Alt arbeid innebærer risiko. Absolutt alt! Selv om risikoen ved å sitte bak en PC og lage dataprogrammer er mindre farlig enn å arbeide på en byggeplass med tunge maskiner og utstyr i bruk, og krevende arbeidsstillinger. Skjønt stillesitting kan være belastende nok i lengden.

For å kunne gjøre jobben uten risiko for skader eller sykdom og plager, trenger vi gode HMS-rutiner. Vi trenger en arbeidsbeskrivelse som ikke bare sier hvordan du gjør jobben riktig, men også hvordan du skal gå frem for å gjøre den trygt.

Et enkelt eksempel fra bilkjøring: 1) Du skal kjøre på høyre side av veien. 2) Du har en fartsgrense å forholde deg til. Følger du disse påbudene, så blir det tryggere å kjøre bil. Vi tenker nok ikke på det som «HMS-rutiner», men det er det i praksis er.

Sikkerhetsopplæring er viktig

Forskrift om utførelse av arbeid stiller klare krav til hvordan arbeidet skal sikres mot unødige farer, og nødvendig opplæring skal gis. I forskriftens § 10.1 står det:

Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring

Sikkerhetsopplæring er et sentralt ledd i det totale HMS-arbeidet, i tillegg til en rekke andre tiltak, som riktig arbeidsutstyr, god organisering og ledelse, verneutstyr, verneinnretninger, med mer. I utgangspunktet gjelder det alle typer jobber, fra kontorarbeid til anleggsarbeid.

Å kunne jobben godt hjelper!

Jo bedre du kan jobben, jo mindre er sjansen for at du gjør feil og blir unødig belastet. Å føle seg trygg på at man mestrer arbeidsoppgavene gir mindre plager både i kropp og i sinn. Dette gjelder det like mye for en som sitter og programmerer, som for en som svinger hammeren. Man trives i det man gjør, rett og slett. Det er god HMS.

HMS-rutiner må til

Men opplæring er ikke alltid nok. Man trenger gode HMS-rutiner. I bygg og anlegg er det flittig i bruk. Ikke noe nytt for dem. Det kan være noe så enkelt som en sjekkliste for å identifisere umiddelbare farer, som manglende rekkverk, løse gjenstander eller dårlig sikring. Eller en SJA, rett og slett, dvs. en Sikker Jobb Analyse der man gjør en risikoanalyse på stedet, for eksempel om det er nye oppgaver, et nytt sted, nytt verktøy, nye kollegaer med mer. SJA kommer, som de fleste vet, i tillegg til den mer overordnete risikoanalysen (vi kommer tilbake til den i neste nyhetsbrev).

Hva er en HMS-rutine, da?

En HMS-rutine er en beskrivelse av hvordan man utfører en arbeidsoppgave på en trygg, sikker og helsemessig forsvarlig måte. Den skal bidra til å forebygge skader, ulykker, sykdom og uheldige belastninger, og samtidig sikre et godt arbeidsmiljø.

La oss gi deg to eksempler på en HMS-rutiner

EKSEMPEL 1
Kapping og sliping av metall med vinkelsliper
Formål: Sikre trygg bruk av vinkelsliper og forebygge personskader.

1. Forberedelser

• Sjekk at maskinen er hel og uten skader.
• Kontroller at vern, deksel og håndtak er riktig montert.
• Sørg for god belysning og ryddig arbeidsplass.
• Bruk godkjent verneutstyr: vernebriller/visir, hansker, hørselvern, tettsittende klær uten løse deler.

2. Utførelse

• Fest arbeidsstykket godt.
• Start maskinen og la den gå på tomgang noen sekunder før du begynner å kutte.
• Hold godt grep med begge hender.
• Stå stødig og ikke i linjen med skiven.
• Ikke press for hardt – la maskinen gjøre jobben.

3. Etter arbeidet
• Koble fra strømmen før du bytter skive eller gjør vedlikehold.
• Rydd opp slipestøv og metallrester.
• Meld fra om eventuelle feil eller uhell.

EKSEMPEL 2

Kontorarbeid ved PC

Formål: Redusere risiko for muskel- og skjelettplager samt øyetretthet

1. Arbeidsstilling
• Stolen skal støtte korsryggen og kunne justeres i høyde og ryggvinkel.
• Underarmene skal hvile på bordet, og skuldrene være avslappet.
• Skjermen skal stå rett foran deg, ca. en armlengde unna, og øvre kant på skjermen i øyehøyde.

2. Arbeidsvaner
• Ta korte pauser hvert 45.–60. minutt;
• Strekk på deg, reis deg, se vekk fra skjermen. Gjør en liten bøy og tøy-øvelse?
• Variér arbeidsstilling og unngå statisk stilling.
• Bruk eventuelt hev/senk-bord for å stå deler av dagen.
• Sørg for at du har tilstrekkelig tid til oppgaven

3. Psykososialt arbeidsmiljø
• Vær trygg på at du har nødvendig kompetanse for å løse oppgaven godt
• Sørg for at du har forstått hva oppgaven egentlig går ut på og hva som er et godt resultat
• Be om hjelp om du trenger det
• Snakk med leder om oppgavene er for krevende eller om den fysiske arbeidsplassen ikke er god
• Sørg for at du ikke blir unødig forstyrret, om mulig

En del av risikovurderingen

I prinsippet alle arbeidsoppgaver kan ha en HMS-rutine for å sikre seg mot skader eller unødige belastninger. Tenk igjennom hvilke oppgaver på din arbeidsplass som kan ha nytte av at man beskriver hvordan de kan gjøres på en trygg og forsvarlig måte. Det er flere enn du tror. Det naturlige er at man ser på HMS-rutiner i forbindelse med arbeidet med risikovurderinger.

Hva har Verneombudene og Arbeidsmiljøutvalget med dette å gjøre?

Det er fristende å svare litt flåsete: «Ja, hva tror du»? Men det korte, men seriøse svaret er at verneombudet skal påse at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig for alle. Da er også gode HMS-rutiner en del av det ledelsen på ha på plass for at jobben ikke skal gi unødige plager, risiko eller sykdom. Og for AMU er det det samme. De skal sørge for at virksomheten gjør det de kan for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, fysisk og psykisk.

Legg gjerne de skriftlige HMS-rutinene inn i HMS-håndboken. Men aller viktigst: Sørg for at de er kjent blant de som trenger dem – og blir brukt!

Lykke til med flere gode HMS-rutiner – som blir brukt!