Vi nordmenn er ikke alltid like trent i det å vise og stå i hverandres følelser. Det er viktig å presisere at verneombudets rolle er å jobbe sammen med andre på arbeidsplassen for å ivareta et best mulig arbeidsmiljø, og det innebærer å følge med på hva som skjer. En av de viktigste faktorene for et godt arbeidsmiljø er å oppleve at vi har sosial støtte fra kolleger. Så din rolle er å fange opp og rapportere til ledelsen.

Det er ikke din oppgave å forsøke å være hobbypsykolog. En samtale med en som sliter kan for eksempel gå som følger:

1. Hei har du tid til at vi setter oss ned et par minutter (et stede dere ikke blir forstyrret)…/Evt for de som har eget kontor: Kan jeg få lov å sette meg ned litte grann?
2. Du vet jeg er verneombud og bryr meg om arbeidsmiljøet og hvordan mine kollegaer har det?
3. Hvordan har du det? I det siste har jeg fått inntrykk av at du har endret deg litt i forhold til tidligere (Kan ofte merke det på endret atferd og humør)
4. Jeg har vært litt bekymret for at du ikke har det bra …er dette riktig?
5. Noe du har lyst til å prate om eller som du vil jeg skal ta videre, jeg vil jo bare at du skal vite at vi bryr oss?
6. Inviter til en løsning: kontakte leder / prate med deg (Gjør det helt tydelig at du ikke er profesjonell samtalepartner)
7. Avtal noe konkret.. -hva skal gjøres og når

Det er viktig at du er åpen for at den enkelte ikke vil dele. Da kan du avslutte med å si: du skal bare vite at vi bryr oss og at døren min er «åpen» om det skulle være noe senere. Jeg som verneombud har også taushetsplikt om personlige forhold.

Nå vet vedkommende at plagene syntes på utsiden, det kan oppleves vanskelig - man kan føle seg avslørt og situasjonen kan oppleves mer alvorlig. Samtidig føles det godt at noen bryr seg og sjanse for at de forteller neste gang.

Det viktigste i denne samtalen er hvor varm og empatisk den gjøres, slik at du trygger den som sliter i at du/dere bryr dere. Det kan være lurt å huske på egen pust helt ned i magen og være ekstra rolig.

Lykke til!