Konsekvenser av overbelastning
Kortsiktig stress i form av å jobbe hardt og bli sliten er ikke farlig. Tvert imot. Vi pumper litt adrenalin og mobiliserer og gjør ofte en bedre jobb. Positive utfordring er gjør at vi lærer og mestrer noe nytt og utvikler oss. Det er helsefremmende hvis arbeidsoppgavene er meningsfylte og samarbeidet er godt. Opplevelsen av mestring er bra.
Langsiktig stress, derimot, når kroppen produserer kortisol, er ikke bra for helsa. Da øker risikoen for hjerte- og karsykdom, psykiske helseplager, sykefravær og uførhet. Det er når opplevelsen av at oppgavene er for store, og at det vedvarer, at det blir helsefarlig. Når du stadig opplever at «MÅ >kan» som en bedriftslege i Nordea sa en gang.
Høye jobbkrav kombinert med lav jobbkontroll kan føre til sykefravær relatert til både psykiske og fysiske helseplager som for eksempel hodepine, nakke-, skulder- og ryggsmerter, angst, depresjoner og hjerte-/karsykdommer. 1 av 6 arbeidstakere opplever store krav og for liten kontroll over arbeidsoppgavene. Det er ikke bra for helsa.
8 av 10 arbeidstakere opplever et høyt stressnivå på jobb, 1 av 4 arbeidstakere føler seg utslitt etter jobb som følge av stress. 6 av 10 har vært bekymret over sin mentale helse pga. jobbrelatert stress. I tillegg rapporterer Forskning.no at rundt 13 prosent av norske arbeidstakere står i høy fare for å bli utbrent.
Jobbe raskere?
En ting er sikkert; vi kan ikke møte stress med å snakke fortere, tenke fortere, skrive fortere, gå fortere eller løpe. Bare prøv! Det gir enda mer stress. Og du gjør flere feil. Alle oppgaver har sin egen rytme, gitt situasjonen du er i og ressursene du har til rådighet. Kanskje kan du kutte ut noen oppgaver eller redusere på kvaliteten, men den er en annen diskusjon.
Økonomiske konsekvenser
Internasjonale studier viser at:
• Ansatte med høyt stressnivå har 10–25 % lavere individuell produktivitet.
• På virksomhetsnivå utgjør dette ofte 5–15 % av samlet årsproduktivitet.
Typisk funn i kontorarbeid:
• 1–2 timer «tapt» effektivitet per dag hos ansatte med vedvarende stress
• Det tilsvarer ca. 12–25 % av arbeidsdagen
• Når man fordeler dette på hele organisasjonen (fordi ikke alle er høyt belastet), ender total årlig produktivitetstap ofte på 6–12 %
Stress er vanlig – og kan være helseskadelig
Kortsiktig stress er ikke farlig. Vi pumper litt adrenalin og mobiliserer og gjør ofte en bedre jobb. Langsiktig stress, derimot, når kroppen produserer kortisol, er ikke bra for helsa. Da øker risikoen for hjerte- og karsykdom, psykiske helseplager, sykefravær og uførhet. Høye jobbkrav kombinert med lav jobbkontroll kan føre til sykefravær relatert til både psykiske og fysiske helseplager som for eksempel hodepine, nakke-, skulder- og ryggsmerter, angst, depresjoner og hjerte-/karsykdommer. 1 av 6 arbeidstakere opplever store krav og for liten kontroll over arbeidsoppgavene. Det er ikke bra for helsa.
Åtte av ti arbeidstakere opplever et høyt stressnivå på jobb, hvor en tredjedel beskriver stresset som negativt, og hver fjerde arbeidstaker føler seg utslitt etter jobb som følge av stress. Seks av ti har vært bekymret over sin mentale helse pga. jobbrelatert stress.
I tillegg rapporterer en studie omtalt av Forskning.no at rundt 13 prosent av norske arbeidstakere står i høy fare for å bli utbrent.
