I utgangspunktet er arbeid sunt og helsefremmende. Men noen ganger er det motsatt; det kan føre til skader, uhelse og død. Hva koster arbeidsrelatert sykdom og ulykker? Og hvor lønnsomme kan HMS-tiltakene være?

Europeisk studie
European Agency for Safety and Health at Work (EU OSHA) har nettopp kommet med en ny rapport 1) Den viser at det er over 3000 dødsfall på jobb og 2, 4 millioner skader som fører til fravær på over 4 dager per år i EU-området. Dette koster det europeiske samfunnet 1,5 - 2 % av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Norsk rapport
Arbeidstilsynet i Norge fikk utarbeidet en lignende rapport for et par år siden 2). Den anslår det årlige tapet for Norge på ca. 30 milliarder kroner, knyttet til arbeidsrelaterte skader og sykdom. 30 milliarder tilsvarer litt under 1 % av nasjonalproduktet (som er ca 3.900 milliarder).

Gode ordninger i Norge
I Norge har vi et helsevesen som i stor grad er gratis å bruke for den som er syk. I mange andre land må arbeidstaker og arbeidsgiver i stor grad betale lege- og sykehusregningene selv. Dessuten får arbeidsgiver refundert lønnskostnadene for inntil 6 G (folketrygdens grunnbeløp) etter 16 kalenderdagers sykefravær. Det gjør byrden mindre for arbeidsgiver, og desto større for samfunnet.

1 % lite?
1 % kan høres lite ut, men ser vi på virksomhetene, og ikke på samfunnet som helhet, må vi ikke bare regne inn produktivitetstap for sykefravær men også for sykenærvær (er på jobb, men er ikke helt frisk). Studier viser at kostnadene for sykenærvær er minst like store som for sykefravær. Produktivitetstapene og ulykkeskostnadene for skader er dessuten ikke lett å beregne for samfunnsøkonomene. De må beregnes på virksomhetsnivå.

Hvordan få gjennomslag for HMS-tiltak?
Vår erfaring er at HMS og vernetjeneste noen ganger har problemer med å få gjennomslag for HMS tiltak. Det er «dyrt» og det sees på som en «kostnad». I realiteten er det ofte omvendt; det er en lønnsom investering. Internasjonale studier viser at om du bruker 1 kr til forebygging, så får du 2,20 kr igjen, dvs en lønnsomhet på 120%. Hvor mange andre investeringer gir 120% avkastning?

Ikke så vanskelig å regne på
Det er fullt mulig å regne på lønnsomheten av HMS-tiltak. Man bruker kost-nytte analyser, som egentlig ikke er så vanskelige. Det er bare det at vi i Norge ser på HMS som en juridisk plikt og en etisk plikt. Men husk at det også er en økonomisk mulighet. HMS Norge har nå utarbeidet tre kalkulatorer som kan benyttes:

1) Sykefraværskalkulator
2) Lønnsomhet ved forebygging av skader og ulykker
3) Kostnader ved skader og ulykker

PS, vi selger også boken «HMS = økonomi, verdien av å forebygge», som er skrevet av Christian H. Rafn hos vår samarbeidspartner Sunne organisasjoner as.

Snakk med oss om du skulle være interessert. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sykenærvær betyr at man går på jobb, til tross for at man ikke er helt frisk. Det er et stort problem i Norge, men går ofte under radaren for vernetjenesten. 

En undersøkelse som HMS Norge nylig har gjort i samarbeid med Sunne organisasjoner as, viser at mer enn 2 av 3 av de spurte har gått på jobben med plager siste 3 mnd. 1 av 5 går med plager halvparten eller hele tiden. Av de som har plager, mener over 2 av 3 at plagene helt eller delvis skyldes jobben. 

De vanligste plagene er, ikke overraskende, vondt i rygg og nakke, dvs muskel-skjelettplager. Deretter kommer allergier, hodepine, magesmerter og generell opplevelse av energimangel og tretthet.

Faktisk så viser internasjonale undersøkelser at produktivitetstapet pga sykenærvær ofte er større enn det man har for sykefravær. I Norge er gjennomsnittlig sykefravær ca. 6,5 %. I tillegg til sykefraværet kan man altså regne med et tilsvarende tap p.g.a av at mange er på jobb med større eller mindre plager.

Les hele artikkelen på www.hmsnorge.no, medlemssidene.

Hva gjør vernetjenesten?
De vanlige medarbeiderundersøkelsene fanger sjelden opp forhold som gjelder helse. Medarbeidersamtalene handler også sjelden om mer eller mindre skjulte helseproblemer. Noen ganger fanger Bedriftshelsetjenesten det opp. Det bør de i alle fall. Hvordan kartlegger dere sykenærvær i egen virksomhet? Hva gjør dere for å bøte på problemet? Selv om årsaken til plagene ikke ligger i forhold på jobb (for eksempel ved migrene, allergier med mer), så er det ofte mye som kan gjøres for at medarbeidere kan trives bedre og kanskje også gjøre en bedre innsats. Det er ditt ansvar å passe på at sykenærvær blir kartlagt og fulgt opp på en god måte.

