Super User

tirsdag, 24 november 2020 14:12

Webinar: Tungt arbeid

Tungt arbeid - Hvordan jobbe på en riktig måte og forebygge skader? Hvordan organisere arbeidet og sørge for god opplæring?

Vi har besøkt en av Veidekkes byggeplasser der vi treffer Robin Bærem, Thomas Nærheim og fysioterapeut Tone Grændsen.

Publisert i Nytt

Merket under

Les mer

tirsdag, 24 november 2020 13:30

Nå går vi inn i en periode som vanligvis fylles med møter og samlinger. Avdelingen skal samles for å se hvordan årsresultatet samsynlig vil bli, samtidig som planer for kommende år skal presenteres og diskuteres. Selvsagt skal virksomheten feire inngangen til jula, kanskje ikke som et vanlig julebord, men i alle fall en hyggelig lunsj.

Da må du våkne, kjære verneombud, nå gjelder det de ansattes helse!

Har de ansatte plikt til å møte opp til slike samlinger? Kan arbeidsgiver kreve det?

Vanligvis har arbeidsgiver rett til å forlange fysisk tilstedeværelse av ansatte Men vi lever ikke i en vanlig tid så lenge pandemien herjer.

Daglig får vi høre om smittevernregler. Her snakker vi om både de generelle påbudene som regjeringen legger frem, og de lokale forbudene som de enkelte kommunene innfører. I en del tilfelle vil det være en blanding av rettskraftige regler og anbefalinger som er noe mer flytende.

Hvis du mener at en sammenkomst strider mot gjeldende bestemmelser, må du for all del ta saken opp med arbeidsgiver. Du må også informere dine kolleger om at de i så fall har både rett og plikt til å utebli fra slike samlinger.

Vi skal knekke KV19!!

Publisert i Nytt

Merket under

Les mer

torsdag, 27 august 2020 10:16

Hvordan er arbeidsmiljøet blitt påvirket av Korona?

AdobeStock 309981240 web

Arbeidslivet ble snudd på hodet etter korona-restriksjonene som ble innført 13 mars 2020. Permitteringer, omorganisering, reiserestriksjoner, mindre å gjøre, mer å gjøre, nye arbeidsmåter og omgangsformer, osv. har påvirket arbeidshverdagen til oss alle.

Publisert i Nytt

Merket under

Les mer

onsdag, 26 august 2020 11:11

Covid-19, hva har vi lært i forhold til risiko?

Hva nå? Hva har Covid-19 lært oss om risikotenking?

Det som blir stående som det helt vesentligste er vel at «føre varprinsippet» får en helt ny betydning.
Dette gjelder hver enkelt av oss, den enkelte arbeidsplass og samfunnet som helhet. Dette er alvor i den betydning at hverdagen vil endre seg på ulike måter.
Covid-19 dør ut etter hvert, men risikofaktorer av ulike typer forsvinner ikke, og derfor må vi være bevisste i spørsmålet om hvordan vi best skal kunne forsvare oss.
Men la det i denne omgang dreie seg om de risikoforhold som en virksomhet kan stå overfor.

3 innsatsområder

1. Hva kan skje?
For å kunne svare på dette, kreves en inngående gjennomgang av virksomhetens driftsforhold. Her må det vurderes både ut fra de faktiske og kjente risikoområder, samtidig som man lar fantasien få fritt spillerom. I alt for mange saker hører man: «Vi kunne ikke tro at dette kunne skje hos oss». Da har man ikke tenkt, og i mange tilfelle med dramatiske følger. I denne prosessen bør alle komme til ordet.

2. Hva kan konsekvensene bli?
Det er helt nødvendig å danne et bilde av de konsekvensene som kan oppstå etter at en uønsket hendelse har funnet sted. Konsekvenser kan være både det rent økonomiske og det menneskelige. For å holde seg til «føre var» prinsippet, bør man se på konsekvenser ut fra worst cace.

3. Hva kan man gjøre?
Det koker ned til to konkrete forsvarsstrategier:
• Først må man finne frem til de muligheter som ligger i ren forebygging. Er det mulig å eliminere eller redusere noe av risikoområdet?
• Deretter sitter man igjen med den delen av risikobildet man må akseptere. Med dette som utgangspunkt må det legges en plan for hvordan man kan redusere konsekvensene som måtte oppstå. Det er som regel for sent å igangsette dette arbeidet etter at en hendelse har inntruffet. Det kan være helt avgjørende å ha tenkt gjennom hvordan konsekvenser kan utvikle seg, og hvordan disse skal håndteres.