Årsakene
De vanligste årsakene til arbeidsrelatert stress er uklare eller kryssende forventninger, ineffektiv kommunikasjon og dårlig håndtering av organisatoriske endringer. Det kan igjen skyldes dårlig eller mangelfull ledelse og manglende hjelp og støtte. I noen tilfeller er hovedproblemet at man «stresser seg selv» unødig, uten at det skyldes direkte krav fra ledelse eller dårlig organisering. Enkelte stiller rett og slett for store krav til seg selv. Da blir lederoppgaven en litt annen, nemlig å «passe på» sin medarbeider gjennom tilrettelegging og den såkalte omsorgsplikten. Domstolene har gjennom mange år lagt til grunn at arbeidsgiver har en generell omsorgsplikt som går utover styringsretten og de rene lovtekstene.
Sunt og usunt stress
Følelsen av at kroppen er i alarmberedskap kan være ubehagelig, men alarmreaksjonen er helt normal. Dersom vi løser utfordringen som stresser oss, eller dersom vi forventer å kunne løse den, går kroppens alarmberedskap raskt ned igjen. Det er nødvendig for oss å kunne reagere hurtig i enkelte pressete situasjoner, og stressreaksjonen er derfor i utgangspunktet sunn.
Det helseskadelige stresset oppstår når situasjoner som stresser oss ikke forsvinner eller blir håndtert, men vedvarer over lang tid. Hvis kroppen over lengre tid produserer store mengder adrenalin og kortisol, vil den fortsette å være i konstant beredskap. Når kroppen på denne måten ikke får lov til å slappe av, blir det skadelig for oss.
Les mer om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.
Les mer om arbeidsrelaterte psykiske plager
Hva sier Arbeidsmiljøloven?
Arbeidsmiljølovens § 4.3.1 og 2 har ganske nylig fått noen tydelige presiseringer på dette med stress og overbelastning. Her står det blant annet:
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres slik at det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd. Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er blant annet
a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
d. støtte og hjelp i arbeidet
Det er særlig pkt c som handler om stress. (Arbeidsmengde og tidspress.)
Ledelsens ansvar
Arbeidsgiver har alltid det overordnete ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, iflg. AML § 2-1. Dessuten pålegger Internkontrollforskriften § 5 pkt 6 at arbeidsgiver skal kartlegge arbeidsmiljøet, og gjøre noe med det. Forskrift om Organisering, Ledelse og Medvirkning § 7.1 pålegger også arbeidsgiver å kartlegge arbeidsmiljøet. Det er altså ingen tvil om at arbeidsgiver har ansvaret.
Leder har hovedansvaret for at ingen blir overbelastet. Leder har ansvaret for å følge arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler.
Men det er flere som har et ansvar i å forebygge og håndtere stress på jobben.
Verneombudets rolle
Verneombudet (VO) har en sentral rolle i å hjelpe ledelsen i å redusere stress på arbeidsplassen. I Arbeidsmiljøloven står det at «Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. De skal se til at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt.»
Her er noen eksempler på hva de kan gjøre:
1. Identifisere stressfaktorer og opplevd stress
Alle virksomheter gjennomfører kartlegginger. Verneombudet må passe på at kartleggingene dekker disse forholdene, og at kartleggingene følges opp på en forsvarlig måte. Om ikke VO blir automatisk involvert så må VO selv melde sin interesse.
2. Åpen for dialog
Verneombudet må selv være åpen for dialog med de ansatte for å fange opp signaler om opplevd stress på jobben, og bringe det videre til ledelsen. De kan varsle om uheldige forhold og kreve tiltak.
3. Delta i planlegging av endringer
VO har krav på å bli involvert i planlegging og gjennomføring av for eksempel organisatoriske endringer, for å sikre at ingen blir utsatt for unødig stress og belastninger.
Arbeidsmiljøutvalgets ansvar
Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal bidra til å utarbeide handlingsplaner for verne- og miljøarbeidet og kartlegge behov for tiltak. AMU skal bidra til å skape et arbeidsmiljø som fremmer helse og trivsel, og reduserer risikoen for stressrelaterte problemer. Dette bidrar til å fremme en kultur som ikke skaper unødig stress, der man støtter og tar vare på hverandre. AMU har ansvar på systemnivå og skal kvalitetssikre arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler hva gjelder arbeidshelse. Men de behandler ikke enkeltsaker.
