Aller først: arbeidsmiljøloven slår fast at målet med loven er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger

Det er ikke lite!! I praksis betyr det at vi skal arbeide for null arbeidsrelatert sykefravær, null arbeidsskader, og null arbeidsrelaterte plager (sykenærvær).

For å oppnå det må alle ansvarlige samarbeide systematisk med de arbeidsmiljøutfordringene som er viktigst på akkurat DIN arbeidsplass.

Nedenfor ser du oversiktskartet som viser hva det grunnleggende om hva det handler om og hvem som er med. Vi har kalt den «Vernetjenestens ABCD».

Fire trinn
Egentlig er det bare fire ting som må gjøres:

A Få oversikt over de arbeidsmiljøfaktorene som gjelder din arbeidsplass
B Gjøre en risikovurdering av de viktigste arbeidsmiljøutfordringene
C Iverksette nødvendige tiltak
D Følge opp

Kunnskap
For å kunne gjøre dette, må du ha god kunnskap om alle nødvendige lover og forskrifter, forstå rollefordelingen, og kunne bruke «De gode hjelperne». Vi skal gå kort igjennom alle punktene her.

Ta først en titt på kartet og se hva du får ut av det ved bare å se på det.

A.

Få oversikt over arbeidsmiljøfaktorene!
Først må du skaffe en oversikt over arbeidsmiljøfaktorene. I figuren har vi kalt Arbeidsmiljøfaktorene for «Innsatsområder». Det er disse som skal utformes slik at dere får en trygg og helsefremmende arbeidsplass. Hver av de fem innsatsområdene (fysiske, psykososiale, ergonomiske, organisatoriske og kjemisk/biologiske) har en rekke underområder som du må sette deg inn i, det vil si, de underområdene som er aktuelle for din arbeidsplass. Her ser du en oversikt over noen av de viktigste underområdene. Men det er enda flere, selvsagt.

KIlde: Arbeidstilsynet

For å finne de arbeidsmiljøutfordringene som gjelder på din arbeidsplass og dine yrker, så må du ta en titt på avvikssystemet, studere tidligere risikoanalyser, vernerunderapporter, skadestatistikk, referater fra AMU og ikke minst; bruk sunn fornuft. Snakk med folk. Gjør arbeidsmiljøundersøkelser.

B.

Gjør en risikovurdering av de viktigste arbeidsmiljøutfordringene

På mange måter er risikovurdering kjernen i hva HMS handler om. Du må finne ut hva som kan gå galt, hvor sannsynlig det er at det skjer, og hva konsekvensen er om det skjer.  Risikovurdering er et fag for fagfolk. Men det er også bruk av sunn fornuft. Alle som kjenner arbeidsmiljøet det er snakk om kan bidra.  Den enkleste formen for risikoanalyse ser ut som nedenfor. Man deler sannsynlighet og konsekvens inn i for eksempel frem alvorlighetsgrader, og så plasserer man de ulike risikoene inn i riktig «boks». Det som er mest sannsynlig (5) og har mest alvorlig konsekvens (5) må man gjøre noe med først.  Er konsekvens og sannsynlighet betydelig og lav, så kan man la det ligge.   Om du ikke kan særlig om risikovurdering, så finn ut hvor du kan lære mer. Enten du er leder, verneombud eller AMU-medlem, så vil du ha nytte av å forstå det grunnleggende ved risikovurdering.   Alle arbeidsmiljøfaktorer kan utgjøre en trussel mot sikkerhet og helse på jobben. Det er viktig å gå grundig til verks.

C.

Utarbeid og iverksett nødvendige tiltak!
Alle risikovurderinger ender i gode tiltak der det er nødvendig. Gjelder det fysiske forhold og plutselige, uønskete hendelser, så er modellen nedenfor mye brukt. Du forsøker helst å fjerne faren helt. Hvis ikke det er mulig, så går du nedover i trakten. Personlig verneutstyr er for eksempel viktig, men fjerner ikke selve faren.

Gjelder det andre typer arbeidsmiljøutfordringer, for eksempel psykososiale eller organisatoriske, så må andre typer tiltak til. Er det for eksempel trakassering og  konflikter på jobben, så kan tiltaket bestå i kurs og opplæring. Det kan også være at bedre ledelse og en annen organisering kan være det som skal til. Som du skjønner, er det å finne det riktige tiltaket en kunst, som krever innsikt og samarbeid mellom de som har skoen på og folk som kan noe om risikovurdering og – tiltak.

D.

Følg opp!
Til sist så gjelder det å følge opp effekten av tiltakene. Har sykefraværet gått ned? Har antall eller omfang av ulykker gått ned? Har de ansatte færre plager? Er arbeidsglede og engasjement gått opp?

Sykefravær og antall og omfang av ulykker og skader er ikke så vanskelig å måle. Vi kaller det «harde data». Du finner det i virksomhetens systemer. Plager er det ikke så mange som måler. Det er mer «myke data». Den ansattes egen, subjektive opplevelse av arbeidsmiljøet og hvordan det virker på ham eller henne.
Men det er god grunn til å spørre om det også.
Det er jo bare å spørre folk. For eksempel i medarbeidersamtalen eller gjennom en arbeidsmiljøundersøkelse. Men skal du kommer på «skuddhold» med disse forholdene, så må du inn i en individuell samtale før eller siden. Hvis ikke ender du opp med bare generelle tiltak, og igjen individrettete tiltak (les: tilrettelegging). Ofte trengs begge deler. Tenk også på stress og overarbeidelse. Det samme gjelder der. Kanskje er «hele gjengen» overarbeidet, eller det gjelder bare noen få. De riktige tiltakene kan gjerne være både rettet mot den enkelte og mot en gruppe.

