God skadeforebygging krever at man har god oversikt over risikobildet og har et klart bilde av hvor skoen trykker når det gjelder helsefare for de ansatte. Avviksrapportering av ulykker og nesten-ulykker er viktig grunnlag for å se det store risikobildet, ikke minst overvåkningen av nesten-ulykker.

Posten sin imponerende reise

Posten har gjort noe med det. De gikk fra 800 registrerte avvik til 40.000 avvik i løpet av noen år. En forverring? Nei tvert i mot, en forbedring!

HMS Norge gjennomførte nylig et webinar med Jan Walter Fischer, senior HMS rådgiver i Posten. Det handlet om nettopp det: «Registrering av avvik og bruk av data i det skadeforebyggende arbeidet». Postens ledelse visste hva de gjorde: de gjorde Posten til en tryggere og bedre arbeidsplass. Og mer lønnsom.

Fokus på system før fokus på individ

Det var en lang reise Posten hadde vært igjennom som begynte med flere års fokus årsaker, systemer og prosedyrer, før man rettet innsatsen mot individ, holdninger og atferd. Interessant var det å merke at de største resultatene fikk de allerede de første årene, da det var hovedfokus på system og prosedyrer.

Grafisk ble det fremstilt slik:

Tettere møter og bedre opplæring

Satsingen på bedre avvikshåndtering krevde tettere kontakt mellom verneombud, tillitsvalgte og ledelsen. Posten innførte månedlige møter der alle parter var med og vurderte avvikene.  Samtidig foregikk en omfattende opplæring som hevet kunnskap og bevissthet om viktigheten av en god avvikskultur.  Det ga tydelige resultater. Arbeidsmiljøutvalget på konsernnivå behandlet også regelmessig rapporter på utviklingen, som ikke bare gjaldt helse, miljø og sikkerhet, men også i høyeste grad påvirket økonomien – positivt.

Ga imponerende resultater

Postens satsing over mange år ga imponerende resultater.  Men antall registrerte avvik gikk kraftig opp, gikk antall skader dramatisk ned. Bildet så slik ut:

Mange viktige detaljer ble fanget opp

Postens systematiske arbeid med skadeforebygging og avviksregistrering ga interessant informasjoner. Man fant først og fremst ut hvilke skadetyper som var hyppigst forekommende (fall, støt, klem) og når på døgnet skader og nesten-ulykker hadde skjedd. Man fikk informasjon om hvilke ukedager det var mest skader og hvilken ansattform de hadde som var mest utsatt. All informasjonen ga grunnlag for skreddersydde og målrettete tiltak, før flere og mer alvorlige skader kunne skje.

Veien videre

Nå som dere har fått en god avvikskultur, hva gjør dere nå, Jan Walter Fischer?
- Man er aldri i mål, slik at man kan lene seg tilbake. De vi skal se på nå, er to ting. Det ene er å bedre kvaliteten i avvikene. Får vi den informasjonen vi trenger i hvert avvik? Slik at vi virkelig forstår hva som er galt og hva som kan gjøres? Det andre er at vi nå er på jakt etter et nytt avvikssystem. Vi har brukt vår gamle trofaste i over 10 år. Det er på tide med et mer moderne system med bedre analysemuligheter, der det er enda lettere å registrere.

Risikoanalysen har mange former, alt fra den tradisjonelle risikoanalysen til vernerunde og sikker jobbanalyse (SJA.) og altså avviksrapporteringen. Det er alltid de samme tre grunnleggende spørsmålene som stilles: 1) Hva kan gå galt? 2) Hva er sannsynligheten for at det skjer, og 3) hva er konsekvensene?  Først når det er kartlagt kan man vurdere hva som er de rette tiltakene.  Hvordan er det med system og kultur for avviksanalyser i din virksomhet? 

Webinar om avviksregistrering og -håndtering finner du på forumets medlemssider. Ikke medlem? Les mer/meld deg inn her