Mobbing og trakassering skaper utfordringer både for arbeidstaker, arbeidsgiver, verneombud arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste.

Alle har sin rolle i å forebygge og håndtere mobbing. Og alle har noe å vinne på at mobbing ikke finner sted på arbeidsplassen. Hvem gjør hva?

Hva er egentlig mobbing?

Mobbing defineres vanligvis som

«Mobbing er negativ eller ondsinnet atferd, som gjentas og foregår over tid, i en relasjon som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene – det vil si at den som blir utsatt for plagingen har vanskelig for å forsvare seg».

De fleste vil si at man skal ha nulltoleranse for mobbing. Det er en form for maktmisbruk som er svært ødeleggende for arbeidsmiljøet.

Hvem bestemmer om det er mobbing?

Det hevdes ofte at det er den som blir mobbet som bestemmer om det er mobbing eller ikke. (Mobberen vil jo som regel benekte det). Vi er langt på vei, men ikke alltid. En som sier at han eller hun blir mobbet, skal alltid bli tatt alvorlig. Samtidig som noen gjør seg til offer uten god grunn, og «trekker mobbekortet» uten god grunn, for å slippe unna eller «gjøre den andre til mobber». Dynamikken er som regel sammensatt, selv om det noen ganger er en skikkelig bølle som skaper problemene og må settes ordentlig på plass. Men selv en bølle har en historie det kan være verdt å lytte til.

Skille mellom mobbing og konflikt

Konflikter og mobbing er ikke helt det samme. Konflikter kan være naturlige på arbeidsplassen når man har ulike syn på saker, selv om det oppleves som ubehagelig. Mobbing derimot, har alltid til hensikt å skade den andre. Vi behandler konflikt i en annen artikkel. Her handler det om mobbing. Mobbing er alltid uønsket.

Helseplager og økt sykefravær

Mobbing kan gi fysiske og psykiske helseplager, selvmordstanker, rusproblemer og økt risiko for både kortvarig og langvarig sykefravær. Noen ganger kan det føre til uføretrygd. Følelsen av å ikke være verdt noe kan være ganske uutholdelig og lammende. Særlig hvis man ikke har noen å gå til som lytter og hjelper.

Problemet er vanskelig å få bukt med. Det handler om det kortsiktige arbeidet med å stoppe mobbingen, og det langsiktige arbeidet med å skape trygt og godt arbeidsmiljø – for alle. Å gå til legen og få en pille er ingen vei å gå. Terapi kan hjelpe, men begge parter må involveres med gjenopprettingsarbeidet.

Hvilke bransjer har mest mobbing?

Bilverksteder, overnatting, sykehjem, næringsmiddelindustri og anleggsvirksomhet topper listen. Nedenfor ser du de bransjene som er mest utsatt. I helsevesen og transport er mobbing fra pasienter og kunder hyppig forekommende, i tillegg til kollega-mobbing.

Kilde: NOA
https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/konflikter-vold-og-trakassering/mobbing-plaging-erting/

Mobbing kan ha mange former

Vi skiller gjerne mellom direkte mobbing (for eksempel «du er en udugelig idiot») og indirekte mobbing, der man holder andre utenfor.
Noen vanlige former for mobbing er:
- «Rovmobbing» der man trakasserer direkte eller digitalt (truende e-poster, for eksempel). Ofte mobber man andre for noe de ikke kan gjøre noe med, som rase, tro, utseende, bakgrunn. Det kan være en kraftig uttalelse, eller små syrlige kommentarer over tid. Begge deler tærer på selvtillit og helse.
- Utelukkelse fra det sosiale nettverket på jobben, fysisk og digitalt
- Forbigåelse når oppgaver skal fordeles
- «Uskyldig» fleip, erting og latterliggjøring som slett ikke oppfattes som harmløst av den eller de det gjelder
- Ryktespredning og baktalelse
- Overvåking og kontroll: å konstant overvåke eller kontrollere en kollegas arbeid, inkludert å stadig kritisere eller gi urettferdig tilbakemelding

Noen grunnregler

Det er noen grunnregler som kan være lurt å følge:

1) Ta handlingen, ikke personen
2) Baser deg på fakta, så langt som råd er
3) Søk hjelp eventuelt eksternt, om det trengs

1. Ta handlingen, ikke personen

Det er fristende å ta parti. Vi gjør det hele tiden. Særlig hvis vi ser noe vi opplever som urettferdig og trakasserende. Husk at det er den trakasserende handlingen og de trakasserende ordene vi vil til livs, ikke personen.

2. Baser deg på fakta – og følelser

Det er lett å si at «Kari mobber Kåre». Man feller dommen med én gang. Men bedre er det å si at «Kari sa til Kåre at han er udugelig, og bør finne seg en annen jobb. Og det er ikke første gangen hun sier det. Jeg ser at Kåre sitter mer og mer på kontoret med lukket dør. Hva gjør vi? Det kan jo ikke fortsette slik!» Man henviser til det som ble sagt og gjort, uten personkarakteristikker eller tolkninger. Vurder deretter konsekvensene av det som ble sagt og gjort. Særlig hva gjelder arbeidshelse. Det er ikke lett, men det er nødvendig.

3. Søk hjelp

Å snakke en mobber til rette, og å få mobbeofferet til å reise seg igjen, krever innsikt og kompetanse. Noen har det i seg, å bidra til å løsne opp i slike relasjoner. Andre skygger unna og er kanskje redde for å bli involvert i konflikten. Finn de som har teft og innsikt i å håndtere slike saker. Mobbeproblemer løser seg ikke av seg selv. Har det skjedd, må noe gjøres. Søk hjelp fra noen som kan det, enten internt eller eksternt.

Les hele artikkelen på medlemssidene under Fagstoff. Du logger deg inn her