Risikokartlegging for kontorarbeid? Trenger vi DET da? Og HMS-rutiner? For på «på kontor er det vel ingen risiko, vi sitter jo bare der»?

Ja, det er kanskje (litt) sant, men kjenner du det engelske slagordet at «sitting is the new smoking»? Det er ikke bra for helsa å sitte stille i det lange løp. Og det er mer en bare ergonomi å ta tak i.

Først og fremst det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet: Er vi godt og rettferdig organisert og ledet? Samarbeider vi godt uten unødige konflikter? Men også inneklimaet. Er det tilfredsstillende? Og kontorløsningen, er den optimal? Undersøkelser viser at bare 10% av kontorarbeidere ønsker åpent landskap!

Selv om kontorarbeid slipper unna de alvorlige fysiske farene med fall, klem og bruk av utstyr og verktøy osv., så må vi gå svært systematisk til verks- også for å kartlegge og finne gode tiltak.

En helsefremmende arbeidsplass – vernetjenestens ansvar

Målet med HMS-arbeidet og oppgaven til verneombud, AMU-medlemmer og ledere er å sikre et helsefremmende og meningsfylt arbeidsmiljø som er fullt forsvarlig, psykisk og fysisk. Det er et stort ansvar.

«Oppskriften» for å oppnå dette står, som mange vet, i internkontrollforskriften § 5. Hovedoppgaven er å kartlegge risiko og komme med tiltak som hindrer at man blir negativt påvirket av arbeidsmiljøet. Lettere sagt enn gjort, kanskje, men det er en lønnsom bruk av tid og penger.

De fem gruppene risiko

La oss starte med Arbeidstilsynets oversikt over de fem gruppene risiko eller arbeidsmiljøutfordringer, som de kaller det. Alle virksomheter bør ta en titt på denne først, og så bestemme hva som er mest aktuelt for dem. I teorien kan alle gruppene også gjelde kontorarbeid.

Hvilke forhold er da mest aktuelle for kontor? Her er noen viktige stikkord:

Organisatorisk

- Uklare eller kryssende forventninger
- Manglende prioriteringer
- Manglende kompetanse
- Urealistiske tidsfrister, for høy arbeidsmengde
- Hyppige og uklare omorganiseringer
- Mangelfull opplæring
- Lite medvirkning i beslutninger
- Dårlig eller mangelfull ledelse
- Kunstig intelligens introduseres uten tilstrekkelig mål og opplæring

Slike forhold kan medføre stress, usikkerhet, føre til feil og ineffektivitet, konflikter, overbelastning, stress og utbrenthet med mer. Kartlegger dere godt nok?

Psykososialt

Lite kontroll over egen arbeidshverdag og hvordan løse oppgaver

- Dårlig ledelse
- Konflikter på arbeidsplassen
- Mobbing eller trakassering
- Vold, trusler
- Manglende sosial støtte fra kolleger
- Lite anerkjennelse eller belønning
- Alltid tilgjengelig på nett, uten klare grenser
- Isolasjon ved hjemmekontor

Slike forhold kan medføre stress, utbrenthet, søvnløshet, psykiske belastninger, konflikter, følelse av ensomhet med mer.
Merk at de organisatoriske og psykososiale faktorene kan overlappe hverandre.

Fysisk

- Kvaliteten og sikkerheten på bygg og utstyr
- Inneklima, luft, lys og støy, temperatur, luft, fuktighet, gass, sopp
- Brann, elektrisk utstyr
- Smitte
- Snublefare, glatt gulv

Feil og mangler kan gi en rekke kroppslige plager.

Ergonomisk

- Arbeidspult, stol, skjerm, størrelse og plassering og mulighet for justering etc.
- Plassering av utstyr og evt. mus
- Pauser

Mangler kan gi varige plager i nakke, skulder, rygg, hodepine, tretthet, betennelser etc.

Kjemiske og biologiske

 - Mulige kjemiske faktorer
- Rengjøringsmidler
- Toner fra printere
- Løsemidler
Annet?

Mulige biologiske eksponeringer for mikroorganismer.