Trenger du hjelp til kartleggingen, har vi spørsmålene du kan bruke. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kjemikalier - det er da ikke noe problem?

Kjemikalier utgjør en risiko på mange norske arbeidsplasser. Man anslår at 800 000 arbeidstakere utsettes daglig for farlige kjemikalier.

I yrkessammenheng kan arbeidere bli eksponert direkte under produksjon, ved videre-foredling eller ved bruk av kjemikalier.

Eksponering utgjør et stort helseproblem, det er ofte store mangler både på risikovurdering og forebygging, og Arbeidstilsynet har nå økt fokus på temaet.

Se webinaret på medlemssidene.

Den nye IA-avtalen har stort fokus på det forebyggende arbeidsmiljø-arbeidet. Målet er å redusere sykefraværet med 10% og redusere frafall fra arbeidslivet.
Hele det norske arbeidsliv skal med, og det understrekes at leder, tillitsvalg og verneombud har viktige roller. At arbeidsmiljøutvalget og HR også har viktige roller er det vel liten tvil om, selv om de ikke nevnes spesifikt i avtalen.

Forebygging er altså det sentrale stikkordet i IA-avtalen, og man har innsett at det må settes inn ulike virkemidler for ulike typer bransjer. Derfor står det også at:
«Avtalepartene er enige om å målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å nå de nasjonale målene for avtalen.

Men hva skal gjøres helt praktisk? Det meste er opp til den enkelte virksomhet. Det dreier seg egentlig om det tradisjonelle HMS-arbeidet. For alt handler jo om å forebygge. Så i bunn og grunn er den nye IA-avtalen mer et innspill om systematikk i HMS-arbeidet og som gjelder sykefravær og frafall.
For å støtte virksomhetene skal Arbeidstilsynet tilby digitale verktøy, det skal drives informasjonsarbeid fra relevante parter og ikke minst så skal bransjeforbund kurse og følge opp sine medlemmer i dette arbeidet.
Utfordringen i tiden fremover blir at involverte parter evner å formidle krav og kunnskap til den enkelte virksomhet på en konkret og målrettet måte. Hvis ikke kan det lett bli et «venstrehåndsarbeid» og der avtalens mål kun blir hyggelige intensjoner.

Den inngåtte avtalen som gjelder fra 1. januar 2019 og frem til 31. desember 2022, omfatter hele det norske arbeidslivet – med andre ord hver enkelt arbeidsplass. 

Målet for avtalen er å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Dette er en ambisiøs målsetting som helt klart i sterk grad vil påvirke HMS-arbeidet på den enkelte arbeidsplassen, og som det står i avtalen vil ledelse, tillitsvalgte og verneombud ha viktige roller i arbeidet.
Fra myndighetenes side vil det bli etablert en ny arbeidsmiljøsatsing som skal bidra til kunnskap, kompetanse og verktøy for virksomhetene.

Hva vil så dette i praksis medføre for HMS-arbeidet på din arbeidsplass?
- Det forebyggende HMS-arbeidet må bygge på kjente bransjeutfordringer.
- I virksomheten må alle ansatte få forståelse for hvordan utfordringene håndteres.
- IA-avtalens målsetting må implementeres i virksomhetens Internkontrollsystem med hensyn til organisering, opplæring, medvirkning, risikovurdering og rutiner.

HMS handler om å redusere risiko for at ting går galt på arbeidsplassen, eller å redusere konsekvensen når det først går galt.
På HMS-Tinget 2019 ga sjefingeniør Bodil Aamnes Mostue fra Arbeidstilsynet en nyttig oversikt over tingenes tilstand på norske arbeidsplasser i dag.

Antall dødsfall går ned
Aller først viste hun oss at det går den riktige veien hva gjelder arbeidsskadedødsfall:

Noen bransjer peker seg særlig ut, nemlig bygg og anlegg, jordbruk, skogbruk, fiske, transport og industri.

Sett bort fra trafikkulykker, så er det fall, klem og støt- skader som dominerer:

Hva er det som forårsaker ulykker?
Som regel er det et samspill av flere faktorer på flere nivå i organisasjonen

Hvordan forebygge ulykker?
Tenk barrierer og
Tiltak som sikre at disse er på plass! (atferd og operativ ledelse, risikovurderinger)

Så enkelt, så vanskelig!
Lykke til med kanskje det viktigste arbeidet som kan gjøres for norske arbeidstakere!