Kontinerlig prosess

Risikovurdering er ikke noe man gjør en gang, for så å legge det i en skuff. Det er en kontinuerlig prosess, hvor man hele tiden må fange opp endringer som oppstår, enten det er i egen virksomhet, innen bransjen eller i samfunnet. Da er det helt nødvendig at den samlede vernetjenesten, ved verneombud, HMS ansvarlig, arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste, kommer sterkere på banen enn forholdet stort sett er tilfelle i dag.
Det er avgjørende at denne gruppen tilføres oppdatert kunnskap, at de har bransjerettet møteplass og at de formidler sine kunnskaper innad i virksomheten, både til ledelse og ansatte som helhet.

Publisert i HMS

Merket under

Les mer

onsdag, 20 mai 2020 09:49

Faller rollen som verneombud eller medlem av AMU bort når man permitteres?

"involver vernetjenesten og evt. andre ansattrepresentanter både i selve kartleggingene og i de tiltakene som settes i verk
for å ivareta arbeidsmiljøet på best mulig måte."

Opera Fritid AdobeStock 221860654 web

Hva skjer om verneombud eller AMU-representanter er permittert? Hvordan opprettholde en god vernetjeneste?
HMS Norge har diskutert spørsmålet med våre juridiske samarbeidspartnere (SBDL og Simployer) og spørsmålene kan oppsummeres som følger:

Arbeidsforholdet består

Det finnes ingen absolutte regler om vernetjenestens rolle i perioder der disse blir permittert. Permittering er ikke et virkemiddel som medfører at arbeidsforholdet opphører. Siden arbeidsforholdet består - med rett og plikt for arbeidstaker til å komme tilbake på jobb når permitteringen er over - vil rollen som verneombud, amu-medlem og HVO være i behold.
Hvilken aktivitet det skal være, og om eventuelle vara skal ivareta noen av oppgavene til de som er valgt i permitteringsperioden, må de enkelte virksomhetene vurdere helt konkret. Det vil i hovedsak kun være en utfordring hvis verneombudet/AMU-repr. er permittert på fulltid. Om de er delvis permittert, anser vi det som helt naturlig at vernetjenestens rolle opprettholdes også i permitteringsperioden.

Gjør nødvendige kartlegginger og tiltak

Ved opprettholdelse av normal drift i deler av virksomheten, og spesielt i forbindelse med alle "unormale" driftsforhold som følge av koronapandemien, vil en velfungerende vernetjeneste være viktig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i nåværende situasjon, samt for motivasjon, pågangsmot og eierskap til gjenoppbyggingen i en ny normalsituasjon.

Vi anbefaler derfor virksomhetene som en del av de kartleggingene og risikovurderingene de gjør, å involvere vernetjenesten (og evt. andre ansattrepresentanter) både i selve kartleggingene og i de tiltakene som settes i verk for å ivareta arbeidsmiljøet på best mulig måte. I dette ligger også å planlegge om / hvordan vernetjenestens arbeid kan opprettholdes, herunder om AMU kan gjøre sitt arbeid, hvordan verneombud kan følge opp medarbeideres arbeidssituasjon og støtte lederne i en svært utfordrende periode.
Vi minner i denne forbindelse om at verneombud skal ha "full oversikt" over sitt verneområde. Kravet gjelder både i forhold til det fysiske området - arbeidsplassen- , men også i tid. For den tiden et verneombud ikke er på jobb, bør man finne en alternativ løsning. Kanskje kan en kollega bistå i den tiden verneombudet ikke er på plass? (Krav til vara gjelder kun for hovedverneombud og AMU, ikke ordinære verneombud).

Det er fullt mulig å kalle både verneombud og AMU-representnter tilbake for å jobbe selv korte perioder uten å avbryte permitteringsperioden, men det må jo i så fall gjøres på en slik måte at arbeidet som da gjøres har en reell effekt.

Kort oppsummert

Det er ikke naturlig at man "mister" rollene sine, nettopp fordi permittering er en midlertidig løsning, og at virksomhetene må vurdere risiko og hva som er praktisk mulig å gjennomføre av vernetjenestens arbeid.

