Bestemmelsene om varsling finner man i Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. De tre viktigste bestemmelsene er:

1. Retten til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet.
2. Vern mot gjengjeldelse mot arbeidstaker ved varsling.
3. Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Rutinene skal inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, og beskrive en fremgangsmåte for for mottak, behandling og oppfølging varselet.

Noen fakta om varsling i dag

FAFO har skrevet en rapport som heter "Varsling i Norsk arbeidsliv 2018", (Fafo-rapport 2019:14. Sissel M Trygstad og Anne Mette Ødegård).

I rapporten finner vi en del interessante fakta om varsling i Norge i dag, bl.a.:

• De fleste har hørt om varslingsbestemmelsene, men 27 % sier de ikke kjenner til dem. 
• Det er en klar økning i kjennskapet til varslingsbestemmelsene.
• 55 % sier de har skriftlige varslingsbestemmelser
• 36 prosent varer at tillitsvalgte, verneombud og ansatte ikke var med, eller at de ikke vet om disse var delaktige i prosessen.

Som vi ser er det mye bra, men fortsatt forbedringspotensial - langt fra alle er i mål.

Halvparten kjenner ikke til varslingsrutinene

HMS Norge spurte sine medlemmer om man opplevde at de ansatte kjente til rutinene. Her er svarfordelingen:

Hva varsles det om?

Det vanligste man varsler om er iflg. FAFO-rapporten:

Hjelper det å varsle?

Her er det utvilsomt et forbedringspotensial. Dette er svarene i FAFO sin undersøkelse:

Når man ikke varsler, hvorfor gjør man det ikke?

Det er et kjent faktum at mange kvier seg for å varsle pga. redselen for mulige negative konsekvenser.

Her er svarene i FAFO sin undersøkelse om varsling:

Hvem er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet?

Ledelsen ser ut til å være de som oftest utfører kritikkverdige handlinger. Her er svarene i FAFOs undersøkelse: