Stress er vanlig – og kan være helseskadelig

Kortsiktig stress er ikke farlig. Vi pumper litt adrenalin og mobiliserer og gjør ofte en bedre jobb. Langsiktig stress, derimot, når kroppen produserer kortisol, er ikke bra for helsa. Da øker risikoen for hjerte- og karsykdom, psykiske helseplager, sykefravær og uførhet. Høye jobbkrav kombinert med lav jobbkontroll kan føre til sykefravær relatert til både psykiske og fysiske helseplager som for eksempel hodepine, nakke-, skulder- og ryggsmerter, angst, depresjoner og hjerte-/karsykdommer. 1 av 6 arbeidstakere opplever store krav og for liten kontroll over arbeidsoppgavene. Det er ikke bra for helsa.

Åtte av ti arbeidstakere opplever et høyt stressnivå på jobb, hvor en tredjedel beskriver stresset som negativt, og hver fjerde arbeidstaker føler seg utslitt etter jobb som følge av stress. Seks av ti har vært bekymret over sin mentale helse pga. jobbrelatert stress.

I tillegg rapporterer en studie omtalt av Forskning.no at rundt 13 prosent av norske arbeidstakere står i høy fare for å bli utbrent.

Årsakene

Arbeidsrelatert stress skyldes ofte problemer på virksomhetsnivå, og må derfor håndteres på dette nivået. De vanligste årsakene til arbeidsrelatert stress er for stor arbeidsbelastning, uklare rollebeskrivelser, ineffektiv kommunikasjon og dårlig håndtering av organisatoriske endringer. Det kan også være dårlig eller mangelfull ledelse som fører til at arbeidstakere blir utsatt for unødig stress. På den annen side, så skal man heller ikke glemme at noen «stresser seg selv» unødig, uten at det skyldes verken ledelse eller dårlig organisering. Vi skal komme tilbake til det.

Hva sier lov og forskrift?

Begrepet "stress" er ikke eksplisitt nevnt i arbeidsmiljøloven. Likevel har arbeidstakere et vern mot helseskadelig stress gjennom lovens bestemmelser om psykososialt arbeidsmiljø - Arbeidsmiljøloven § 4-1 - som krever at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, heter det.

Ledelsens ansvar

Arbeidsgiver har alltid det overordnete ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, iflg. AML § 2-1. Dessuten pålegger Internkontrollforskriften § 5 pkt 6 at arbeidsgiver skal kartlegge arbeidsmiljøet, og gjøre noe med det. Forskrift om Organisering, Ledelse og Medvirkning § 7.1 pålegger også arbeidsgiver å kartlegge arbeidsmiljøet. Det er altså ingen tvil om at arbeidsgiver har ansvaret.
Men det er flere som har et ansvar i å forebygge og håndtere stress på jobben.

Verneombudets ansvar

Verneombudet (VO) har en sentral rolle i å hjelpe ledelsen i å redusere stress på arbeidsplassen. Her er noen forslag:

1. Identifisere stressfaktorer og opplevd stress
Alle virksomheter gjennomfører kartlegginger og gjør risikovurderinger for å avdekke uheldige arbeidsforhold. Disse kartleggingene bør også dekke forhold som kan føre til stress, og opplevd stress. Verneombudet må passe på at kartleggingene dekker disse forholdene, og at kartleggingene følges opp på en forsvarlig måte. Om ikke VO blir automatisk involvert så må VO selv melde sin interesse.

2. Være åpen for dialog
Verneombudet må selv være åpen for dialog med de ansatte for å fange opp signaler om opplevd stress på jobben, og bringe det videre til ledelsen.

3. Delta i planlegging av endringer
VO har krav på å bli involvert i planlegging og gjennomføring av for eksempel organisatoriske endringer, for å sikre at ingen blir utsatt for unødig stress og belastninger.

Arbeidsmiljøutvalgets ansvar

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal bidra til å utarbeide handlingsplaner for verne- og miljøarbeidet og kartlegge behov for tiltak. Gjennom samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og bedriftshelsetjenesten skal AMU bidra til å skape et arbeidsmiljø som fremmer helse og trivsel, og reduserer risikoen for stressrelaterte problemer. Dette bidrar til å fremme en kultur som ikke skaper unødig stress, der man støtter og tar vare på hverandre.

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten består av fagkyndige rådgivere, og skal bistå arbeidsgiver og de ansatte med å følge med kunnskap og råd for å styrke arbeidshelsen, deriblant jobbrelatert stress.

Arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidstaker har medvirkningsplikt, dvs. plikt til å følge opp pålegg fra arbeidsgiver når det gjelder tiltak for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø. Dette innebærer å si fra om belastningene blir for store og å komme med forslag om hva som kan gjøres for å avhjelpe situasjonen.

Avspenningsteknikker, pauser og hvilerom.