Tre områder til du må kunne
Skal vernetjenesten bidra til god HMS og et godt og trygt arbeidsmiljø, så er det tre områder som står på kartet og som du må kunne noe om. Det er
1. Lover og forskrifter
2. Roller
3. De gode hjelperne

La oss se kort på hver av de tre.

1. Lover og forskrifter

Arbeidsmiljøloven, Internkontrollforskriften og arbeidsmiljøforskriftene setter de viktigste rammene for vernetjenesten og HMS-arbeidet.

Arbeidsmiljøloven,er selve «grunnloven» i arbeidsmiljøarbeidet. Den setter rammen for alt vi gjør for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Internkontrollforskriften er selve «oppskriften» på hvordan vi går frem og hva som skal gjøres. Mange kaller den også for HMS-forskriften.

Når det gjelder arbeidsmiljøforskriftene, så finnes det en lang rekke av disse. Her nøyer vi oss med å nevne disse fire:

1) Forskrift om Organisering, Ledelse og Medvirkning
Formålet med forskriften er at arbeidet organiseres og tilrettelegges slik at arbeidstakere sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø beskyttet mot fysiske eller psykiske belastninger gjennom kartlegging, risikovurdering og iverksetting av tiltak gjennomføres før aktiviteten igangsettes, samt at arbeidstakerne sikres medvirkning, informasjon og opplæring.

2) Arbeidsplassforskriften
Formålet med forskriften er å sikre at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd ivaretas ved at arbeidsplasser og arbeidslokaler tilrettelegges og utformes i forhold til arbeidet som utføres, den enkelte arbeidstaker og til særskilte risikoforhold.

3) Forskrift om utførelse av arbeid
Formålet med forskriften er å sikre at utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr blir gjennomført på en forsvarlig måte, slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv eller helse.

4) Forskrift om tiltaks- og grenseverdier
Formålet med forskriften er å beskytte arbeidstakerne mot farer på grunn av fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer i virksomheten ved å angi grenseverdier, tiltaksverdier og smitterisikogrupper.

2. Roller
Vi regner med fire hovedroller i vernetjenesten:

1) Ledelsen
2) Verneombudene
3) Arbeidsmiljøutvalget
4) Arbeidstaker

Veldig kort fortalt har disse rollene følgende ansvar:

1 Ledelsen - gjennomfører
Ledelsen, eller arbeidsgiver, som det heter i Arbeidsmiljøloven, er ansvarlig for at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven blir overholdt. Dette er et ansvar de ikke kan delegere eller løpe fra.
Les mer her.

2 Verneombudene - påser
Verneombudene har plikt til, og ansvar for, å påse at ledelsen gjør sin plikt i forhold til lov og forskrifter.
Les mer her. 

3 Arbeidsmiljøutvalget – medvirker og følger nøye med
Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.
Du kan lese mer her. 

4 Arbeidstaker - medvirker
Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.
Du kan lese mer her. 

3. De gode hjelperne

«De gode hjelperne» består av noen nettressurser, Arbeidstilsynets hjemmeside og svartelefon, og bedriftshelsetjenesten, for de som har det.

Du finner stadig mer godt og nyttig stoff om HMS og vernetjenesten på nettet. Etter vårt syn er dette de tre beste:

1) «Arbeidsmiljøportalen»
2) «En bra dag på jobb»
3) NOA (Nasjonal Overvåking av Arbeidsmiljø og – helse»

Her finner du lett tilgjengelig stoff om de typiske arbeidsmiljøutfordringene og plagene for ulike bransjer og yrker. Du finner også mer, men det beste er å finne ut av det selv.

Arbeidstilsynet er også en god hjelper, og skal passe på at alle norske virksomheter lever opp til Arbeidsmiljøloven og -forskriftene. Litt mer formelt står det på deres hjemmesider:

Arbeidstilsynet skal legge premisser for og følge opp at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.
Arbeidstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag, følge opp at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen

Men Arbeidstilsynet gjør mer enn å komme på tilsyn. Tilsyn er riktignok noe av det viktigste de gjør, men de har blant annet også en nyttig svartelefon og chat-mulighet 

På Arbeidstilsynets hjemmesider finner du en masse nyttig stoff for arbeidsmiljøarbeidet. Kanskje mer enn du trenger i første omgang, men det er bare å dykke ned i materien, jo før jo heller. Her ser du bildet av forsiden. Trykk på ikonet, så får kommer du til hjemmesiden deres.

Vi må også nevne bedriftshelsetjenesten (BHT). I Arbeidsmiljølovens § 3.3 står det: «Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det».

BHT skal da bistå arbeidsgiver med kartlegging av arbeidsmiljøet, foreta undersøkelser og vurdere risiko. De skal også foreslå og bistå med å gjennomføre forebyggende tiltak som kan redusere risiko for arbeidsrelaterte helseskader. NB! Det er fortsatt arbeidsgivers ansvar å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det kan man ikke delegere til BHT.

Du kan lese mer om hvordan BHT kan hjelpe arbeidsgiver her.
Du finner listen over hvilke typer virksomheter som er pliktig til å ha bedriftshelsetjeneste her.  Det er selvfølgelig også fullt mulig å knytte til seg BHT selv om man ikke er pålagt å gjøre det. Også såkalte kontorbedrifter, som ikke er pålagt BHT har utfordringer med for eksempel ergonomi, inneklima og psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.

Lykke til med god vernetjeneste og god HMS i jakten på et trygt, godt, helsefremmende og meningsfullt arbeidsmiljø. HMS er nestekjærlighet satt i system!