Mer enn 20.000 arbeidsulykker ble innrapportert til NAV i 2022. Langt flere ulykker skjer, men blir ikke innrapportert. 

1,5 % av alle arbeidstakere*) oppgir at de har hatt en fraværsskade siste år. Det tilsvarer 40.000 arbeidstakere, de fleste innen bygg og anlegg, kjøkken/kokk og transport. Vi har med andre ord et stort forbedringspotensial, først og fremst i form av forebygging, men også gjennom å begrense skadeomfang med bl.a. god førstehjelpskompetanse og – utstyr, når ulykken først er ute.

*) Kilde: Levekårsundersøkelsen 

KRAV OM TILGJENGELIG FØRSTEHJELPSUTSTYR

Enhver virksomhet må vurdere behovet for nødvendig førstehjelpsutstyr. Om arbeidet innebærer en risiko for personskader, skal det finnes førstehjelpsutstyr.

Utgangspunktet er altså, som også Arbeidstilsynet skriver på sine nettsider, at førstehjelpsutstyr skal finnes der det er nødvendig for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø:

For å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, skal arbeidsgiveren sørge for at førstehjelpsutstyr er fast tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig. (Arbeidsmiljøloven § 4-4)   

I Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskriften) står det:

§ 3-10.Førstehjelpsrom og førstehjelpsutstyr

Hensiktsmessig førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig.
Dersom arbeidsplassens størrelse, arbeidets art og risikoen for ulykker gjør det nødvendig, skal det innredes ett eller flere førstehjelpsrom som er tilrettelagt for bruk av bårer.
Førstehjelpsrommene skal være utstyrt med nødvendig førstehjelpsutstyr og en lett synlig førstehjelpsinstruks. Dersom arbeidstakerne kan utsettes for helseskadelig luft, skal det finnes hensiktsmessig og tilstrekkelig puste- og gjenopplivingsutstyr.
Førstehjelpsrom og oppbevaringssteder for førstehjelpsutstyr skal være hensiktsmessig merket.

AVHENGER AV BRANSJE OG RISIKO 

Hvem som trenger å ha førstehjelpsutstyr, hva slags førstehjelpsutstyr og hvor det skal plasseres, avhenger altså av hva slags arbeid som blir utført, utformingen av lokalene og hvor arbeidstakerne er plassert. Det er risikoforholdene som avgjør. Det kommer altså som en naturlig oppfølging av risikoanalysen og nødvendige tiltak. Noen bransjer er selvsagt mer utsatt enn andre og noen typer skader forekommer oftere enn andre. Det legger føringer for hva som kreves av førstehjelpsutstyr og – kompetanse. 

Hvordan er det på din arbeidsplass?

FØRSTEHJELPSUTSTYR PÅ KONTORET?

Med utgangspunktet i krav om et forsvarlig arbeidsmiljø (§ 4-4 i AML), vil det i en vanlig kontorvirksomhet ikke være spesielle krav om førstehjelpsutstyr, men det kan selvsagt gi en ekstra trygghet. Et førstehjelpsskrin bør være et minimum. Ikke et krav, men en “investering” som kan komme godt med, når noen er uheldige. Det skjer før eller siden hos de fleste. 

HJERTESTARTER?

Ca. 3000 mennesker får hjertestans hvert år i Norge, utenfor sykehusene. Ca.2000 av dem skjer i hjemmet. Mange hundre skjer på jobben. Det er stadig mer vanlig at man ser hjertestartere på arbeidsplassene. Men det er ikke konkret krav om det på arbeidsplassen. Men det kan være en god investering, og det gir de ansatte en ekstra følelse av trygghet. Det kommer dessuten stadig mer avanserte og effektive hjertestartere på markedet, som bl.a. automatisk diagnostiserer hjertets tilstand og finner best bruk av apparatet. En veiledning for hvordan du skal bruke en hjertestarter finner du på Helsenorge. 

KUNNSKAP OG INFORMASJON

Arbeidsgiver må sørge for adekvat opplæring av utstyret og om førstehjelp.

