Pålegg 1

- Arbeidstilsynet har ikke mottatt virksomhetens egen gransking av ulykken, eller iverksatte tiltak eller frist for gjennomføring av tiltak. (Brudd på Arbeidsmiljøloven § 3-1 første ledd og andre ledd bokstav c , Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1, samt Internkontrollforskriften §5, andre ledd nr.6.
(Alle de nevnte bestemmelsene handler om plikt til å gjennomføre risikovurderinger).

Pålegg 2
- Arbeidstilsynet hadde ikke mottatt utfylt detaljert risikovurdering eller sikker jobb-analyse (SJA) for arbeidet som skulle utføres denne dagen. Dette skulle vært gjort.
- Intern instruks om SJA må etterleves (som ikke skjedde i dette tilfellet)
- Kort oppsummert:
De hadde utarbeidet planer, rutiner og tiltak, men rutiner ser ikke ut til å ha blitt fulgt.

Vår kommentar

Risikovurderinger er i siste omgang kanskje det viktigste man gjør i HMS-arbeidet. Virksomheten må stille seg følgende spørsmål:

- Hva kan gå galt?
- Hvor sannsynlig er det at det går galt? (Hvor ofte?)
- Hva er konsekvensen av at det går galt?
- Hvilke tiltak kan vi tenke oss å iverksette?
- Hvilken effekt forventer vi at de får (redusert sannsynlighet av at det går galt, og/eller reduserte konsekvenser, dersom det allikevel går galt?

Det vanlige er at man tar utgangspunkt i skadestatistikken og hva som har gått galt før. Like viktig er det å tenke på hva som kan gå galt, men som ikke har gått galt før.

Verneombudets rolle

Verneombudet har ikke ansvar for å gjennomføre risikovurderinger, men som verneombud skal du se til at «virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt» (AML § 6.2.1) . Da er det naturlig å etterspørre vurdering av virksomhetens HMS-risiko også.

Arbeidsmiljøutvalgets rolle

AMU har heller ikke ansvar for å utarbeide selve risikovurderingen, men de har et klart ansvar:

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal «…. virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten, og ….. delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.
AMU skal også: «behandle etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.» (AML § 7.2)

Bare fysisk arbeidsmiljø, eller det psykososiale også?

Det er nok mest vanlig å utarbeide risikovurderinger for det fysiske arbeidsmiljøet. Det er liksom mer konkret: man kan falle ned, man kan bli klemt, få noe i hodet, skli, puste inn farlige gasser, ha helseskadelige arbeidsstillinger, kontorarbeidsplassen er ikke ergonomisk god, dårlig inneklima (lys, luft, støy, temperatur) etc.

Men psykososiale og organisatoriske utfordringer er like «farlige», og ikke minst like vanlig, men kan være vanskeligere å risikovurdere. Det kan være forhold som:
- Arbeidstidsordninger
- Trakassering
- Trusler
- Vold
- Høyt konfliktnivå
- Det stilles for store krav i forhold til kompetanse og kapasitet 
- Det stilles uklare krav 
- Urettferdighet
- Lite støttende ledelse
• osv osv

Plagene som oppstår er gjerne muskel-skjelettplager, hodepine, psykiske plager, stress, angst, tretthet, depresjon konsentrasjonsproblemer, etc. etc.

Forskrift om Organisering, Ledelse og Medvirkning understreker at man må se risikovurdering i et større perspektiv. I forskriftens § 7-1 står det derfor:

"Faktorer som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet, herunder arbeidstid, skal kartlegges og om nødvendig måles.
Det skal tas særskilt hensyn til om arbeidstakere under 18 år skal benyttes i arbeidet"

Arbeidstilsynet spør etter risikovurderinger

Det første Arbeidstilsynet spør om når de er på inspeksjon pleier å være om virksomheten har gjennomført risikovurderinger. Det neste spørsmålet pleier å handle om de har valgt verneombud og om de har et fungerende AMU. Har du gode svar om de kommer på besøk? Og selv om de ikke kommer på besøk, har du gode svar?

Mye mangelfull kartlegginger av risiko

Når vi i HMS Norge holder kurs eller deltar på vernerunder i virkomsheter, ser vi gjerne også på risikoanalysene og bruk av avvikssystemer. Virksomhetens kartlegging av risiko er ikke alltid like overbevisende. Det kan ofte virke som om det er gjort fordi det er pålagt, (vi MÅ jo gjøre det), ikke så mye for å bruke som grunnlag for et mer trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. (Ref AML § 1) Her er det et stort forbedringspotensial for svært mange.

HMS er lønnsomt

At et godt og trygt arbeidsmiljø er lønnsomt, bør være kjent for de fleste. En krone i forebygging, gir i gjennomsnitt 2,2 kr igjen. En av de mest lønnsomme investeringene du kan gjøre, med andre ord. Se www.hmsokonomi.no

Lykke til med kartlegging av risiko. Og ikke minst: de gode tiltakene!

I Vertkøykassa finner du skjema for risikovurdering

Gjør deg kjent med Forskrift om Organisering, Ledelse og Medvirkning, kapittel 7 - Risikovurdering