Hilsen Kari, et oppgitt verneombud

Hei Kari, og takk for ditt spørsmål.

Retten til å stanse arbeidet er en sikkerhetsventil som kan brukes av verneombudet i ekstraordinære situasjoner. Arbeidsmiljølovens § 6-3 sier at et verneombud kan stanse arbeidet hvis det er umiddelbar fare for liv og helse. Dette er den eneste paragrafen som gir verneombudet styringsrett over lederens styringsrett. Vi tenker ofte på raklete trapper som nesten bryter sammen eller stillaser som ikke er festet og usikret arbeid i høyden når vi tenker på klassiske stengingssaker. Det er opplagte saker.

Men også et dårlig organisert arbeidsmiljø som gir de ansatte uforholdsmessig stor fare for egen helse, kan være stengingsverdig hvis man ikke finner en løsning. For få ansatte på vakt i helsetjenesten kan for eksempel også være en sak hvor stenging kan være på sin plass.

Merk at i kommentarutgaven til Arbeidsmiljøloven står det at «Loven krever ikke ta det rent faktisk foreligger en fare. Det er tilstrekkelig at ombudet vurderer situasjonen slik. Verneombudets vurdering er det avgjørende, med andre ord.

«Umiddelbar fare for liv og helse», vil være tilfellet for hver gang man forholder seg til arbeidsobjektet, i ditt tilfelle en maskin. Det betyr for eksempel at om det falleferdige stillaset har vært brukt mange ganger før, og det bare av og til faller sammen, så utgjør det falleferdige stillaset likevel en umiddelbar fare for liv, og særlig helse for den neste som bruker stillaset. Det betyr også at en maskin, eller en farlig klient for den saks skyld, kan gi en opplevelse av umiddelbar fare for liv og ikke minst helse hver gang det brukes/ gi tjeneste til.

Dette forsterkes hvis risikovurdering og tilhørende HMS-rutine mangler (som det ikke sjelden gjør). Da vet ikke de ansatte hva de skal passe på for å unngå skade. Da blir faren særs stor, og stansing er helt klart legitimt.

Verneombudene kan ikke overprøve hverandre

Hvis et verneombud stenger, må leder umiddelbart ta kontakt med Arbeidstilsynet for å få tilsynet til å åpne opp igjen for arbeid. Et verneombud er verken juridisk eller økonomisk erstatningsansvarlig hvis det innebærer at bedriften taper penger.
Et annet verneombud (eller vara-verneombud) kan ikke overprøve en stenging som et verneombud har gjort.

Arbeidstilsynets rolle

Når ombudet har stanset arbeidet, skal det straks meldes fra om dette til arbeidsgiveren, som ikke kan bestemme at arbeidet skal gjenopptas uten ombudets samtykke. Verneombudet kan stanse arbeidet frem til Arbeidstilsynet har tatt stilling til om det kan fortsette. Det betyr ikke at Arbeidstilsynet alltid må tilkalles, Arbeidsgiver og verneombud kan også selv finne fram til en løsning.

Ved all stenging ligger altså myndigheten i siste omgang hos Arbeidstilsynet. Bruk av § 6-3 er sjelden i Norge. Man kunne sikkert ha tvunget frem bedre arbeidsmiljø-løsninger ved hjelp av § 6-3 oftere.

Hva gjør lederen ved stenging?

Lederen kan ikke overprøve en stenging, men kan kommentere til Arbeidstilsynet hva de tenker, når (hvis) de kontakter Arbeidstilsynet og rapporterer om stengingen.

Det kan være lurt å legge frem en SJA (Sikker Jobb Analyse), risikovurdering, eller eksisterende HMS-rutine og oversikt over HMS-avvik, hvis man har dette. Arbeidstilsynet vil ganske sikkert pålegge lederen å etablere dette hvis det ikke er etablert allerede.

Dette er uansett pålagt dokumentasjon som skal foreligge for alle risikoforhold på arbeidsplassen, jamfør arbeidsmiljøloven kapittel 3 og Internkontrollforskriften.

Risikovurderingene som er gjort med de ansatte kan lettere vise vei til å åpne arbeidet igjen, gjennom etablering av en HMS-rutine som blir fulgt, eller endring av arbeidsmåte og / eller - utsyr.

Verneombudet skal, sammen med berørte ansatte, se til at de som bruker maskinene (eller forholder seg til farlige brukere) bruker HMS-rutinen. Alle ansatte er pliktige til dette, jamfør kapittel 2 i arbeidsmiljøloven. Det kan bety at de må få ytterligere opplæring, og det har leder ansvar for. Brytes HMS-rutinen skrives det HMS-avvik.

Økonomi er ikke et argument for å nekte tiltak for å gjøre arbeidet mindre belastende eller farlig.

HMS-avvik

Ofte ser vi at HMS-avvik, altså brudd på HMS-rutinen skjer fordi rutinen ikke er fulgt. Da lukker man HMS-avviket ved å tilføre opplæring i rutinen på nytt. Andre ganger ser vi at det skjer skade selv om man følger rutinen. Da må rutinen revideres, slik at vi unngår det i arbeidet videre. I noen tilfeller mangler man rett og slett en rutine.

Oppsummering og anbefalinger

Om det skal utføres et arbeid med potensiell fare for liv og helse skal dette først risikovurderes, og deretter skal HMS-rutinene behandles. Dersom det mangler rutine eller rutinen brytes, eller det skjer nesten-uhell, skader eller det påfører uhelse (sykdom/smerter) skal det føres HMS-avvik. Avviket skal lukkes av leder med verneombudet som rådgiver. Hvis god nok rutine ikke er på plass gir det grunnlag for stenging fordi faren for nye skader er akutte. HMS-rutinen skal selvfølgelig forhindre skade.

Om man ikke finner ut av det lokalt, så kontakter man Arbeidstilsynet for avklaring. Uenigheter skal også tas opp i AMU, dersom man har det. (kravet til opprettelse av AMU gjelder for virksomheter med flere enn 30 ansatte). AMU-referatene skal vise til diskusjoner knyttet til HMS-rutiner og avvik. Dette er leders ansvar, og Arbeidstilsynet vil ofte spørre om innsyn i disse referatene.
Det er svært viktig at verneombud ikke overprøver hverandre, men at den som stenger bærer saken. Vis respekt for den som stenger. Det er gjort for å beskytte ansatte.

Ta gjerne kontakt om noe er uklart! HMS Norge står alltid til tjeneste!