Arbeidstilsynet skriver på sine sider:

På alle arbeidsplasser bør det alltid være førstehjelpere som får regelmessig opplæring og øving, helst med 1–11/2 års mellomrom. De bør få særlig instruksjon i førstehjelp om mer spesielle ulykker, helseskader og sykdommer som kan opptre på arbeidsplassen. Det er arbeidsgiver som skal sørge for opplæring og øving i bruken av førstehjelpsutstyret.

Arbeidsgiver skal sørge for at det er godt kjent hvor utstyret er plassert, og ha en fast rutine som sikrer innholdet i førstehjelpsskapet alltid er komplett. Rutinen må også sikre at skapet blir rengjort og at utsyr ikke er utgått på dato. (Ref. AML § 2-1)

VERNEOMBUDETS ROLLE

Som verneombud må du påse følgende:  

- finnes det nødvendig førstehjelpsutstyr? 

- har man nødvendig kompetanse? 

LITT STATISTIKK

De 10 vanligste skadetypene *)

• Fall
• Stø/treff av gjenstand
• Stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand
• Påført voldsskade
• Klemt /fanget
• Sammenstøt/påkjørsel
• Trusler om vold
• Elektrisk spenning
• Velt
• Kjemikalier

Næringer med flest skader *)

• Off. adm./Forsvar/Trygd
• Transport/Lagring
• Kraft/Vannforsyning/Avløp/renovasjon
• Jord/skogbruk/Fiske/Akvakultur
• Industri
• Bygg/anlegg
• Undervisning
• Helse/Sosialtjenester
• Forretningsmessig tjenesteyting
• Utvinning av olje/ gass/mineraler

 *) Kilde: www.noa.stami.no 

REGELVERK

Om generelle krav til arbeidsmiljøet som kan gjøre det naturlig å ha førstehjelpsutstyr i virksomheten:  Arbeidsmiljøloven § 4-4 (1) og (2)

Vurdering av behov for førstehjelpsutstyr der det er nødvendig: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1 Planlegging og tilrettelegging av arbeidet, bokstav l)

Krav til førstehjelpsutstyr. Arbeidsplassforskriften § 3-10:

SÆRSKILT RISIKO OG KRAV TIL FØRSTEHJELPSUTSTYR

• Båre 
  Kan være nødvendig i virksomheter med høy risiko for alvorlig skade. Gjerne med tilgang til eget førstehjelpsrom med vask.
  
  
• Forgiftninger 
  Er det risiko for akutte forgiftninger, bør man finne egnet utstyr i førstehjelpsskapet. Der det er fare for sprut av etsende stoff i øynene, må en supplere førstehjelpsutstyret med utstyr for øyeskylling.
  
  
• Sikkerhetsdatablad og stoffkartotek 
  Råd om førstehjelp finner du i sikkerhetsdatablad og infoblad for helsefarlige stoffer. Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at virksomheten har et stoffarkiv med tilhørende sikkerhetsdatablad lett tilgjengelig.
  
  
• Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger. De gir hjelp heile døgnet på telefon 22 59 13 00.

FØRSTEHJELPSSKAP BØR INNEHOLDE:

• Ulike bandasjer, kompresser, sportstape, plaster og sårservietter til behandling av kutt og sår
• Trekanttørkle (fatle) til avlasting ved brudd
• Sikkerhetsnåler, saks og pinsett
• elastisk bind 10 cm x 5 m
• munn-til-munn-maske (med ventil eller filter)
• engangshansker
• øyeglass og saltvassoppløysing
• sårvaskeservietter
• brannbandasje f.eks. 5 cm x 15 cm
• kuldepakning
• kort rettledning i førstehjelp bør ligge i skapet

PLIKT TIL Å VARSLE VED ALVORLIG PERSONSKADE

Husk at arbeidsgiver har plikt til å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet om alvorlige ulykker som medfører alvorlig personskade (AML § 5.2)

Hva er «alvorlig personskade»? Listen nedenfor er eksempler på skadetyper som anses som alvorlige personskader

• Hodeskade/hjernerystelse med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser
• Skjelettskade unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær
• Bevissthetstap på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel oksygenmangel
• Indre skader på indre organer som lunger, nyrer milt, osv.
• Tap av kroppsdel, amputasjon av legemsdel eller deler av slike
• Skade som krever sykehusbehandling – unntatt enklere poliklinisk behandling

Er du nylig valgt som verneombud? Da har du sikkert mye du lurer på. Hva er jeg egentlig valgt til? Hva slag saker skal jeg befatte meg med? Hva kan jeg bidra med til glede for virksomheten og mine kolleger? 

