Verneombudets rolle: helseaspektet
Verneombudet skal … sikre at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt. (AML § 6.2).
Verneombudet bør derfor klart involveres når spørsmålet om økt overtid kommer opp.
Verneombudets ansvar er medarbeiders helse, ikke spørsmål om overtidsbetaling og eventuelle tariffspørsmål. Verneombudet bør derfor sikre at arbeidsgiver følger opp helseaspektet ved utstrakt bruk av overtid. Det kan gjøres gjennom samtaler, eller kartlegginger. Enkle spørsmål som: «Er det greit for deg med økt overtid»? «Går det ut over din helse, på noen måte»? bør stilles. Samtidig som det er naturlig at verneombudet samarbeider med tillitsvalgt i diss spørsmålene. Samarbeid og dugnad er fortsatt veien å gå.
Arbeidsmiljøutvalget/AMU har i prinsippet samme ansvar; å sikre at utstrakt bruk av overtid ikke går unødig ut over helsa til den enkelte medarbeider.
Er overtid helseskadelig?
Overtid er i utgangspunktet ikke skadelig. Men det kommer også an på omfanget av overtiden;
- Hvor ofte jobbes det overtid?
- Hvor lenge jobbes det overtid hver gang?
- I hvilken grad er det frivillig eller pålagt?
- Er det avtalt på forhånd eller kommer det «kastet på» den ansatte?
- Kan det gå ut over medarbeiders privat- og familieliv?
- Hvileperioder
med mer.
Opplevelsen av om økt overtid er helseskadelig er høyst subjektiv. Det er derfor viktig at man overvåker og følger opp hver enkelt, og ikke satser på en gjennomsnittsbetraktning, at «ja, ja, det går nok bra for de fleste».
Kompenserende hvile
Arbeidstakere som blir pålagt lengre arbeidsdager og arbeidsperioder etter det særskilte unntaket, skal sikres kompenserende hvile umiddelbart i etterkant av den akutte situasjonen
Arbeidstilsynet skriver om Korona og overtid
Arbeidstilsynet skriver ellers godt om Arbeidstid og Korona her: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/biologiske-faktorer/coronavirus-tiltak-i-arbeidslivet-mot-smitte/#Arbeidstidogkorona