100 % avkastning!

Hva er verdien av å forebygge? Europeiske studier viser at om du investerer én krone i tryggere arbeidsmiljø, får du i gjennomsnitt to kroner igjen.

Lovpålagt, hvorfor da regne på det?

All HMS har en økonomisk side, enten vi regner på det eller ikke. Utfordringen er å regne på det. Det har hittil ikke vært så vanlig, nettopp fordi "vi må jo gjøre det allikevel". Men hva når man må velge mellom ulike alternative tiltak? Er det ikke da en fordel å velge det mest lønnsomme? Eller hvis HMS-ansvarlig eller verneombudet kommer med krav om tiltak som i utgangspunktet bare ser ut som en kostnad? Kan det da være en idé å se på forventet nytte av tiltaket?

Beslutningsstøtte

Alle sier at HMS lønner seg, men få regner på det. Kan vi i det hele tatt beregne den økonomiske effekten av HMS-tiltak, og i så fall: Hvordan gjør vi det? Stamina har utviklet metoder og viser eksempler som gjør HMS-økonomi til et beslutningsstøtte verktøy. HMS-økonomi er den økonomiske effekten av å ta vare på mennesker og materiell. HMS er "business as usual". Vi har også utviklet en HMS-økonomisk kalkulator der vi kan regne på lønnsomheten av ulike tiltak.

Kost-nytte analyser

HMS-økonomi er å veie kostnadene ved et tiltak opp mot nytten av det samme tiltaket. Kostnadene ved et tiltak er som regel enkelt å fastsette. Å finne nytten kan være litt mer vrient. Vi må gjette - som ved alle investeringer.

Typisk nytte ved et godt HMS-tiltak er

1. redusert sykefravær
2. reduserte ulykkeskostnader
3. Færre produktivitetslekkasjer

Kost-nytte dialog

For å komme frem til forventet effekt av ulike tiltak trengs en gjennomtenking med fagfolk og berørte parter til stede. Vi bruker "ballong-metoden" til dette. Noen ganger kan vi også støtte oss til internasjonal forskning og studier. Det er ikke alt man trenger å regne på internt.

Risikoanalyse 2.0

HMS-arbeidet tar gjerne utgangspunkt i risikoanalysen: Hva kan gå galt? Hva er sannsynligheten og hva er konsekvensen? Det er de vanlige spørsmålene i en risikoanalyse. Deretter finner vi alternative tiltak og velger det som forventes å gi størst reduksjon i sannsynlighet eller konsekvens av tiltaket.

I HMS-økonomien tar vi det ett trinn videre og spør:

Hva er forventet økonomisk effekt av tiltaket?

Det samme spørsmålet kan stilles etter en vernerunde på de viktigste tiltakene.

Etterhvert ser vi for oss at det blir HMS-økonomi blir fast post på AMU-møtene: Hva er lønnsomheten av tiltak X eller Y?

Snakk med oss

I HMS Norge har vi ekspertise på HMS-økonomi. Vil du være med å se på økonomien i noen av dine arbeidsmiljøtiltak? Det er ikke alltid "rett frem", men det kan være verdt bryet. Fordi du synliggjør HMS sitt bidrag til bunnlinja. Og fordi du tar bedre beslutninger.

Om du er medlem i Forum for HMS-ansvarlige kan du logge deg inn på medlemssidene og laste ned en fyldig presentasjon av temaet. Ikke medlem? Les mer om forumet/meld deg inn her

Er vi litt enkle i tankegangen kan vi si at alt arbeid i en eller annen form vil være belastende for kroppene våre.

Enten vi sitter i ro foran PC, sitter i bilen eller har det man karakteriserer som tungt arbeid, ja så vil kroppene våre reagere.
Vi er rett og slett ikke skapt for slike påvirkninger over tid, og slitasje viser seg da også i høye sykefraværs-tall.
Ille for den det gjelder, og økonomisk belastende for virksomheten og samfunnet.

Det må jobbes forebyggende gjennom fysisk aktivitet,  men hvordan legge til rette?

Hva om vi bruker litt sunn fornuft? Har man et stillesittende arbeid, er det klart at man må reise seg, bevege seg – vri og strekke litt.
Er det tunge løft eller ensidig gjentakelsesarbeid er det andre typer trening som er nødvendig.

Sett fysisk aktivitet som et fast tema i egnede fora på jobben, og inspirer hverandre.

Les mer om Fysisk aktivitet på Stami

HMS Norge har bistått REMA 1000 med utarbeidelse av et kursopplegg for kjedens verneombud, et arbeid som nylig er avsluttet.

Kurset relateres til utfordringene i bransjen og knyttes opp til REMAs eget system for HMS.

HMS Norge ser frem til et godt samarbeid med REMA 1000.

Oslo, 10/10/2016

I en nyhetsmail fra Statens arbeidsmiljøinstitutt leser vi «Unge er mer utsatt for uheldige eksponeringer i arbeidslivet, og de har en mye større risiko både for skader og ulykker, for psykiske plager og andre arbeidsrelaterte helseutfall»

Videre leser vi at «rapport fra Nordisk ministerråd viser at unge arbeidstakere har en 40 prosent økt risiko for arbeidsrelaterte psykiske plager, opptil 70 prosent økt risiko for arbeidsrelatert hodepine og en tre ganger høyere risiko for arbeidsrelaterte hudproblemer, sammenliknet med eldre arbeidstakere. De unge arbeidstakere i de nordiske landene er også mer utsatt for uheldige og ugunstige eksponeringer på arbeidsplassen. De har en 70 prosent høyere risiko for å bli utsatt for store belastninger og dobbelt så stor risiko for en ulykke på jobb, i forhold til sine eldre kolleger».

Hvorfor? Det er uten tvil mange årsaker til dette, men virksomhetens ansvar for en riktig introduksjon til arbeidslivet og en klar og god HMS-kultur er viktige forutsetninger. Og ikke minst vernetjenestens rolle!

Vernetjenesten må i våre øyne være en sentral part når unge mennesker skal ut i arbeidslivet. Gjennom Forum for HMS-ansvarlige og Forum for Verneombud ivrer vi hele tiden for at sikkerhetskulturen i virksomheten må forstås og aksepteres av alle ansatte, også de unge. Det krever innsats.

SINTEF har nå lagt frem en evaluering av bedriftshelsetjenesten. Vår umiddelbare refleksjon er at bransjen tydeligvis famler når det gjelder tjenestens innhold og kommunikasjonsform.

Det er en omfattende rapport på hele 162 sider, og det skal bli spennende å se hva myndighetene vil ta tak i når det gjelder det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Vår erfaring og påstand, er at dagens tjeneste i den store sammenheng ikke tilfører arbeidslivet den bistand som man ut fra de samlede kostnadene burde kunne forvente.

Her er utdrag fra SINTEFs innledning og oppsummering:

«Det er likevel en relativt utbredt oppfatning blant BHTene at de i for liten grad jobber forebyggende, og at de skulle jobbet mer med enkelte av de lovpålagte tjenestene.»

«Bedriftshelsetjenesten er i endring, og det er økt fokus på psykososialt arbeidsmiljø. Det må jobbes mer med å definere hva "BHT-faget" skal være, og regelverket på arbeidsmiljøområdet må i større grad ses i sammenheng med dagens arbeidsliv og nye utfordringer i arbeidsmiljøet.»

«Kontakten og dialogen mellom BHT og virksomhetene i utvalget fremstår som relativt begrenset; over halvparten av virksomhetene oppgir at fysiske besøk forekommer "sjeldnere enn hvert halvår" eller "årlig eller sjeldnere". Kontakt per epost eller telefon forekommer litt oftere.»

Les hele rapporten her

Verneombud og HMS-ansvarlige trenger en ressurs for sitt arbeid. Her er gode grunner for å være forumsmedlem.

Derfor er du medlem i Forum for HMS-ansvarlige

• Du får regelmessig informasjon om aktuelle tema og HMS-krav til virksomheten.

• Du har en støttespiller hvis det skulle oppstå vanskeligheter som har med arbeidsmiljøet å gjøre – personalkonflikter, mobbing etc.

• Du får et sted du kan rette juridiske spørsmål til, og som vedrører HMS.

• Du får en støttespiller ved tilsyn fra Arbeidstilsynet.

• Du får impulser for å få de ansatte til å ta ansvar når det gjelder HMS.

Derfor er du medlem i Forum for Verneombud

• Du får informasjon om rollen og hvordan du utfører vervet på best mulig måte.

• Du får råd om hvordan du håndterer ulike arbeidsmiljøspørsmål.

• Du kan få hjelp i forbindelse med rapportering og oppfølging av saker som du mener bør rettes.

• Du trenger et forankringspunkt som sikrer kontinuitet i arbeidet, det får du fra forumet.

INNMELDING

Har dere flere verneombud og ønsker å gjennomføre opplæringen i egen virksomhet?

HMS Norge kan stå for forberedelse og gjennomføring av et slikt kurs. Kurset vil gå over 2-3 dager og vil bli tilpasset virksomhetens utfordringer.
Kurset inneholder følgende kurstema:
• Roller i arbeidsmiljøarbeidet
• Lover og forskrifter
• Verneombudsarbeidet i praksis
• Systematisk HMS-arbeid
• Sykefraværsarbeidet
• Arbeidsplassen /Fysisk arbeidsmiljø
• Psykososialt arbeidsmiljø
• Hovedverneombud /AMU
• Ergonomi

Ta kontakt med oss for uforpliktende tilbud.
Send gjerne en epost til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

HMS Norge kan bistå din virksomhet i utarbeidelse, implementering og vedlikehold av et styringssystem for HMS.
I prosessen legger vi stor vekt på oppdragsgivers delaktighet og eierskap til systemet.

