Er det mulig å ha null drepte i trafikken i Norge? Neppe.
Er det realistisk allikevel å ha en visjon om null drepte? Ja! sa Kjell Seim fra Vegdirektoratet i forbindelse med HMS-Tinget 2019.

Det ble mye verre før det ble bedre
På 1970-tallet mistet 560 livet på veiene i Norge. I 2017 var tallet nede i 107, enda trafikken hadde økt kraftig i mellomtiden. Antall hardt skadde går i samme periode ned fra 4.500 til 665. En dramatisk nedgang. Hvordan var det mulig?

Stortinget går foran
I 1999 vedtar Stortinget Nasjonal Transportplan om vedtar Stortinget «en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade». Det skal vise seg å føre til en ny måte å tenke på når det gjelder risiko ulykker og tap av liv på norske veier. Antall drepte og skadde hadde allerede gått ned en periode, men man var redd for at det skulle flate ut.

Urealistisk! For dyrt! Utopisk! Naivt! sa mange.

Vegdirektoratets tiltak
Kjell Seim gikk igjennom de viktigste tiltakene man hadde gjennomført både for å redusere sannsynligheten for ulykker og konsekvensen av ulykker. Det handler bla. om følgende tiltak:

Fartsgrenser,
bilbelte og airbag,
flere rundkjøringer,
flere to-felts veier med midtrabatt,
ABS-bremser,
gang- og sykkelveier,
sikring av barn i bil, med mer

Dette gjelder veitrafikk, men kan det ha også relevans for andre områder? Svaret er et klart ja.

Kjell Seim fortalte at nullvisjonen tar utgangspunkt i en viktig realitet:
«Mennesker gjør feil. Det betyr at (veitrafikk)systemet må utformes på menneskets premisser, ta hensyn til at mennesker gjør feil og har begrenset tåleevne overfor fysiske krefter».

Nytenking og samarbeid

Prosjektet førte til nytenking, og et bedre og mer meningsfylt samarbeid, også internasjonalt. Man hadde noe å strekke seg mot.

Bedre tallgrunnlag
En annen viktig erkjennelse var at man trengte bedre statistikk og tallgrunnlag. Prosjektet førte altså til en vesentlig bedre datafangst, slik at man fikk tiltak som i enda større grad var basert på robuste fakta.

Utfordring
Kjell Seim avsluttet med å utfordre salen. Hva med en 0-visjon mot
Selvmord?
Drukning?
Branner?
Pasientskader på sykehus?
Røykning?
Arbeidsplassulykker?

Hansken er kastet!
Å ha mål om et visst antall drepte eller hardt skadde gir ikke mening, gjør det vel?