Super User
Sykenærvær – mange som går på jobben med plager
Sykenærvær betyr at man går på jobb, til tross for at man ikke er helt frisk. Det er et stort problem i Norge, men går ofte under radaren for vernetjenesten.
2 av 3 går på jobben med plager
En undersøkelse som HMS Norge nylig har gjort i samarbeid med Sunne organisasjoner as, viser at mer enn 2 av 3 av de spurte har gått på jobben med plager siste 3 mnd. 1 av 5 går med plager halvparten eller hele tiden. Av de som har plager, mener over 2 av 3 at plagene helt eller delvis skyldes jobben.
Webinar om kjemikalier
Kjemikalier - det er da ikke noe problem?
Kjemikalier utgjør en risiko på mange norske arbeidsplasser. Man anslår at 800 000 arbeidstakere utsettes daglig for farlige kjemikalier.
I yrkessammenheng kan arbeidere bli eksponert direkte under produksjon, ved videre-foredling eller ved bruk av kjemikalier.
Eksponering utgjør et stort helseproblem, det er ofte store mangler både på risikovurdering og forebygging, og Arbeidstilsynet har nå økt fokus på temaet.
Se webinaret på medlemssidene.
7 bransjer med spesielt fokus på IA
Partene bak IA-avtalen har nå funnet frem til 7 utvalgte bransjer der man skal rette fokuset for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Den enkelte virksomhet ved sine ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte vil gjennom bransjeprogrammene få verktøy og støtte for å ta tak i utfordringene relatert til sykefravær og frafall.
IA-avtalen – det handler om relevant forebygging
Den nye IA-avtalen har stort fokus på det forebyggende arbeidsmiljø-arbeidet. Målet er å redusere sykefraværet med 10% og redusere frafall fra arbeidslivet.
Hele det norske arbeidsliv skal med, og det understrekes at leder, tillitsvalg og verneombud har viktige roller. At arbeidsmiljøutvalget og HR også har viktige roller er det vel liten tvil om, selv om de ikke nevnes spesifikt i avtalen.
Forebygging er altså det sentrale stikkordet i IA-avtalen, og man har innsett at det må settes inn ulike virkemidler for ulike typer bransjer. Derfor står det også at:
«Avtalepartene er enige om å målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å nå de nasjonale målene for avtalen.
Men hva skal gjøres helt praktisk? Det meste er opp til den enkelte virksomhet. Det dreier seg egentlig om det tradisjonelle HMS-arbeidet. For alt handler jo om å forebygge. Så i bunn og grunn er den nye IA-avtalen mer et innspill om systematikk i HMS-arbeidet og som gjelder sykefravær og frafall.
For å støtte virksomhetene skal Arbeidstilsynet tilby digitale verktøy, det skal drives informasjonsarbeid fra relevante parter og ikke minst så skal bransjeforbund kurse og følge opp sine medlemmer i dette arbeidet.
Utfordringen i tiden fremover blir at involverte parter evner å formidle krav og kunnskap til den enkelte virksomhet på en konkret og målrettet måte. Hvis ikke kan det lett bli et «venstrehåndsarbeid» og der avtalens mål kun blir hyggelige intensjoner.
IA-avtalen gjelder for alle virksomheter
Den inngåtte avtalen som gjelder fra 1. januar 2019 og frem til 31. desember 2022, omfatter hele det norske arbeidslivet – med andre ord hver enkelt arbeidsplass.
Målet for avtalen er å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Dette er en ambisiøs målsetting som helt klart i sterk grad vil påvirke HMS-arbeidet på den enkelte arbeidsplassen, og som det står i avtalen vil ledelse, tillitsvalgte og verneombud ha viktige roller i arbeidet.
Fra myndighetenes side vil det bli etablert en ny arbeidsmiljøsatsing som skal bidra til kunnskap, kompetanse og verktøy for virksomhetene.
Hva vil så dette i praksis medføre for HMS-arbeidet på din arbeidsplass?
- Det forebyggende HMS-arbeidet må bygge på kjente bransjeutfordringer.
- I virksomheten må alle ansatte få forståelse for hvordan utfordringene håndteres.
- IA-avtalens målsetting må implementeres i virksomhetens Internkontrollsystem med hensyn til organisering, opplæring, medvirkning, risikovurdering og rutiner.
IA-avtalen – hva forventes av verneombudet?
Målet for IA-avtalen er at det skal legges til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig og så lenge som mulig. Det vil igjen si at hele det norske arbeidslivet skal jobbe for å forebygge og redusere sykefravær og frafall.
I denne sammenheng fremgår det helt klart at verneombudet skal ha en viktig og aktiv rolle.
Verneombudets kontakt med sine medarbeidere er av grunnleggende betydning for å oppnå resultater i det forebyggende arbeidet. Det innebærer også at ledelsen gir verneombudet et helt klart og tydelig mandat, og som gir uttrykk for hva som forventes fra verneombudets side.
De forventningene det kan være tale om, vil ganske klart være forutsatt at verneombudet har tilgang til løpende informasjoner for å bygge opp sin egen kompetanse. Videre må det forventes at verneombudets arbeid i stor grad bygger på kommunikasjon.
I praksis vil verneombudets rolle kunne beskrives slik:
- Det forventes at verneombudet gis tilgang til kunnskap via opplæringskanaler og erfaringsutveksling med andre verneombud.
