Bestemmelsene om varsling finner man i Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. De tre viktigste bestemmelsene er:
- Retten til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet.
- Vern mot gjengjeldelse mot arbeidstaker ved varsling.
- Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Rutinene skal inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, og beskrive en fremgangsmåte for for mottak, behandling og oppfølging varselet.
Noen fakta om varsling i dag
FAFO har skrevet en rapport som heter "Varsling i Norsk arbeidsliv 2018", (Fafo-rapport 2019:14. Sissel M Trygstad og Anne Mette Ødegård).
I rapporten finner vi en del interessante fakta om varsling i Norge i dag, bl.a.:
- De fleste har hørt om varslingsbestemmelsene, men 27 % sier de ikke kjenner til dem.
- Det er en klar økning i kjennskapet til varslingsbestemmelsene.
- 55 % sier de har skriftlige varslingsbestemmelser
- 36 prosent varer at tillitsvalgte, verneombud og ansatte ikke var med, eller at de ikke vet om disse var delaktige i prosessen.
Som vi ser er det mye bra, men fortsatt forbedringspotensial - langt fra alle er i mål.
Halvparten kjenner ikke til varslingsrutinene
HMS Norge spurte sine medlemmer om man opplevde at de ansatte kjente til rutinene. Her er svarfordelingen:
Hva varsles det om?
Det vanligste man varsler om er iflg. FAFO-rapporten:
Hjelper det å varsle?
Her er det utvilsomt et forbedringspotensial. Dette er svarene i FAFO sin undersøkelse:
Når man ikke varsler, hvorfor gjør man det ikke?
Det er et kjent faktum at mange kvier seg for å varsle pga. redselen for mulige negative konsekvenser.
Her er svarene i FAFO sin undersøkelse om varsling:
Hvem er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet?
Ledelsen ser ut til å være de som oftest utfører kritikkverdige handlinger. Her er svarene i FAFOs undersøkelse: