Virksomheten har selv ansvaret for å kjøpe inn nødvendige tjenester fra bedriftshelsetjenesten. Hvordan fungerer dette hos dere?

Nytt webinar med Stamina Helse, Norges største BHT der vi tar for oss innkjøpskompetanse, BHT's rolle, og samarbeid med vernetjeneste og HMS-personell.

Du vil blant annet også finne en sjekkliste for BHT-innkjøp blant foilene som presenteres i sendingen.

Våre webinarer HMS-rett på sak teller et stort antall sendinger. Webinarene presenterer ulike arbeidsmiljø-tema som du kan ha nytte av i egen virksomhet.

Du finner dem alle på forumets medlemssider.

Ikke medlem? Innmedingsskjema finner du her

Velkommen!

Vi har spurt medlemmene.

Mange verneombud blir hindret eller utestengt  fra sitt verv. Mer enn halvparten føler de ikke får nødvendig støtte.

En skriver: " Ikkje involvert pga manglende kunnskap om hvordan ledere skal involvere vo"

Her ligger vel mye av svaret - ledelsen må få kunnskap om hvilken viktig ressurs et aktivt verneombud vil være for virksomheten.

Du finner hele rapporten på forumets medlemssider.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har lagt fram en større forskningsrapport som viser at 45 prosent mener arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning, og bare 10 prosent mener det går i en mer demokratisk retning.

Er dette riktig, ja da bør mange med lederansvar gå i seg selv. Vi er et land der mennesker stort sett har høy kompetanse og som bør lyttes til – ikke overkjøres. En av de sikreste suksessfaktorene for en virksomhet er når arbeidsmiljøet holdes i hevd gjennom tillitsskapende arbeid og hvor man arbeider mot mål som er akseptert av alle.

Sammendrag av rapporten: Medbestemmelsesbarometeret 2016

Forfatter(e): Eivind Falkum / Mari Holm Ingelsrud / Bitten Nordrik

(Hele rapporten kan lastes ned på AFIs nettsider)

AFI FOU resultat 2016:08

Rapporten formidler resultater og analyser fra Medbestemmelsesbarometeret 2016, som undersøker utviklingen av ansattes opplevelse av innflytelse i arbeidet og oppfatninger av styring, organisering og ledelse av arbeidet. Resultatene gir et grunnlag for en debatt om bedriftsdemokratiets status og framtid.

Noen hovedfunn presenteres i denne rapporten, mens andre funn vil bli presentert i form av delrapporter. Det står enhver fritt å bruke data, resultater og illustrasjoner fra Medbestemmelsesbarometeret, under forutsetning av at man oppgir kilden. Datainnsamlingen er foretatt av TNS Gallup.

Medbestemmelsesbarometeret eies av et partnerskap bestående av følgende seks forbund: Den norske legeforening, Politiets Fellesforbund, Forskerforbundet, Forbundet for Ledelse og Teknikk, SAFE og Lederne.

Sammendrag av publikasjonen

Hovedfunn

• Den norske arbeidslivsmodellen har ikke forandret seg fra 2009 til 2016, men det gjelder bare de formelle demokratiske ordningene som er etablert på arbeidsplassene. I praktiseringen av ordningene ser modellen ut til å være under betydelig press.

• Andelen arbeidstakere som mener de har mye innflytelse på egen arbeidssituasjon er 12 prosentpoeng lavere i 2016 enn den var i 2009

• Andelen arbeidstakere som mener de har mye innflytelse på organiseringen av arbeidet er 3 prosentpoeng lavere i 2016 enn den var i 2009

• Andelen som har mye innflytelse på styring og organisering av virksomheten er 2 prosentpoeng lavere i 2016 enn i 2009

• 45 prosent mener det norske arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning

• Ansatte i statlig eide virksomheter har betydelig lavere innflytelse på egen arbeidssituasjon enn arbeidstakere i private bedrifter og kommunal sektor

• De med utenlandske eller statlige eiere har betydelig lavere innflytelse på styring og organisering enn de med private norske eiere og ansatte i kommunal sektor

