God skadeforebygging krever at man har god oversikt over risikobildet og har et klart bilde av hvor skoen trykker når det gjelder helsefare for de ansatte. Avviksrapportering av ulykker og nesten-ulykker er viktig grunnlag for å se det store risikobildet, ikke minst overvåkningen av nesten-ulykker.

Posten sin imponerende reise

Posten har gjort noe med det. De gikk fra 800 registrerte avvik til 40.000 avvik i løpet av noen år. En forverring? Nei tvert i mot, en forbedring!

HMS Norge gjennomførte nylig et webinar med Jan Walter Fischer, senior HMS rådgiver i Posten. Det handlet om nettopp det: «Registrering av avvik og bruk av data i det skadeforebyggende arbeidet». Postens ledelse visste hva de gjorde: de gjorde Posten til en tryggere og bedre arbeidsplass. Og mer lønnsom.

Fokus på system før fokus på individ

Det var en lang reise Posten hadde vært igjennom som begynte med flere års fokus årsaker, systemer og prosedyrer, før man rettet innsatsen mot individ, holdninger og atferd. Interessant var det å merke at de største resultatene fikk de allerede de første årene, da det var hovedfokus på system og prosedyrer.

Grafisk ble det fremstilt slik:

Tettere møter og bedre opplæring

Satsingen på bedre avvikshåndtering krevde tettere kontakt mellom verneombud, tillitsvalgte og ledelsen. Posten innførte månedlige møter der alle parter var med og vurderte avvikene.  Samtidig foregikk en omfattende opplæring som hevet kunnskap og bevissthet om viktigheten av en god avvikskultur.  Det ga tydelige resultater. Arbeidsmiljøutvalget på konsernnivå behandlet også regelmessig rapporter på utviklingen, som ikke bare gjaldt helse, miljø og sikkerhet, men også i høyeste grad påvirket økonomien – positivt.

Ga imponerende resultater

Postens satsing over mange år ga imponerende resultater.  Men antall registrerte avvik gikk kraftig opp, gikk antall skader dramatisk ned. Bildet så slik ut:

Mange viktige detaljer ble fanget opp

Postens systematiske arbeid med skadeforebygging og avviksregistrering ga interessant informasjoner. Man fant først og fremst ut hvilke skadetyper som var hyppigst forekommende (fall, støt, klem) og når på døgnet skader og nesten-ulykker hadde skjedd. Man fikk informasjon om hvilke ukedager det var mest skader og hvilken ansattform de hadde som var mest utsatt. All informasjonen ga grunnlag for skreddersydde og målrettete tiltak, før flere og mer alvorlige skader kunne skje.

Veien videre

Nå som dere har fått en god avvikskultur, hva gjør dere nå, Jan Walter Fischer?
- Man er aldri i mål, slik at man kan lene seg tilbake. De vi skal se på nå, er to ting. Det ene er å bedre kvaliteten i avvikene. Får vi den informasjonen vi trenger i hvert avvik? Slik at vi virkelig forstår hva som er galt og hva som kan gjøres? Det andre er at vi nå er på jakt etter et nytt avvikssystem. Vi har brukt vår gamle trofaste i over 10 år. Det er på tide med et mer moderne system med bedre analysemuligheter, der det er enda lettere å registrere.

Risikoanalysen har mange former, alt fra den tradisjonelle risikoanalysen til vernerunde og sikker jobbanalyse (SJA.) og altså avviksrapporteringen. Det er alltid de samme tre grunnleggende spørsmålene som stilles: 1) Hva kan gå galt? 2) Hva er sannsynligheten for at det skjer, og 3) hva er konsekvensene?  Først når det er kartlagt kan man vurdere hva som er de rette tiltakene.  Hvordan er det med system og kultur for avviksanalyser i din virksomhet? 