Arbeidstakers må si fra! (Medvirkningsplikten)
Arbeidstaker har medvirkningsplikt, dvs. plikt til å følge opp pålegg fra arbeidsgiver når det gjelder tiltak for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø. Dette innebærer å si fra om belastningene blir for store og å komme med forslag om hva som kan gjøres for å avhjelpe situasjonen.
Bedriftshelsetjenestens rolle
Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg (AMU) med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Sentrale oppgaver inkluderer kartlegging av arbeidsmiljøet, risikovurderinger, forebyggende helsearbeid og oppfølging av sykefravær, deriblant jobbrelatert stress.
Avspenningsteknikker, pauser og hvilerom
Noen ganger kan bruk av avspenningsteknikker (for eksempel yoga, meditasjon) hjelpe på, selv om det ikke løser eventuelle arbeidsmiljøproblemer. Noen arbeidsgivere oppmuntrer ansatte til å ta i bruk slike øvelser, selv om det normalt er noe man praktiserer privat. Mange arbeidsgivere har egne pauserom der man kan slappe av på en god måte, når det trengs. Det er ofte ikke så mye som skal til. Regelmessige pauser (for eksempel 10 minutter per time, eller 5 minutter per halvtime) gir både økt velvære og økt produktivitet. Selv en mikropause på 20 sekunder kan gjøre en forskjell.
Støtte og hjelp i arbeidet
Støttende lederskap er avgjørende for å skape en helsefremmende arbeidsplass. (Jfr. AML § 4-3.2 d)
God ledelse er å legge til rette for at alle skal mestre sine oppgaver – ut fra sine forutsetninger. Det kan være en håndsrekning når det blir for mye. Det kan være hjelp til å vurdere en situasjon eller at du får informasjon du trenger. Eller rett og slett litt trøst og menneskelig oppmerksomhet når det røyner på. Du er ikke alene på jobb. Vi samarbeider. Denne bestemmelsen skal sikre at du får den støtten du trenger.
Vanlige spørsmål om stress-faktorer i arbeidsmiljøundersøkelse
De vanligste – og beste måtene å kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet på er gjennom arbeidsmiljøundersøkelser og gjennom medarbeidersamtaler. I tillegg til de samtalene som finner sted når en vanskelig situasjon oppstår.
Det er ganske enkelt og nå helt nødvendig å spørre om arbeidsbelastning og stress i arbeidsmiljøundersøkelsen. Det kan også være tema i medarbeidersamtalen. Det beste er å kombinere; spørre først og snakke om det etterpå. Det er i samtale på tomannshånd man får de beste svarene. Her er forslag til spørsmål som kan fungere bra:
Mestring og flyt
Målet er mestring eller flyt. Det oppnår vi når det er balanse mellom det som kreves av oss og de ressursene vi har til rådighet. Det kan det ikke være slik alltid, men det bør være hovedregelen. Mange forskere har skrevet om dette forholdet. En av dem er Robert Karasek. Istedenfor å snakke om Ressurser snakker han om «Jobb kontroll», dvs muligheten for å ha kontroll over oppgavene. Se figur:
Er det ubalanse mellom krav og kontroll, så må enten kravene reduseres, eller ressursene økes. Hvis du vil lære mer om krav- og kontroll modellen og hvordan norske arbeidstakere opplever denne balansen, så se på hjemmesidene til NOA (Nasjonal overvåking av Arbeidsmiljø og – helse) HER. NOA er den del av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) som er Norges forskningssenter for arbeidshelse.
Regelverk
Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling i arbeidsmiljøloven § 4-2
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, § 10-8
Forskrift om utførelse av arbeid, kap. 23-1.d
Arbeidstilsynet.no om psykososialt arbeidsmiljø
Kurs i stressmestring på arbeidsplassen
HMS Norge har holdt mange kurs i stressmestring på arbeidsplassene. De fokuserer mye på hvordan man kan legge til rette for mestring og godt samarbeid. (Organisatoriske faktorer og ledelsesfaktorer). Men de kartlegger også egen stressatferd og gir innføring i avspenningsteknikker som kan hjelpe til å komme seg etter en stressende økt eller to. Bevisstgjøring rundt egen stress-atferd og fokus på hva man kan gjøre noe med, og hva man bare må akseptere kan hjelpe.
