I slike situasjoner sier Arbeidsmiljøloven at «arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert» og videre at «de skal gis den opplæring som er nødvendig for å sette seg inn i systemene, og de skal være med på å utforme dem». Denne formuleringen er selvsagt tatt inn for å sikre at man etter en forandring i organiseringen av arbeidet oppnår et ønsket resultat, og da er det helt nødvendig at arbeidstakerne er med i prosessen fra et så tidlig tidspunkt som mulig.
 
Mange omstillinger har endt i fiasko fordi man rett og slett har «glemt» å trekke inn de berørte parter. Hvis det er forhold som tilsier at det er «rusk i maskineriet» er det av stor betydning for hele arbeidsmiljøet at man forsøker å finne frem til årsaken på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Den observasjonsposten som verneombudet har, innebærer også at verneombudet aktivt bør forsøke å få registrert slike forhold. Det kan selvsagt være vanskelig å måle kvaliteten på et arbeidsmiljø på en objektiv måte, fordi alle har sin egen subjektive oppfatning av tilstanden.

Noen forhold kan imidlertid være en pekepinn om at noe bør gjøres:

• Hyppige eller lange sykefravær 
• Stor gjennomtrekk av ansatte 
• Dårlige samarbeidsforhold/ansvarsfordeling mellom de ansatte 
• Mangelfull kommunikasjon mellom ledelsen og de ansatte 
• De ansatte viser liten interesse for arbeidet 
• Mangelfull opplæring og utviklingsmulighet  

Arbeidsmiljøet viktig som suksessfaktor

Enhver virksomhet er en organisme som skal fungere ved at en rekke personer skal uføre forskjellige arbeidsoperasjoner, og hvor summen av disse arbeidsoperasjonene fører til det endelige produkt/tjeneste. For at sluttresultatet skal bli best mulig, må samarbeidet mellom de enkelte leddene i virksomheten fungere tilfredsstillende. Jo bedre samarbeidet er, desto større blir effektiviteten eller sagt på en annen måte; man er sikrere på at det endelige resultatet er oppnådd ved riktig bruk av arbeidsinnsats. Stort sett kan man sette likhetstegn mellom et godt arbeidsmiljø og et godt samarbeid og følgelig vil det gode arbeidsmiljøet være en av faktorene som skaper suksess for en virksomhet.

Ut fra denne betraktningen blir verneombudets rolle svært vesentlig. Verneombudet blir den naturlige brobygger og informasjonskilde mellom kollegaer og ledelse.

Verneombudet fanger opp alle de små «sandkornene i maskineriet» som kan føre til at helt unødvendige negative hendelser oppstår. Ledelsen har som regel ikke mulighet til selv å registrere forhold som bør rettes, og følgelig vil verneombudet kunne være den informasjonskilde som ledelsen bør sørge for fungerer tilfredsstillende.
I en verden der forandringer skjer med stadig større tempo, vil det så å si alltid være områder hvor en virksomhet kan forbedre seg, enten det gjelder på det tekniske plan, organisatoriske plan eller kunnskapsmessig.

Når det snakkes om arbeidsmiljø så legger man ofte inn trygghet som en viktig faktor. Hvis vi ser bort fra de rent forretningsmessige forhold som kan virke som en utrygghetsfaktor - mulighet for å miste jobb, bli forflyttet og lignende - så er andre forhold som påvirker trygghetsfølelsen, for eksempel:

• Manglende kunnskaper knyttet til den jobben jeg skal utføre. 
• Mangelfull kommunikasjon og informasjon. 
• Dårlig arbeidsorganisering og utilstrekkelig ansvarsfordeling. 
• Manglende sikkerhets- eller hjelpeutstyr. 
• Mobbing og trakassering 
• Stress og arbeidspress  

Det er viktig å erkjenne at arbeidsmiljøet påvirkes av svært mange faktorer, og at vernearbeidet derfor må bli tilsvarende vidtspennende. Arbeidsmiljøet må videre være under kontinuerlig overvåking slik at det blir en helt naturlig sak å forebygge i stedet for å rette opp skader som har oppstått. Det siste er vanligvis en svært kostbar prosess som med bruk av sunn fornuft i de fleste tilfellene kunne vært unngått. Vi skal i det følgende gå nærmere inn på de enkelte hovedområdene som kan påvirke arbeidsmiljøet. Ofte kan ledelse og ansatte i en virksomhet være skjønt enige om hva som er årsaken eller om hvordan problemet bør løses. Uansett hva problemet er, så vil alle tjene på at man går inn for en forbedringsprosess, og her følger en del forhold som vi vet er av positiv betydning.

Trygghet
• Lojalitet blant medarbeidere og ledelse. 
• Ledelse med et kjent atferdsmønster. 
• Visshet om at man utfører en jobb riktig og tilfredsstillende 
• Visshet om at man trygt kan ta opp problemer til diskusjon 
• Ingen krenking av verdighet. 

Klare ansvarsforhold
• Å vite hva jobben består i. 
• Å vite hvem man skal apportere til. 
• Å vite hvem som delegerer ansvar. 
• Å ha medinnflytelse 

Tilbakemeldinger
• Få/gi ros 
• Få/gi konstruktiv kritikk og hjelp når det trenges. 
• Få/gi bekreftelse på at arbeidet er verdsatt. 
• Få/gi bekreftelse på at det dreier seg om en meningsfull jobb 

Muligheter
• Mulighet til å ta initiativ. 
• Mulighet til et utviklende arbeid. 
• Mulighet til å bruke sine evner og sin kreativitet. 
• Mulighet til faglig videreutvikling. 

Informasjon
• God opplæring. 
• Å vite hensikten med arbeidet. 
• Oversikt over virksomhetens fremtidsplaner. 

Frihet
• Fleksibel organisering av arbeidet. 
• Mulighet for planlegging av eget arbeid.  

I mange tilfelle er arbeidsforholdene en kontinuerlig forandringsprosess og man skal være klar over at etter § 18-9 i arbeidsmiljøloven så kreves det at Arbeidstilsynet samtykker hvis endringen av en virksomhets lokaler, produksjonsprosesser, maskinutstyr m.v. fører til en vesentlig endring i arbeidsmiljøet. Videre skal slike endringer legges frem for Arbeidstilsynet hvis verneombud eller medlem av arbeidsmiljøutvalg krever det.

Verneombudets oppgaver

Vær på utkikk etter forhold som kan påvirke arbeidsmiljøet i negativ retning. Lytt til hva dine kollegaer har å fortelle om sin opplevelse av arbeidsdagen. Arbeid for at det blir en stor «takhøyde» i virksomheten, slik at meningsutveksling kan blomstre.

Det er viktig for deg å rapportere til ledelsen dersom du ser at arbeidsmiljøet er truet av et eller flere av disse forholdene.