Noen ganger kan bruk av avspenningsteknikker (for eksempel yoga, meditasjon) hjelpe på, selv om det ikke løser eventuelle arbeidsmiljøproblemer. Noen arbeidsgivere oppmuntrer ansatte til å ta i bruk slike. Dette vil normalt være noe man praktiserer privat. Mange arbeidsgivere har egne pauserom der man kan slappe av på en god måte, når det trengs. Det er ofte ikke så mye som skal til. Regelmessige pauser (for eksempel 10 minutter per time, eller 5 minutter per halvtime) gir både økt velvære og økt produktivitet.

Sunt og usunt stress

Følelsen av at kroppen er i alarmberedskap kan være ubehagelig, men alarmreaksjonen er helt normal. Dersom vi løser utfordringen som stresser oss, eller dersom vi forventer å kunne løse den, går kroppens alarmberedskap raskt ned igjen. Det er nødvendig for oss å kunne reagere hurtig i enkelte pressete situasjoner, og stressreaksjonen er derfor i utgangspunktet sunn.

Det helseskadelige stresset oppstår når situasjoner som stresser oss ikke forsvinner eller blir håndtert, men vedvarer over lang tid. Hvis kroppen over lengre tid produserer store mengder adrenalin og kortisol, vil den fortsette å være i konstant beredskap. Når kroppen på denne måten ikke får lov til å slappe av, blir det skadelig for oss.
Les mer om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.
Les mer om arbeidsrelaterte psykiske plager

Hvorfor er det viktig å forebygge arbeidsrelatert stress?

I tillegg til at stress kan gi plager og sykdom for den ansatte, kan det få konsekvenser for både virksomheten og for samfunnet som helhet.
God forebygging og håndtering av arbeidsrelatert stress vil for det første føre til at arbeidstakerne ikke blir syke som følge av arbeidsrelatert stress, som gir lavere sykefravær og sykefraværskostnader. For det andre vil mindre stress føre til økt engasjement og øke produktiviteten. Redusert stress kan endre risikoatferden. Den som er stressa tar både dårligere beslutninger og kan utsette både seg selv og kollegaer for fare. Og omvendt.

Regelverk

Krav til internkontroll i arbeidsmiljøloven § 3-1
Generelle krav til arbeidsmiljøet i arbeidsmiljøloven § 4-1
Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling i arbeidsmiljøloven § 4-2
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, §§ 10-1 og 10-8
Forskrift om utførelse av arbeid, kap. 23-1
Arbeidstilsynet.no om  psykososialt arbeidsmiljø

Endringer i lov og forskrift på gang

For å tydeliggjøre regelverket om psykososialt arbeidsmiljø, har Arbeidstilsynet foreslått endringer i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Disse endringene skal klargjøre arbeidsgivers plikt til å forebygge og håndtere faktorer som kan føre til stress og andre psykiske belastninger hos arbeidstakere. arbeidstilsynet.no

Forslag til spørsmål i arbeidsmiljøundersøkelse

Det er vanlig å spørre om arbeidsbelastning og stress i arbeidsmiljøundersøkelsen. Det kan også være tema i medarbeidersamtalen. Her er forslag til spørsmål som kan fungere bra:

Også et individuelt ansvar

Arbeidstilsynet skriver:
«Det er viktig å merke seg at arbeidsrelatert stress ofte skyldes problemer på virksomhetsnivå, og bør derfor håndteres systematisk av arbeidsgiver. Stress bør ikke gjøres til et individuelt problem hos den enkelte arbeidstaker, men sees i sammenheng med arbeidsmiljøet og organiseringen av arbeidet.»

Vår kommentar:
Det er liten grunn til å frata den ansatte et ansvar for å passe på at man ikke blir unødig stressa eller kanskje til og med utbrent. Selv om arbeidsgiver har ansvar for ledelse og organisering, så har den ansatte et ansvar for å si fra hvis belastningene blir for store. Det gjør man i medarbeidersamtalen eller gjennom arbeidsmiljøundersøkelsene.

Men det kan gjøres ellers også, dersom det oppleves som nødvendig. Ledelsen har, ifølge arbeidsmiljølovens formålsparagraf ansvar for å skape et godt ytringsklima der det er greit å si fra.

God ledelse er å legge til rette for at alle mestrer sine oppgaver ut fra sine forutsetninger. Kall det gjerne «tilrettelegging» på godt HMS-språk. Se AML § 4.1

Kurs i stressmestring på arbeidsplassen

HMS Norge har holdt mange kurs i stressmestring på arbeidsplassene. De fokuserer mye på hvordan man kan legge til rette for mestring og godt samarbeid. (Organisatoriske faktorer og ledelsesfaktorer). Men de kartlegger også egen stressatferd og gir innføring i avspenningsteknikker som kan hjelpe til å komme seg etter en stressende økt eller to. Bevisstgjøring rundt egen stress-atferd og fokus på hva man kan gjøre noe med, og hva man bare må akseptere kan hjelpe.