Publisert i Verneombud og AMU

Merket under

Les mer

søndag, 10 mai 2020 11:44

Vi sitter oss syke

Det er ikke bare på ski vi nordmenn er best. Vi er også i verdenstoppen når det kommer til stillesitting. Vi sitter mest i hele Norden og ligger på en solid 4. plass i verden. Vi sitter på jobben, og vi sitter hjemme. «Sitting is the new smoking” heter det. Hva gjør vi?

Den nye risikoen

European Agency for Safety and health at work (EU – OSHA) kom nylig ut med en rapport over nye risikofaktorer på jobb. De tre viktigste risikofaktorene var:
1) Repetitive arm og håndbevegelser
2) Vanskelige kunder, pasienter, elever
3) Vedvarende stillesitting
Alle faktorene er i rask økning, men vedvarende stillesitting øker mest.

Arbeidsplassen må ta ansvar

Helsedirektoratet skriver på sine sider «Det ligger viktige helsemessige begrunnelser for at arbeidsplasser bør ta et større ansvar for å redusere lengre perioder av stillesitting. Arbeidsplassen er en viktig arena for å fremme fysisk aktivitet og helse for arbeidstakere, også blant de som er lite aktive. Det bør gjøres en innsats for å inkludere utsatte grupper».
Iflg Arbeidsmiljøloven § 3-1 skal arbeidsgiver «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen».

Verneombud og Arbeidsmiljøutvalget må ta ansvar

Verneombud og Arbeidsmiljøutvalg har plikt og rett til å sikre at arbeidsgiver kartlegger risiko på arbeidsplassen. (Jfr Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, § 7.1) Kartlegger dere utfordringene ved stillesitting på din arbeidsplass? Gjør dere noe med det?

Hvordan kartlegge?

Kartlegging kan gjøres ved spørreskjemaer, individuelle samtale eller som tema i en gruppesamtale. Eller en kombinasjon. Ofte er det greit med en spørreundersøkelse først. Gjerne som del av en vanlig arbeidsmiljøundersøkelse. Har dere bedriftshelsetjeneste, så bruk gjerne den.

Objektive og subjektive forhold

Du kan spørre om objektive forhold, som hvor lenge de sitter i ett strekk, og totalt i løpet av dagen, hvor ofte og hvor lange pauser de tar, og om de er fornøyd med den fysiske arbeidsplassen, stol og bord osv. Og du kan spørre i hvilken grad og hvordan de får litt mosjon i løpet av arbeidsdagen. (Gå i trapper, kort tur i lunsjen. for eksempel)
Du kan også spørre om subjektive forhold som i hvilken grad de har plager og hvor, og om det blir verre ut over dagen. Og om det har blitt verre/bedre over årene. Først når du vet hvordan de ansatte har det, er det riktig å sette inn eventuelle tiltak.

Den ultimate kontorarbeidsplassen finnes ikke

Det er viktig med en ergonomisk god stol og en god pult. Men man må ikke tro at med den perfekte stol, og hev/senkepult, så blir alt bra. Det skal litt mer til.

Fysisk aktivitet er mye av løsningen

Ifølge Arbeidsmiljølovens paragraf § 3-4, skal arbeidsgivere vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet på arbeidsplassen. Her er noen tips:

1. Gåmøter
De fleste har vel opplevd lange og ineffektive møter. Det sliter på kroppen og kan være demotiverende. Gåmøter er enkelt, tilgjengelig og gjør faktisk møtene mer effektive. I tillegg får du en gyllen anledning til å nyte frisk luft. Du tenker bedre og annerledes når du går. Vil du gå med en coach er det også mulig. Da vår du virkelig tenkt nytt.

2. Utnytt reiseveien
Bruk kroppen til både sport og tranSPORT. Utnytt reiseveien til jobb eller andre steder du skal. Det går mest sannsynlig raskere å sykle eller gå enn du tror. Stadig flere tar sykkelen i bruk til jobben. Sykle-til-jobben-aksjoner kan skape en trend og vennskapelig konkurranse. Husk gode muligheter for å parkere sykkelen på jobben. Eller parker bilen lenger unna arbeidsplassen enn du vanligvis pleier, eller hopp av buss-stoppet før du kommer frem. Sammenlagt utgjør det mange skritt og kalorier i løpet av året!

sykle jobb web

3. Ta trappa
Velg trappa fremfor heisen. Ta gjerne to trinn av gangen, slik at musklene og hjertet må jobbe litt hardere. Syns du syvende etasje blir for mye på morgenkvisten, er det bare å ta heisen til 3 etasje og gå derfra. Det er viktig å få litt trim PÅ jobben, ikke bare ETTER jobben. Det hjelper for både blodomløp og stive muskler. Der og da.

