Mobbing og trakassering skaper utfordringer både for arbeidstaker, arbeidsgiver, verneombud arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste.

Alle har sin rolle i å forebygge og håndtere mobbing. Og alle har noe å vinne på at mobbing ikke finner sted på arbeidsplassen. Hvem gjør hva?

Hva er egentlig mobbing?

Mobbing defineres vanligvis som

«Mobbing er negativ eller ondsinnet atferd, som gjentas og foregår over tid, i en relasjon som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene – det vil si at den som blir utsatt for plagingen har vanskelig for å forsvare seg».

De fleste vil si at man skal ha nulltoleranse for mobbing. Det er en form for maktmisbruk som er svært ødeleggende for arbeidsmiljøet.

Hvem bestemmer om det er mobbing?

Det hevdes ofte at det er den som blir mobbet som bestemmer om det er mobbing eller ikke. (Mobberen vil jo som regel benekte det). Vi er langt på vei, men ikke alltid. En som sier at han eller hun blir mobbet, skal alltid bli tatt alvorlig. Samtidig som noen gjør seg til offer uten god grunn, og «trekker mobbekortet» uten god grunn, for å slippe unna eller «gjøre den andre til mobber». Dynamikken er som regel sammensatt, selv om det noen ganger er en skikkelig bølle som skaper problemene og må settes ordentlig på plass. Men selv en bølle har en historie det kan være verdt å lytte til.

Skille mellom mobbing og konflikt

Konflikter og mobbing er ikke helt det samme. Konflikter kan være naturlige på arbeidsplassen når man har ulike syn på saker, selv om det oppleves som ubehagelig. Mobbing derimot, har alltid til hensikt å skade den andre. Vi behandler konflikt i en annen artikkel. Her handler det om mobbing. Mobbing er alltid uønsket.

Helseplager og økt sykefravær

Mobbing kan gi fysiske og psykiske helseplager, selvmordstanker, rusproblemer og økt risiko for både kortvarig og langvarig sykefravær. Noen ganger kan det føre til uføretrygd. Følelsen av å ikke være verdt noe kan være ganske uutholdelig og lammende. Særlig hvis man ikke har noen å gå til som lytter og hjelper.

Problemet er vanskelig å få bukt med. Det handler om det kortsiktige arbeidet med å stoppe mobbingen, og det langsiktige arbeidet med å skape trygt og godt arbeidsmiljø – for alle. Å gå til legen og få en pille er ingen vei å gå. Terapi kan hjelpe, men begge parter må involveres med gjenopprettingsarbeidet.

Hvilke bransjer har mest mobbing?

Bilverksteder, overnatting, sykehjem, næringsmiddelindustri og anleggsvirksomhet topper listen. Nedenfor ser du de bransjene som er mest utsatt. I helsevesen og transport er mobbing fra pasienter og kunder hyppig forekommende, i tillegg til kollega-mobbing.

Kilde: NOA
https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/konflikter-vold-og-trakassering/mobbing-plaging-erting/

Mobbing kan ha mange former

Vi skiller gjerne mellom direkte mobbing (for eksempel «du er en udugelig idiot») og indirekte mobbing, der man holder andre utenfor.
Noen vanlige former for mobbing er:
- «Rovmobbing» der man trakasserer direkte eller digitalt (truende e-poster, for eksempel). Ofte mobber man andre for noe de ikke kan gjøre noe med, som rase, tro, utseende, bakgrunn. Det kan være en kraftig uttalelse, eller små syrlige kommentarer over tid. Begge deler tærer på selvtillit og helse.
- Utelukkelse fra det sosiale nettverket på jobben, fysisk og digitalt
- Forbigåelse når oppgaver skal fordeles
- «Uskyldig» fleip, erting og latterliggjøring som slett ikke oppfattes som harmløst av den eller de det gjelder
- Ryktespredning og baktalelse
- Overvåking og kontroll: å konstant overvåke eller kontrollere en kollegas arbeid, inkludert å stadig kritisere eller gi urettferdig tilbakemelding

Noen grunnregler

Det er noen grunnregler som kan være lurt å følge:

1) Ta handlingen, ikke personen
2) Baser deg på fakta, så langt som råd er
3) Søk hjelp eventuelt eksternt, om det trengs

1. Ta handlingen, ikke personen

Det er fristende å ta parti. Vi gjør det hele tiden. Særlig hvis vi ser noe vi opplever som urettferdig og trakasserende. Husk at det er den trakasserende handlingen og de trakasserende ordene vi vil til livs, ikke personen.

2. Baser deg på fakta – og følelser

Det er lett å si at «Kari mobber Kåre». Man feller dommen med én gang. Men bedre er det å si at «Kari sa til Kåre at han er udugelig, og bør finne seg en annen jobb. Og det er ikke første gangen hun sier det. Jeg ser at Kåre sitter mer og mer på kontoret med lukket dør. Hva gjør vi? Det kan jo ikke fortsette slik!» Man henviser til det som ble sagt og gjort, uten personkarakteristikker eller tolkninger. Vurder deretter konsekvensene av det som ble sagt og gjort. Særlig hva gjelder arbeidshelse. Det er ikke lett, men det er nødvendig.

3. Søk hjelp

Å snakke en mobber til rette, og å få mobbeofferet til å reise seg igjen, krever innsikt og kompetanse. Noen har det i seg, å bidra til å løsne opp i slike relasjoner. Andre skygger unna og er kanskje redde for å bli involvert i konflikten. Finn de som har teft og innsikt i å håndtere slike saker. Mobbeproblemer løser seg ikke av seg selv. Har det skjedd, må noe gjøres. Søk hjelp fra noen som kan det, enten internt eller eksternt.

De gode hjelperne

Det er mange gode hjelpere som har et ansvar ved mobbing:
1) Arbeidsgiver
2) Den som blir mobbet
3) Den som mobber
4) Kollegaer
5) Verneombud
6) Arbeidsmiljøutvalg
7) Bedriftshelsetjenesten
8) Arbeidstilsynet

1. Arbeidsgiver har det overordnete ansvaret

Arbeidsgiver skal organisere og lede arbeidet på en slik måte at ansatte ikke blir utsatt for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Det er arbeidsgivers plikt å sette i verk tiltak for å forebygge og håndtere mobbing på arbeidsplassen. (Se Arbeidsmiljølovens § 4.3 nedenfor)

2. Den som blir mobbet

Den som blir mobbet bør så raskt som informere arbeidsgiver eller verneombud eller HR eller andre ansvarlige. Det er sjelden man klarer å rydde opp alene. Det ligger i sakens natur (et ikke likeverdig forhold). Og senere: medarbeider må medvirke til gjennomføring av tiltakene som blir iverksatt for å gjenopprette en god relasjon.

3. Den som mobber

Den som mobber vil ofte ikke være særlig interessert i å ta selvkritikk. Men det hender. Forsøk med det gode først: «Ser du at nn tar seg nær av det du har sagt eller gjort?» «Har du tenkt over at det kan virke sårende»? Får man melding om at man har mobbet andre er det grunn til å lytte. Selv om man muligens ikke er enig i «tiltalen».

4. Kollegaer

Noen kollegaer vil gjerne tre inn som fredsmegler. Det er en fin tanke, men det kan fort danne seg klikker og føre til at flere tar parti. Det beste er ofte å behandle de involverte normalt og få andre ansvarlige til å ta tak i problemene. Samtidig som det er ok å si at «Det var virkelig ubehagelig å være vitne til at det og det skjedde». Da tar man utgangspunkt i egen opplevelse, uten å ta aktivt parti.

5. Verneombudet

«Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet» (AML § 6.2.1) og har særlig en rolle i det forebyggende HMS-arbeidet.

• Påse at retningslinjer blir fulgt
Alle virksomheter skal ha retningslinjer for håndtering av mobbing og trakassering. VO´s rolle er primært å sikre at man har slike retningslinjer, og at de blir fulgt.

• Nøytral
VO må være forsiktig med å opptre som representant for den ene eller den andre, siden VO er representant for alle arbeidstakere i saker som gjelder arbeidsmiljøet, også den som mobber! VO kan lytte til de involverte, men da helst sammen med en leder eller megler eller annen fagperson. Et verneombud med empati og lyttekompetanse er gull verdt.

• Orienteres
VO skal orienteres om mobbesaker, fordi de har betydning for arbeidsmiljøet

• Tas med på råd
VO skal tas med på råd ved planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet

6. Arbeidsmiljøutvalget

«Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten». (AML § 7.2)

Arbeidsmiljøutvalget
• skal sørge for at arbeidsgiver har gode rutiner for forebygging og håndtering av mobbing
• skal sikre at man enten har kompetanse på huset eller kompetanse eksternt som man kan trekke på ved behov.
• kan vedta at nødvendige undersøkelser blir gjennomført, og vedta konkrete tiltak for å gjenopprette et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
• NB vær på vakt for faktaundersøkelser som ender med å fordele skyld. Legg mer vekt på å se fremover og fordele ansvar.

7. Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten (BHT) skal:

• hjelpe til med å kartlegge arbeidsmiljøet
• gjøre undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurdere risiko for helsefare
• foreslå tiltak som kan virke forebyggende og tiltak som reduserer risikoen for helseskade etter mobbing
• bidra med faglige råd og kompetanse for å løsne opp i konkrete saker

Se Forskrift om Organisering, Ledelse og Medvirkning § 13.1  Vi minner om at ikke alle virksomheter er pålagt å ha BHT. Se oversikt her

8. Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har også en rolle. Den som blir mobbet kan melde saken inn til Arbeidstilsynet dersom arbeidsgiver unnlater å gjøre noe med problemet.

Alle har en rolle og et ansvar

Som du ser har alle en rolle i å forebygge og håndtere mobbing og grove konflikter. Som en klok medarbeider sa et sted vi holdt hjalp til med å løse en mobbesak: «Om NN er problemet, så er vi alle en del av løsningen». Og vi kan tilføye: Særlig verneombud og Arbeidsmiljøutvalget – når det gjelder å sikre at man har gode rutiner, god kompetanse og at ledelsen tar sitt ansvar på alvor. Og pass spesielt godt på at ikke folk med en annen hudfarge, språk, tro, kultur eller etnisk bakgrunn blir trakassert. De er spesielt utsatt.

Gjør deg kjent med Arbeidsmiljøloven§ 4.3.
§ 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
(2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.
(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
(4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger sm følge av kontakt med andre.

*) Kilde: Faktabok for arbeidsmiljø og helse 2021