9 av 10 trives 
La oss aller først slå fast at Jobben for de fleste er meningsfylt og helsefremmende. Over 90 % av norske arbeidstakere sier de trives godt på jobben, iflg. NOA/Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Kunstnere og flygere (!) trives best, mens servitører og kokker trives minst. Fordeling på yrker finner du her

68 % går på jobben med muskel-skjelettplager

De fleste får altså på jobb med muskel-skjelettplager. 60 % av disse igjen sier det helt eller delvis skyldes jobben. Se grafen nedenfor. Den lyseblå søylen gjelder alle, den mørkeblå er de som sier plagene skyldes jobben.

Som det fremgår er kvinner mer plaget enn menn. Alder ser ut til å spille en mindre rolle, selv om de som er mellom 45 – 54 år har det verst.

Hva med psykiske plager?

22 % sier de har slike plager, og halvparten av disse sier det skyldes jobben.

Igjen kommer kunstnerne høyest, men nå med negativt fortegn. Og kokkene på andre plass, også de i negativ forstand. Flere detaljer finner du her

Nesten 30 % av kvinnelige arbeidstakere har psykiske plager, og totalt 17 % av dem sier det er arbeidsrelatert. Aldersgruppen 25 – 34 år (uavhengig av kjønn) er de som lider mest.

Sykenærvær
Vi kaller det sykenærvær når man går på jobben, til tross for at man ikke er frisk. Ikke bare er det vondt å gå på jobb med plager, men det fører også til redusert produktivitet. Forskning viser at produktivitetstapet er like stort som for fravær. Vi har et gjennomsnittlig sykefravær i Norge på ca. 6,5 %. Vi kan dermed regne med at vi taper like mye, altså 6,5% i produktivitet pga. folk som går på jobb med redusert helse.

Skal sykenærvær opp eller ned?
Vi holdt et innlegg om HMS-økonomi hos en stor offentlig virksomhet for en tid tilbake. Der sa vi at vi vil jo ha sykenærværet ned. Da reiste en i salen seg og sa; vi vil ha det OPP, vi!
Hun jobbet i bedriftshelsetjenesten. Det førte til en interessant dialog og avklaring. Vi ville at folk skulle ha minst mulig plager når de går på jobb. Mens hun fra BHT mente at det var bedre å gå på jobb med sin restarbeidsevne og noen plager enn å være hjemme med hele sin arbeidskapasitet. Kanskje hadde vi begge rett? Selvsagt vil vi at folk skal ha minst mulig plager, og da særlig de som skyldes jobben. Men samtidig er det en del tilfeller der man velger å være hjemme, men kunne ha gått på jobb? Forutsatt at man ikke blir VERRE av å gå på jobb, da. Og hvem kan svare på det? Det er vel bare den enkelte medarbeider selv?

Måle og handle?
Vår oppfordring til «dere der ute» er å spørre hvordan folk har det. Du trenger ikke spørre om diagnoser, men mer om du har plager som påvirker din arbeids- og funksjonsevne. Og deretter; «Er det noe vi kan gjøre for at det skal bli bedre»? Måle først, snakke etterpå.

Sykefravær er da viktigst å arbeide med?
Både ja og nei. Måler du sykenærvær og plager på jobb, så kan det si noe om hva sykefraværet blir en gang i fremtiden.

Dessuten; det ene utelukker ikke det andre. Jobber du med bedre arbeidshelse, kan du få både i pose og sekk: lavere sykenærvær og lavere sykefravær.

Lykke til med å skape trygge og helsefremmende arbeidsplasser!