4. Stå på jobb
Det er sunt å stå i perioder på jobben. Når man står, aktiverer man enzymene som er ansvarlig for forbrenningen. I tillegg er det med på å avlaste og minimere sittetiden i løpet av dagen. Prøv å stå de siste 20 minuttene av arbeidsdagen, og de første 20. Da står pulten klar når du kommer på morgenen.
Forby møter med KUN sitting! Stå eller gå alltid minst 5 minutter av møtet

5. Energipauser og andre pauser
Ta pause hver time, om du kan. 5-10 minutter er nok. Gjør noe annet. Snakk med en kollega. Stikk en kort tur ut. Ikke glem mikropausene. Ett minutt borte fra pulten. Strekk på deg.
Aktivitet er morsommere sammen med andre. Gå raskt opp og ned trappen, eller ta noen knebøy. Her er det kun kreativiteten som setter grenser!

6. Kontoryoga
Har du forsøkt en kontoryoga? Du finner mange gode forslag på nettet. Du trenger ikke være myk. Du gjør øvelsen stående eller sittende, uten å legge deg ned på gulvet. Enkelt og effektivt. 5 minutter et par ganger i løpet av dagen gjør en stor forskjell.

7. Trening i arbeidstiden
Mange praktiserer trening i arbeidstiden. Det kan høres råflott ut, men forskning viser at du ofte får mer igjen i form av økt produktivitet (og velvære, selvsagt) enn du tror. En studie ved Universitetet i Stockholm viser at de som trener, for eksempel en halvtime i løpet av arbeidsdagen er like produktive, eller mer, som da de jobbet hele dagen. I studien økte produktiviteten til de som trente, samtidig som sykefraværet ble redusert med 22% i løpet av et år.
Å skape rom og mulighet for å trene på jobb betyr ikke nødvendigvis å hente inn tredemøller og treningsapparater: Det kan gjøres mye enklere og billigere enn dette. Tenk forbi det tradisjonelle, som tredemøller, treningssykler og dumbbells og velg utstyr som kan brukes til flere forskjellige ting. Hoppetau, kettlebells, treningsstrikk og trx-slynger er eksempler på utstyr som kan brukes til flere ting, uten å ta opp mye plass. Du MÅ ikke ha en instruktør, selv om det kan være inspirerende for mange.

8. Bedriftsidrett
Bedriftsidretten har lange tradisjoner i Norge. De fleste idretter er en form for lagspill eller trening sammen. Det motiverer og inspirerer til økt innsats og glede. Har dere et bedriftsidrettslag på jobben? Bruk det aktivt! Vil du ha ideer til hva du kan gjøre? Sjekk ut Aktiv bedrift. De har aktiviteter og støtte til det meste.

9. Noen tips fra Helsedirektoratet
- Reis deg når du får en telefon, gå litt rundt i rommet under samtalen.
- Reis deg når en kollega stikker hodet inn og begynner å snakke med deg.
- Ha alarm på for å ikke bli sittende uten avbrekk, ca hver time eller kortere mellomrom.
- Ha kontorsaker du bruker ofte i hylla bak deg slik at du må reise deg for å hente dem.
- Få kollegene dine med på ”jobbstrekk”: alle reiser seg og strekker og tøyer og beveger seg.
- Drikk mer vann. Reis deg og gå for å hente vann.

Enda flere tips på nett

AJ produkter har, sammen med Osteopat Nemus, Jan-Andreas Fosnæs, satt sammen mange fine råd til hva du kan gjøre for å hindre vonde og stive muskler og ledd. Klikk HER for mer.

Kort oppsummert

1. Stillesitting er en stor helseutfordring for kontorarbeidere i Norge. Det fører til plager, sykefravær og redusert produktivitet (sykenærvær)
2. God ergonomi på pult og stol er avgjørende
3. Pauser er viktig
4. Mosjon, trening, yoga, både i arbeidstiden og etter arbeid er avgjørende
5. Gevinsten er økt velvære og økt produktivitet
6. Verneombud og Arbeidsmiljøutvalget har et viktig ansvar her. Det skal kartlegges, og ikke minst: følges opp! Ledelsen har hovedansvaret for å sikre at noe skjer.
Lykke til!

