjennomfører arbeidet. Et godt arbeidsmiljø betyr bedre arbeidsflyt, mer motiverte medarbeidere og lavere sykefravær. En bra dag på jobb er et gratis verktøy utviklet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Det er basert på forskning og spesialtilpasset ulike bransjer for å hjelpe virksomheter til å skape et bedre arbeidsmiljø."

Om verktøyet

‘En bra dag på jobb’ er et gratis og inkluderende verktøy utviklet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Det belyser de faktorene som forskning viser har betydning for arbeidsmiljøet i ulike bransjer. Verktøyet skal hjelpe ansatte i virksomheter til å samarbeide om å skape et godt arbeidsmiljø som bidrar til redusert sykefravær og hindrer frafall.
Les mer på deres nettsider En bra dag på jobb - Stami