• Ansatte i offentlig tjenesteyting er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven i betydelig mye større grad enn i privat sektor. 23 prosent, nesten hver fjerde arbeidstaker sier de er ”…i praksis unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven”

• Ansatte i pleie og omsorg, i helsevesen og i offentlig tjenesteyting generelt har betydelig lavere innflytelse på organiseringen av arbeidet enn andre, inkludert innflytelse på arbeidstiden, arbeidstempo og ressurser til å gjøre jobben

• De som er i virksomheter med stor grad av importerte styringsformer har mindre innflytelse enn de som er i virksomheter hvor medvirkning og medbestemmelse benyttes som styringsformer

• De importerte styringsformene: 1) standardisering og kontroll og 2) lojalitet og underkastelse gir dårligere opplevelser av effektivitet, organisering og kvalitet enn det de norske styringsformene 3) medvirkning og 4) medbestemmelse gjør

• Ansatte i utrygge arbeidsforhold har svakere medbestemmelse og medvirkning enn ansatte i trygge arbeidsforhold. Midlertidig ansatte har svakere medbestemmelse enn fast ansatte.

Vi har spurt medlemmene om hva de synes om VO-opplæringen. Her er noen av svarene. 

«Verneombudene må ha mye mer erfaringsutveksling. Jeg føler meg utrygg i jobben som verneombud.»

«Jeg tok nettkurs og syntes det fungerte fint. Lurt med små oppgaver som skjerper konsentrasjonen litt. Det kunne være interessant å kunne velge kurs litt etter type bedrift, f.eks. hovedsakelig kontorbedrifter og typiske utfordringer her, og andre typer bedrifter med sine typiske utfordringer. Utfordringen med nettkurs er jo at en ikke sitter i et klasserom og kan dele erfaringer og spørsmål etterhvert som de dukker opp.»

«Jeg kunne tenkt meg mere gruppearbeid, samarbeid for å høste erfaring fra andre, seminarer.»

«Mere tid til å diskutere caser»

"Kurs bør legges opp etter yrker, mye er lite relevant på et kontor i forhold til en svaær fabrikkvirksomhet"

Full rapport og alle svarene ligger på forumets medlemssider!

I en undersøkse som nylig ble foretatt av svensk LO, har man avdekket at 1 av 3 verneombud opplever å bli hindret i sitt arbeid gjennom utestengelse, mangel på informasjon, trakassering mm.

Ca 6 prosent blir til og med utsatt for vold eller trusler.

Altfor mange verneombud hindres med andre ord i sitt arbeid. Det grunn til å tro at vi kan ha en del av de samme utfordringene her i landet.

For den det gjelder, for kolleger og for virksomheten er dette naturligvis alvorlig.

Vi må absolutt unngå at verneombudet blir syke og utstøtt pga. vervet. Det blir for dumt! Verneombudet skal varsle om arbeidsmiljøproblemer - vedkommende må ikke glemme seg selv!

Ledere; skjerp dere! Verneombudet er en super ressurs som man må ta godt vare på. 

Les hele artikkelen fra Svensk LO her

Virksomheten velger verneombud blant virksomhetens arbeidstakere gjennom flertallsvalg. I forkant av valget må man altså ha funnet personer som ønsker å stille til valg. Hvordan man organiserer nominasjon og valg vil naturlig nok variere, men det er viktig at de som foreslås kjenner virksomheten og arbeidsforholdene godt, og naturligvis er motivert for oppgaven. At arbeidsgiver utpeker verneombud, noe vedkommende kan gjøre, er ofte en dårlig løsning. Involver heller de ansatte og forsøk å skape motivasjon rundt vervet.

Her finner du en kort presentasjon om verneombudsrollen.

Last ned PowerPoint-presentasjonen

 Last ned PowerPoint-presentasjon her:

100 % avkastning!

Hva er verdien av å forebygge? Europeiske studier viser at om du investerer én krone i tryggere arbeidsmiljø, får du i gjennomsnitt to kroner igjen.

Lovpålagt, hvorfor da regne på det?