Publisert i HMS

Merket under

Les mer

mandag, 27 april 2020 08:18

Webinar om organisatoriske og psykiske utfordringer i forhold til Korona.

Webinar om organisatoriske og psykiske utfordringer i forhold til Korona.
Christian H. Rafn, HMS Norge, i samtale med Audun Bredrup Petersen, Organisasjonspsykolog i Stamina Helse
Vi ser nærmere på: Psykologiske reaksjoner, Kartlegging av arbeidsmiljøet, Vernetjenestens rolle, Ledelsens dilemma, VO og AMU - kontakt med medarbeiderne, Bedriftshelsetjenestens bidrag

Logg deg inn på medlemssidene for å se dette og mange andre aktuelle webinar.

Ikke medlem? Registrer deg her

Publisert i Nytt

Merket under

Les mer

mandag, 20 april 2020 08:59

Verneombudets rolle som brobygger, lytter og kommunikator

Tydelighet og avgrensning henger sammen. Dette gjelder spesielt når ansvarsområdet er så bredt som i verneombudrollen. Bruk tid på å avgrense det som skal gjøres i samsvar med de andre i bedriften. Bli enige om hvor mye tid, innsats og ressurser som skal brukes og hvilke prioriteringer som gjelder. Snakk presist og konkret. Ikke pakk inn ting, ha heller fokus på positive ord.

Skrevet av Grethe Holtan, Sinius AS, 20. april 2020

-Hvor mye kan vi egentlig forvente av verneombudene våre? De skal i følge Arbeidsmiljøloven ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet og samarbeide med ledelsen. Det er lett å forvente at de også skal være eksperter innen kommunikasjon, mellommenneskelige forhold og balansekunst. Det handler egentlig om forventninger, avgrensning, tydelighet og evne til å ta inn og videreformidle informasjon. Bli med videre så ser vi mer på hvordan vi kan gjøre dette i praksis.

I det øyeblikket du har tatt imot fullmakten fra kollegene dine om å bli verneombud, endres forventningene seg til deg. Forventninger er tiltro til at du skal utføre jobben i tråd med loven og følge gjeldende sosiale normer. Forventninger er subjektive og kan variere fra person til person. De kan også være ubevisste, det vil si at man ikke vet eller kan forklare hva man forventer. Det er når utfordringene kommer og kryss-forventninger oppstår, at det blir tydelig hva som egentlig forventes av et verneombud.

Det er derfor viktig på et tidlig tidspunkt å ta initiativ til forventningavklaring både i forhold til kolleger og ledelse. Vær også tydelig på hva de kan forvente av deg og sørg for at de forstår at du gjør en «tilleggsjobb» til den vanlige jobben din. Lag en plan over oppgavene som skal gjøres og vær tydelig på når og hvordan de skal utføres.

Grethe Holtan

«Tydelighet og avgrensning henger sammen»

Tydelighet og avgrensning henger sammen. Dette gjelder spesielt når ansvarsområdet er så bredt som i verneombudrollen. Bruk tid på å avgrense det som skal gjøres i samsvar med de andre i bedriften. Bli enige om hvor mye tid, innsats og ressurser som skal brukes og hvilke prioriteringer som gjelder. Snakk presist og konkret. Ikke pakk inn ting, ha heller fokus på positive ord. Stå for det som er kjernen i situasjonen selv om det er ubehagelig. Husk at din rolle er å være oppasser. Før du går inn i møter bør du være bevisst på hva målet er og være forberedt på hva som kan komme. Be de involverte om fokusere på forslag som kan gjennomføres i praksis. Tren deg på å drive frem og kommunisere kompromisser som ikke nødvendigvis gir partene alt av det de ønsker seg. Det er fullt mulig å gi medhold til medarbeideres behov om en skadefri og helsefremmende arbeidsplass selv om man i praksis ikke klarer å innfri alt på en gang.