Webinar om avviksregistrering og -håndtering finner du på forumets medlemssider. Ikke medlem? Les mer/meld deg inn her

Arbeidsmiljøloven bestemmer at medlemmer i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal ha samme type opplæring som verneombud. Dette gjelder både ledelse og arbeidstaker-representanter.
Men hvor mange er det egentlig som gjennomfører dette?
Og hvor hensiktsmessig er det at verneombud og AMU-medlemmer tar samme type kurs?
Og at opplæringen sjeldent er relatert til bransje?

Et eget kursopplegg for AMU?

Selv om det er lovpålagt, er det utvilsomt mange virksomheter som ser bort fra kravet om AMU-opplæringen. Dette gjelder kanskje spesielt medlemmer fra arbeidsgiversiden.
Hvorfor? Er det fordi kravene er for omfattende? Eller er det fordi virksomheten ikke ser nytten i et oppegående AMU. Når det kommer nye medlemmer inn i AMU, hvilken opplæring får de?
AMU trenger kunnskap som støtter medlemmene i deres rolle. Opplæringstilbud, såkalte 40-timers kurs - og som gis gjennom kombinerte VO/AMU-kurs tilfredsstiller sjeldent dette.
AMU trenger egentlig et eget kursopplegg.

Hvordan burde opplæring for AMU være? Her er et forslag:

• Kunnskap om HMS-systemet, arbeidsmiljøfaktorene - både fysiske og psykososiale - samt sykefraværsarbeid må selvsagt med
• I tillegg er det nødvendig å få opplæring om AMUs mandat og hvordan utvalget skal fungere som dialogarena og i forhold til resten av virksomheten.
• De nye kravene til varsling av kritikkverdige forhold må også med.
• IA-arbeidet er også viktig del av opplæringen (IA-avtalen nevner ikke AMU med ett ord, men det er klart at IA-arbeidet må forankres i AMU's arbeid)
• Sist, men ikke minst: Utvalgets medlemmer må få forståelse av den økonomiske biten av HMS og at man faktisk kan regne på nytten av å gjennomføre tiltak, og se klarere kostnadene ved dårlig HMS (skader, sykefravær og syke-nærvær).
Som utvalg må man kunne gi råd og beslutte ut fra konkrete fakta, ikke løse antakelser.

AMU-forum, en ressurs for arbeidsmiljøutvalget

AMU-forum gir utvalget følgende:

• Tilgang til egne medlemssider
• Informasjon gjennom nyhetsbrev
• Tilgang til kurs for AMU-medlemmer:
  - Grunnkurs ("40-timers kurs") og
  - Gjennomgang av AMUs sin rolle og oppgaver.
  - Support på telefon.
  
  

HMS Norge arrangerer også den årlige AMU-dagen i forbindelse med HMS-Tinget.

Ta gjerne kontakt for mer informasjon om AMU-forum, eller våre øvrige tjenester.

Mange virksomheter sliter med å implementere arbeidsmiljølovens varslingsregler på en god måte.
HMS Norge tilbyr løsningen MittVarsel, en digital kanal for varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
MittVarsel gjør det enkelt å etterleve bestemmelsene om varsling i din virksomhet. MittVarsel er utviklet og eies av Digitaliq AS.

Les om varslingsreglene og om MittVarsel nedenfor. 

Arbeidsmiljølovens varslingsregler - Hva er nytt?

Varslingsreglene av 1. januar 2020 konkretiserer i mye større grade enn tidligere hva som ligger i begrepet kritikkverdige forhold.
Det stilles også strengere krav til arbeidsgiver i forhold til å følge opp og å verne den ansatte. Arbeidstaker får på sin side en utvidet rett til erstatning på objektivt grunnlag.

Varslingsreglene, krav til arbeidsgiver

Arbeidstilsynet skriver:

Arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette for varsling, utarbeide rutiner for varsling og håndtere varsling.
Arbeidsgiver har også ansvar for å verne varslerens identitet og sørge for at varsleren og den det varsles om har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Når arbeidsgiver mottar et varsel og skal håndtere dette, har han eller hun plikt til å

• undersøke og vurdere habiliteten til dem som behandler varselet
• sikre konfidensialitet og taushetsplikt i prosessen
• ivareta prinsippet om kontradiksjon (retten til å presentere sin side av saken)

Arbeidsmiljøloven verner den ansatte

Det skal være trygt å varsle. En arbeidstaker som varsler om kritikkverdige forhold gis i loven et vern mot gjengjeldelse. Dette innebærer et klart forbud mot at den som varsler møtes med negative reaksjoner fra arbeidsgiver.