Se vår video der Guro Skåre-Jullum gir deg en introduksjon.

Guro Skåre-Jullum har en solid bakgrunn som bl.a. koordinerende hovedverneombud i Bærum kommune. Hun har også jobbet i bedriftshelsetjenesten med kursing og systematisk HMS-arbeid.

Sammen med Guro skal vi jobbe for å gjøre våre tjenester enda bedre, slik at du som verneombud, HMS-ansvarlig eller AMU-medlem får den kompetansen du trenger i ditt arbeid. For kompetanse er viktig! Ikke bare det du får gjennom grunnopplæringen, men i enda større grad det du lærer deg underveis i ditt arbeid. Derfor er du medlem av forumet, og med Guro med på laget, vil dette gi et enda bedre tilbud.

Guro svarer på dine spørsmål om verneombudsrollen eller HMS, og du vil få gode tips gjennom artikler og nyhetsbrev. Guro kan også kunne bidra gjennom bedriftsinterne kurs (også digital) og rådgivning.

Guro, hva synes du er verneombudets aller viktigste rolle?
Den viktigste funksjonen til et godt verneombud er å ta med seg de ansattes erfaringer og være en god ballspiller med lederen i HMS-arbeidet. Lederen har ansvaret for at driften er i tråd med regelverket, til alles beste. Verneombudet skal sitte på lederens skulder og passe på. Arbeidsmiljøloven er en erfaringsbasert lov som har til formål å få best mulig resultat for både driften og de ansatte, sånn at de holder lenge. I mange bedrifter vil verneombudets viktigste oppgave være å hjelpe lederen til å benytte sine ansatte på en smart og bærekraftig måte, i henhold til arbeidsmiljøloven. Disse verneombudene trenger virkelig all hjelp og støtte. I andre bedrifter blir verneombudets viktigste rolle å minne lederne på hvilken kompetanse de ansatte virkelig har, og se til at den blir brukt, slik Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften sier. Da blir alle fornøyd.

Hvilke dilemmaer har du erfart som de vanskeligste for et verneombud?
Ledere har en vanskelig jobb og et veldig stort ansvar. Ingen er helt håpløse og ingen er uoverkommelig gode. Alle ledere gjør egentlig så godt de kan i den situasjonen de befinner seg i, og verneombudet skal derfor være en både en tålmodig watchdog som utvikler HMS-ledelsen over tid. På den andre siden skal de forstå når nok er nok og når rovdriften på de ansatte går ut over deres helse. Da skal et godt verneombud sette foten ned og legge tålmodigheten til side. Dette kan kreve kløkt men kanskje særlig kunnskap. Man må være utålmodig tålmodig. Det er i min erfaring det aller vanskeligste.

Hvordan ser du for deg verneombudet i årene fremover – blir det fortsatt en viktig rolle? Blir den annerledes?
Vernetjenestens rolle blir viktigere i en økonomi som blir mer og mer omskiftelig. Teknologien forandrer seg raskt og måter å arbeide på likeså. Hvis vi klarer omstillingsdansen, blir det en vinn-vinn-situasjon for alle. Uten et verneombud som passer på at prosessen er gode og kunnskapen til de ansatte blir brukt, blir det som å bygge et hus delvis i blinde. Det blir trekkfullt og dårlig. Bedrifter uten forståelse for HMS-ledelse tror jeg med tiden ikke vil klare alle omstillingene. Bedrifter som forstår hvor smart og viktig HMS-ledelse er, vil klare seg mye bedre. Og i disse bedriftene er verneombudet en skattet deltaker.

Vi gjennomfører bedriftsinterne kurs for verneombud, arbeidsmiljøutvalg og ledere. Vi ser frem til å høre fra deg.