«Aktiv lytting – et mektig kommunikasjonverktøy»

Verneombudrollen blir lite verdt hvis den ikke blir respektert av de andre i bedriften. Du er verdifull fordi du skal formidle viktig informasjon mellom ledere og kolleger, og møte begges behov, krav og ønsker. Aktiv lytting er den enkleste veien til å oppnå respekt og troverdighet på hos andre. Vi er ofte ikke klar over at holdninger til dels farger kommunikasjonen vår. Ved å håndtere egne og andres holdninger på en profesjonell måte oppnår vi viktige korrigeringer på en respektfull måte. Vi møter holdninger med fakta. Det vil si at vi får frem de faktiske forholdene i saken uten at noen taper av den grunn. Man kan for eksempel spørre om hva som konkret ble sagt og gjort. Videre hvilken situasjon som oppsto og hva som trigget den. Forsøk å unngå tolkninger og evalueringer av andres motiver og personlighet. Tren deg på å håndtere andres holdninger og samtidig gi dem korrekt informasjon. Du kan for eksempel si:

-Det er det mange som sier, men det kom en endring i lovverket i januar i år. Her kan du se et notat om det. Det kan jeg sende til deg på mail etterpå. Jeg må innrømme at jeg også ble svært overrasket over denne endringen.

Når vi skal lytte må vi være ydmyke og konsentrere oss hundre prosent om den som snakker. Vedkommende er i ferd med å gi deg kjernen i sitt perspektiv. Still oppfølgingspørsmål til den andre blir helt stille. Da unngår du å bryte av for tidlig. Husk at de fleste trenger tid til å varme opp før perlene serveres. La den andre få tid til å tenke og reflektere. Si minst mulig selv, men bekreft heller med blikk, øyekontakt, nikking, bekreftelser som jaha, å ja, sier du det, skjønner og så videre. Vis at du konsentrerer deg, forstår og analyserer gjennom gode oppfølgingsspørsmål. Ta gjerne notater da det ofte blir mange detaljer. Forsøk å sette deg inn i den andres verden og virkelighetsforståelse. Se om du kan finne noen fellesnevnere og bli enige om videre fremdrift. Sett av tid til å analysere, reflektere og sjekke ut informasjon før man møtes igjen. Vær nøye med konfidensialiteten slik at tilliten opprettholdes. Bli eventuelt enig om hvilken informasjon som skal videreføres til andre.

«Vi bygger de sterkeste broene i utfordrende situasjoner»

De finnes i alle bedrifter, de som skyr konflikter, bruker kommunikasjon som et kampverktøy eller ikke har nok trening i å stå i motstridende situasjoner. Et godt tips er å la andre opptre slik de er og ikke bruke tid på å «korrigere» dem. Hold heller fokus på mulige løsninger. Legg inn stille pauser etter at du har sagt noe. Da får den andre tid til å tenke seg om og bli bevisst på sin rolle i helheten. Dersom du får ubehagelige spørsmål, svarer du nøytralt og holder deg til saken. La den andre stå i sin egen skuffelse og frustrasjon om nødvendig. Vær forsiktig med å gå for mye inn andres reaksjoner. Det kan bli verre hvis du rører for mye rundt i grøten. Du bør også reflektere litt over hvordan andre kan oppfatte deg. Tenk over hvilken kommunikasjonstil du har. Det finnes utallige kommunikasjon-koder, alt fra bomull-innpakning til svart-hvitt kategorisering. Videre fra babyspråk til kjefting, eller fra bedreviter til uviktig babling. Dersom du for eksempel mener at det å være lavmælt er en måte å vise respekt på, er det stor sannsynlighet for at du opplever å ikke bli respektert av andre som er høylytte. På denne måten vil forskjellene våre skape avstand og kanskje føre oss inn i lange unyttige diskusjoner.

«Bli en ressurs»

Vi skal ikke etterstrebe å bli perfekte verneombudmaskiner, men trene på å bli mer bevisste og realistiske slik at vi kan oppnå mer og håndtere å stå i utfordrende situasjoner. På grunn av "oppasser- og mellomledd-rollen" bør vi kanskje være ekstra nøye med hvordan vi kommuniserer og å ta i bruk effektive verktøy for å møte andre på en hensiktsmessig måte. Hvis vi i tillegg er realistiske og forutsigbare, kan vi bygge troverdighet og bli opplevd som en løsningorientert ressurs.
Har du lyst til å lære mer om dette kan du melde deg på HMS-Tinget 5. - 6. oktober i Oslo for da skal jeg snakke om akkurat dette.