- Verneombudet må ha en praktisk og målrettet toveis kommunikasjon med sine medarbeidere innen verneområdet.
- Verneombudet formidler enhver kunnskap som kan bedre det forebyggende arbeidet, til ledelsen.
Hva går mest galt, og hvorfor?
HMS handler om å redusere risiko for at ting går galt på arbeidsplassen, eller å redusere konsekvensen når det først går galt.
På HMS-Tinget 2019 ga sjefingeniør Bodil Aamnes Mostue fra Arbeidstilsynet en nyttig oversikt over tingenes tilstand på norske arbeidsplasser i dag.
Antall dødsfall går ned
Aller først viste hun oss at det går den riktige veien hva gjelder arbeidsskadedødsfall:
Noen bransjer peker seg særlig ut, nemlig bygg og anlegg, jordbruk, skogbruk, fiske, transport og industri.
Sett bort fra trafikkulykker, så er det fall, klem og støt- skader som dominerer:
Hva er det som forårsaker ulykker?
Som regel er det et samspill av flere faktorer på flere nivå i organisasjonen
Hvordan forebygge ulykker?
Tenk barrierer og
Tiltak som sikre at disse er på plass! (atferd og operativ ledelse, risikovurderinger)
Så enkelt, så vanskelig!
Lykke til med kanskje det viktigste arbeidet som kan gjøres for norske arbeidstakere!
Er en nullvisjon realistisk? - erfaringer fra et ambisiøst prosjekt om risikostyring
Er det mulig å ha null drepte i trafikken i Norge? Neppe.
Er det realistisk allikevel å ha en visjon om null drepte? Ja! sa Kjell Seim fra Vegdirektoratet i forbindelse med HMS-Tinget 2019.
Det ble mye verre før det ble bedre
På 1970-tallet mistet 560 livet på veiene i Norge. I 2017 var tallet nede i 107, enda trafikken hadde økt kraftig i mellomtiden. Antall hardt skadde går i samme periode ned fra 4.500 til 665. En dramatisk nedgang. Hvordan var det mulig?
Stortinget går foran
I 1999 vedtar Stortinget Nasjonal Transportplan om vedtar Stortinget «en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade». Det skal vise seg å føre til en ny måte å tenke på når det gjelder risiko ulykker og tap av liv på norske veier. Antall drepte og skadde hadde allerede gått ned en periode, men man var redd for at det skulle flate ut.
Urealistisk! For dyrt! Utopisk! Naivt! sa mange.
Vegdirektoratets tiltak
Kjell Seim gikk igjennom de viktigste tiltakene man hadde gjennomført både for å redusere sannsynligheten for ulykker og konsekvensen av ulykker. Det handler bla. om følgende tiltak:
Fartsgrenser,
bilbelte og airbag,
flere rundkjøringer,
flere to-felts veier med midtrabatt,
ABS-bremser,
gang- og sykkelveier,
sikring av barn i bil, med mer
Dette gjelder veitrafikk, men kan det ha også relevans for andre områder? Svaret er et klart ja.
Kjell Seim fortalte at nullvisjonen tar utgangspunkt i en viktig realitet:
«Mennesker gjør feil. Det betyr at (veitrafikk)systemet må utformes på menneskets premisser, ta hensyn til at mennesker gjør feil og har begrenset tåleevne overfor fysiske krefter».
Nytenking og samarbeid
Prosjektet førte til nytenking, og et bedre og mer meningsfylt samarbeid, også internasjonalt. Man hadde noe å strekke seg mot.
Bedre tallgrunnlag
En annen viktig erkjennelse var at man trengte bedre statistikk og tallgrunnlag. Prosjektet førte altså til en vesentlig bedre datafangst, slik at man fikk tiltak som i enda større grad var basert på robuste fakta.
Utfordring
Kjell Seim avsluttet med å utfordre salen. Hva med en 0-visjon mot
Selvmord?
Drukning?
Branner?
Pasientskader på sykehus?
Røykning?
Arbeidsplassulykker?
Hansken er kastet!
Å ha mål om et visst antall drepte eller hardt skadde gir ikke mening, gjør det vel?
Webinar: HMS i kontor- og kunnskapsbedrifter
Vi har fått besøk av DnB v HMS-ansvarlig Unni Høiby og konsernhovedverneombud Eli Solhaug som forteller om HMS-arbeidet i sin virksomhet. (24 min)
Logg deg inn og se webinaret på medlemssidene.
Ikke medlem? Les mer om vårt tilbud her.
Leif Johnsen kåret til Årets verneombud på HMS-Tinget
Leif Johnsen er konsernhovedverneombud i Helse Vest. Han får prisen for sitt grundige og langsiktige arbeid med å forbedre struktur, systematikk og kompetanse i verneombudsarbeidet, både hva gjelder nettverksarbeid og skriftlig dokumentasjon. Leif Johnsen er en strukturbygger av rang, som ikke minst har oppnådd disse resultatene i samarbeid med foretakshovedverneombudene i Helse Vest.
Utdelingen skjedde i forbindelse med kåringen av Årets verneombud på Verneombudets dag, HMS-tinget 2019.
Bak prisen står HMS Norge, HMS-magasinet og Stamina Helse.
Juryen bestod av:
Jarle Hellum og Christian H Rafn, fra HMS Norge. Jan Tveita , redaktør i HMS-magasinet og Ingrid Nødtvedt, HVO i Stamina Helse.
AKTUELT
KURS
FORUM
TJENESTER