All HMS har en økonomisk side, enten vi regner på det eller ikke. Utfordringen er å regne på det. Det har hittil ikke vært så vanlig, nettopp fordi "vi må jo gjøre det allikevel". Men hva når man må velge mellom ulike alternative tiltak? Er det ikke da en fordel å velge det mest lønnsomme? Eller hvis HMS-ansvarlig eller verneombudet kommer med krav om tiltak som i utgangspunktet bare ser ut som en kostnad? Kan det da være en idé å se på forventet nytte av tiltaket?

Beslutningsstøtte

Alle sier at HMS lønner seg, men få regner på det. Kan vi i det hele tatt beregne den økonomiske effekten av HMS-tiltak, og i så fall: Hvordan gjør vi det? Stamina har utviklet metoder og viser eksempler som gjør HMS-økonomi til et beslutningsstøtte verktøy. HMS-økonomi er den økonomiske effekten av å ta vare på mennesker og materiell. HMS er "business as usual". Vi har også utviklet en HMS-økonomisk kalkulator der vi kan regne på lønnsomheten av ulike tiltak.

Kost-nytte analyser

HMS-økonomi er å veie kostnadene ved et tiltak opp mot nytten av det samme tiltaket. Kostnadene ved et tiltak er som regel enkelt å fastsette. Å finne nytten kan være litt mer vrient. Vi må gjette - som ved alle investeringer.

Typisk nytte ved et godt HMS-tiltak er

1. redusert sykefravær
2. reduserte ulykkeskostnader
3. Færre produktivitetslekkasjer

Kost-nytte dialog

For å komme frem til forventet effekt av ulike tiltak trengs en gjennomtenking med fagfolk og berørte parter til stede. Vi bruker "ballong-metoden" til dette. Noen ganger kan vi også støtte oss til internasjonal forskning og studier. Det er ikke alt man trenger å regne på internt.

Risikoanalyse 2.0

HMS-arbeidet tar gjerne utgangspunkt i risikoanalysen: Hva kan gå galt? Hva er sannsynligheten og hva er konsekvensen? Det er de vanlige spørsmålene i en risikoanalyse. Deretter finner vi alternative tiltak og velger det som forventes å gi størst reduksjon i sannsynlighet eller konsekvens av tiltaket.

I HMS-økonomien tar vi det ett trinn videre og spør:

Hva er forventet økonomisk effekt av tiltaket?

Det samme spørsmålet kan stilles etter en vernerunde på de viktigste tiltakene.

Etterhvert ser vi for oss at det blir HMS-økonomi blir fast post på AMU-møtene: Hva er lønnsomheten av tiltak X eller Y?

Snakk med oss

I HMS Norge har vi ekspertise på HMS-økonomi. Vil du være med å se på økonomien i noen av dine arbeidsmiljøtiltak? Det er ikke alltid "rett frem", men det kan være verdt bryet. Fordi du synliggjør HMS sitt bidrag til bunnlinja. Og fordi du tar bedre beslutninger.

Om du er medlem i Forum for HMS-ansvarlige kan du logge deg inn på medlemssidene og laste ned en fyldig presentasjon av temaet. Ikke medlem? Les mer om forumet/meld deg inn her

Er vi litt enkle i tankegangen kan vi si at alt arbeid i en eller annen form vil være belastende for kroppene våre.

Enten vi sitter i ro foran PC, sitter i bilen eller har det man karakteriserer som tungt arbeid, ja så vil kroppene våre reagere.
Vi er rett og slett ikke skapt for slike påvirkninger over tid, og slitasje viser seg da også i høye sykefraværs-tall.
Ille for den det gjelder, og økonomisk belastende for virksomheten og samfunnet.

Det må jobbes forebyggende gjennom fysisk aktivitet,  men hvordan legge til rette?

Hva om vi bruker litt sunn fornuft? Har man et stillesittende arbeid, er det klart at man må reise seg, bevege seg – vri og strekke litt.
Er det tunge løft eller ensidig gjentakelsesarbeid er det andre typer trening som er nødvendig.

Sett fysisk aktivitet som et fast tema i egnede fora på jobben, og inspirer hverandre.

Les mer om Fysisk aktivitet på Stami