23 Krav Ressurser Sample

Publisert i Din rolle

Merket under

Les mer

fredag, 17 april 2020 09:46

Korona - 8 tips til verneombudet

Den svenske nettsiden Duochjobbet.se har nylig publisert en artikkel om «Åtta tips till skyddsombud i dramatiska corona-tider», basert på råd fra Maria Steinberg, førsteamanuensis i arbeidsmiljørett ved Universitetet i Ørebro.

Her er hennes råd til verneombud. (redigert norske forhold)

1. Om de ansatte kan utsettes for smitte gjennom jobben, påse at alle de det gjelder får korrekt informasjon som er forståelig! Innen f.eks. hjemmetjenesten eller eldreomsorgen finnes det mange som ikke har norsk som morsmål. De kan ha behov for informasjon på sitt eget språk om hvordan man beskytter seg selv og andre.

2. De ansatte skal ha tilgang til nødvendig personlig smitteverneutstyr. Jeg anbefaler at verneombudet holder seg løpende oppdatert om behovet gjennom tett kontakt med ledelsen. Verneombudet skal ikke måtte gjøre sine egne undersøkelser om dette. Beskyttelse mot smitte kan omfatte: Beskyttelsesbriller, visir, beskyttelsesfrakk, munnbind og åndedrettsvern. Ifølge det svenske Arbetsmiljöverket er det for eksempel nødvendig med munnbind under visiret når ansatte ved eldreboliger jobber i nærheten av brukere med mistanke om eller funnet covid-19.

3. Påse at virksomheten tenker ergonomi for de som jobber hjemme. Å sitte hele dagen foran på en lite tilpasset kjøkkenstol foran datamaskinen kan føre til problemer. Spør om jobbstolen kan lånes! Hvis du ikke kan ta den med deg hjem i bilen, kan arbeidsgiver ordne transport.God belysning og et stille lydmiljø er også viktig.

4. Påse at arbeidsplassen gir god IT-støtte. Maria Steinberg sier selv at «Jag har själv både föreläst och haft möten via Zoom och i början kände jag mig orolig över hur det skulle fungera. Tack vara bra IT-stöd har det fungerat utmärkt

5. Fortell de ansatte at du som verneombud er tilgjengelig hvis noen har spørsmål, for eksempel ved å sende en e-post til alle ansatte.

6. Etablere en måte å opprettholde regelmessig kontakt med arbeidsgiveren for å løse problemer som oppstår. Mange arbeidsgivere er nå overveldet med ekstraarbeid, og det kan være lett å glemme at for eksempel IT-støtte ikke er god nok.

7. Mange er bekymret for jobbene sine. Spørsmål om permittering og oppsigelser er ikke verneombudets bord, men dårlig psykososialt arbeidsmiljø som følge av Korona-situasjonen er noe du må følge med på. Som verneombud kan du for eksempel adressere behovet for at arbeidsgiveren skal sende et ukentlig brev med informasjon, eller du kan foreslå faste digitale møter der aktuelle personer deltar.

8. Verneområdet, det vil si området der du er valgt som verneombud, kan bli berørt hvis du flytter til en annen avdeling som følge av koronakrisen. For eksempel kan sykepleiere flyttes fra ortoped til intensiv eller ansatte får nye oppgaver pga. nedskjæringer eller omorganisering. Det følger ikke automatisk at du fortsatt er verneombud i det nye området, hvor det allerede kan være en annen representant. Forhør deg med hovedverneombud og arbeidsgiver om hva som gjelder!

Kilde: Du och Jobbet

https://www.duochjobbet.se/nyhet/atta-tips-till-skyddsombud-i-dramatiska-corona-tider/

Publisert i Verneombud og AMU

Merket under

Les mer

onsdag, 15 april 2020 10:32

Webinar om korona, forebyggende tiltak i arbeidslivet

Hvordan bør virksomhetene innrette seg i forhold til utfordingene relatert til Korona-krisen? Hvilke tiltak bør innføres? Hva er leders og vernetjenestens rolle?
I studio: Gunn Elisabeth Lillegaård, Stamina Helse i samtale med Christian H. Rafn HMS Norge.

Logg deg inn på medlemssidene for å se dette og mange andre aktuelle webinar.

Ikke medlem? Registrer deg her

Publisert i Nytt

Merket under

Les mer