Varsling og GDPR

Personvern er et viktig aspekt i forhold til varsling. Hvordan håndteres informasjonen som kommer frem gjennom varselet?

Virksomheten må derfor ha gode rutiner som også tar hensyn til personvernet (GDPR). 
Det er viktig at både varsleren og den varselet gjelder blir ivaretatt i forhold til personvern.

MittVarsel legger til rette for 100% compliancy

MittVarsel er en digital varslingskanal som sikrer at:

- Virksomheten får på plass et system i henhold til krav i arbeidsmiljøloven § 2 A
- Det kan varsles anonymt
- Det skapes orden og ryddighet i innkomne varslingssaker og tilhørende dokumenter.
- Personvern er ivaretatt (GDPR)
- Dialog mellom varsler og saksbehandler kan skje anonymt gjennom kryptert chat-felt
Løsningen passer for alle typer virksomheter, både når det gjelder størrelse og bransje, og er dessuten tilgjengelig på flere språk.

Kontakt oss for mer informasjon om MittVarsel

Virksomhetens navn

Fornavn

Etternavn

Epost*

Telefon

Kontakt meg på* Telefon epost

Kommentar

Captcha

Send

Takk for din interesse vedrørende MittVarsel. Vi vil kontakte deg i løpet av kort tid.

Medlemmer i arbeidsmiljøutvalget er pålagt å gjennomføre opplæring, tilsvarende kravene for verneombud. Dette gjelder naturligvis uavhengig av om man representerer arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden. Ikke alle virksomheter har dette på plass.

Kravene fremgår av Arbeidsmiljølovens § 7-4 og Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3.18. Opplæringene skal i utgangspunktet ha en varighet på 40 timer, men om bransjens forhold tilsier det kan partene avtale en kortere opplæring. Opplæringen skal gjennomføres så snart som mulig etter at man er valgt/pekt ut.

Det er ingen tvil om at dagens opplæringstilbud for Arbeidsmiljøutvalg er lite tilpasset kunnskapsbehovet for utvalgsmedlemmene. Et klassisk verneombudskurs (HMS grunnkurs) vil ikke gi tilstrekkelig informasjon om utvalgets arbeid og suksesskriterier. Det er derfor det er så viktig med et eget kursopplegg for AMU-medlemmene, og en riktig oppfølging av utvalgets arbeid.

HMS Norge har utarbeidet et eget nettbasert kursopplegg for AMU, som tar hensyn til dette. Kurset gir kunnskap om utvalgets mandat og rolle, hvordan man driver sakene frem, hvordan man gjennomfører god møter etc., i tillegg til de ulike arbeidsmiljøutfordringer, risiko og HMS-systemet.

Kurset gir bl.a. kunnskap om

• utvalgets oppgaver, mandat og spesielle rolle i HMS-arbeidet

• hvordan man driver sakene frem

• hvordan man gjennomfører gode møter

• innføring i ulike arbeidsmiljøutfordringer

• risikokartlegging og bruk av HMS-systemet

• mm

Kurset er pedagogisk og levende bygget opp med  oppgaver og tester, samt videoer og samtale med Arne Bernhardsen, forfatter av boken «Arbeidsmiljøutvalget». 

Du finner mer informasjon om kurset her

HMS Norge ønsker i tiden fremover å rette økt fokus på AMU, gjennom www.amuportalen.no og den årlige konferansen «AMU-dagen». Vi vil tilby målrettede kurs, informasjon og verktøy for utvalget. For at arbeidsmiljøutvalget har en særdeles viktig rolle i virksomheten er det liten tvil om. Det skal fungere både som en motor og kompasset i arbeidet for et godt arbeidsmiljø.