Vi kan også utføre en gapanalyse av systemet mot kravene i ISO 45001 – den nye internasjonale standarden for Arbeidsmiljø. Denne vil erstatte den mye brukte britiske standarden, OHSAS 18001. Gapanalysen vil bli etterfulgt av rådgivning om hvordan eventuelle gap kan fylles i praksis.

For nærmere informasjon, ta kontakt med oss tlf. 2247 0990 eller send en epost til christianls<at>hmsnorge.no

Christian LS. Rafn

Planlegger dere å gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse?

Lyst til å gjøre det enklere og mer effektivt?

Vi tilbyr et nytt og effektivt verktøy som vi kaller ENGIN (ENGasjements-INdikatoren).

Arbeidsmiljøundersøkelse + medarbeidersamtale = ENGIN

Godt arbeidsmiljø handler i stor grad om å legge til rette for engasjement, mestring og prestasjoner.  ENGIN tar for seg arbeidsmiljøundersøkelsen og medarbeidersamtalen under ett. Først måler vi, så snakker vi om det. Så følger vi opp på alle nivåer. Høres det interessant ut? 

Dette er essensen ved ENGIN:

• Vi spør om det som er viktig for bærekraftig arbeidsmiljø, der man kan brenne, uten å brenne ut.

• Vi spør om det du kan gjøre noe med, ikke alt mulig som “kunne vært interessant”, men som du ikke kan gjøre noe med.

Vi følger opp på fire nivåer:

1. Hva kan jeg gjøre selv?

2. Hva må leder hjelpe til med?

3. Hva kan kolegaer bidra med?

4. Hva må til ledelsen for beslutning?

ENGIN er et dialogbasert utviklingsverktøy. Vi måler ikke får å finne avvik og gap. Vi måler ikke for å kontrollere. Vi måler for å legge til rette for økt mestring, trivsel og prestasjoner. Det gir sunne, motiverte medarbeidere og bedre lønnsomhet. Ledelse er i stor grad å legge til rette for mestring for sine medarbeidere, er det ikke?

Ressurser og krav

Arbeidsmiljøforskerne er enige om at det er viktig for medarbeidere (og ledere, selvsagt) at det er rimelig balanse mellom de krav som stilles, og de ressurser man har til rådighet for å møte kravene. Ressursene kan være alt fra forventningsavklaring, hjelpemidler, kompetanse, anerkjennelse, meningsfylt arbeid, gode dialoger, mulighet til å velge selv hvordan jobben skal gjøres, osv. osv.  Til sammen har vi 17 påstander i ENGIN som kartlegger den enkeltes ressurser. Kravene som stilles er ganske enkelt 1) Hvor vanskelig er jobben din og  2) Hvor mye har du å gjøre? Kanskje kan det også være for lite (eller for mye) variasjon i jobben.  Dette spør vi om. Og så snakker vi om det etterpå.

Ditt bidrag

Til slutt spør vi om du selv bidrar til å hjelpe andre. Vi ønsker ikke et arbeidsmiljø der alle skal ha, men ingen vil gi. Vi ønsker en håndsrekningskultur, gjør vi ikke? 

Egne spørsmål?

Vi vet at mange føler at de bare MÅ ha med det og det spørsmålet. Dette lytter vi til. Vi har funnet en kjerne som vi vet virker og så kan vi alltid diskutere tilpassing til din virksomhet. Det kan være forhold som er spesielle og som må med. Ikke noe problem. ENGIN kan også leveres på engelsk.

ENGIN-prosessen består dermed i fire trinn:  

1. Svar på undersøkelsen. (23 spørsmål)

2. Fyll ut “Min Plan” som viser hvordan du ser for deg at en forbedring skal komme. Dette er forberedelse til samtale med leder.

3. Leder-medarbeidersamtale: Du snakker med leder for å se hva han/hun kan bidra med. Min Plan oppdateres.

4. Gruppesamtale: Gruppen/avdelingen møtes for å bli enige om hva som må løses på gruppenivå. Hvem kan gjøre hva? Hvem kan hjelpe hvem? Det som ikke kan løses på lavere nivå ender opp som en forespørsel til ledelsen. "Vår Plan” lages av leder og oppfølgingsarbeidet er i gang. Alle får kopi av planen om hvem som gjør hva, når og med hvem.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. for en uforpliktende prat om hvordan en ENGIN-prosess kan gjennomføres i din virksomhet.