- Virus og bakterier (forkjølelse, influensa)
- Muggsporer ved fuktskade i bygg
- Dårlig rengjorte ventilasjonsanlegg
- Mangler kan gi hudirritasjon, allergier, smitte, hodepine etc.

Kartlegging av risiko

Vi skal IKKE gå inn på kartlegging av alle disse risikoene. Arbeidsmiljøkartlegging mer i detalj er en annen artikkel. Du kan også lære om det i HMS Norges e-læringskurs for verneombud, AMU-medlemmer og ledere. Kursene er bransjerettet og der finner du det meste.

Hovedkravet i Arbeidsmiljøloven er at alle virksomheter er pålagt å «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten…» som det heter i Arbeidsmiljølovens § 3-1.2.C. Det er ingen vei utenom, selv for kontorarbeidere.

HMS-rutiner for kontor

Det kan virke rart og litt overraskende på noen at vi snakker om HMS-rutiner for kontor. Er ikke det mest for fysiske arbeidsplasser som bygg, anlegg, industri, transport med mer?

Ja og nei. Hvem har sagt at man ikke kan lage rutiner for å redusere faren for muskel-skjelettplager, støyplager, konflikt, unødig overtidsarbeid, trakassering, smitte eller manglende medvirkning?

Her er noen stikkord og tips med eksempler fra noe av det vi nettopp har vært igjennom:

Hva er en HMS-rutine?
En HMS-rutine er en skriftlig, systematisk fremgangsmåte som beskriver hvordan en arbeidsoppgave skal utføres trygt og helsemessig forsvarlig for å unngå skader, ulykker og uheldig belastning. Dette er et lovpålagt krav (internkontrollforskriften) som tilpasser sikkerhetstiltak til bedriftens risikobilde

 

Ansvar for utarbeidelse av HMS-rutiner

Ledelsen (arbeidsgiver)

Ledelsen har det overordnede ansvaret for at virksomheten har nødvendige HMS-rutiner og at rutinene faktisk tas i bruk og følges opp.

Verneombud

Verneombudet har ikke beslutningsansvar, men skal ivareta arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøsaker og medvirke i utvikling og forbedring av HMS-rutiner.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU)

AMU skal behandle saker som har betydning for arbeidsmiljøet og kan dermed foreslå at det utvikles eller revideres HMS-rutiner der det er behov. De kan også bidra til kvalitetssikring av rutinene.

HMS-ansvarlig (dersom virksomheten har denne rollen)

HMS-ansvarlig fungerer som faglig koordinator og kan utarbeide forslag til rutiner, følge opp risikovurderinger og bidra til systematisk HMS-arbeid. Rollen er å støtte ledelsen og sikre struktur og kontinuitet i HMS-arbeidet, men det juridiske ansvaret ligger fortsatt hos arbeidsgiver.

Eksterne eksperter (for eksempel bedriftshelsetjeneste)

Eksterne eksperter kan gi råd og bistand, men kan ikke overta arbeidsgivers ansvar for å etablere og følge opp HMS-rutiner.

Ansatte

Bidrar med erfaringer, melder avvik og medvirker

Quiz

Hva kan gå galt? Se på illustrasjonsbildet og tell. (Ment litt humoristisk, men ikke totalt urealistisk heller). Det er 15 farlige forhold.

Se fasit nederste bilde.

Fasit:

HMS handler om å forebygge at det skjer ulykker, og unngå helsefarlige forhold, fysisk og psykisk. Da må vi kartlegge alle risikoer, vurdere dem – og gjøre noe med det. Men hvordan?

Verneombud, ledere og AMU-medlemmer som har tatt HMS grunnkurs hos HMS Norge har lært det grunnleggende. Her får du en liten oppsummering for deg som vil ha en oppfriskning.

Teksten er basert på vårt webinar med risikoekspert Lars W. Johnsen. Webinaret kan du se på medlemssidene, om du er medlem et av HMS Norges forum.

Hva sier lovverket om risikovurdering?

Lov og forskrift er fulle av pålegg om risikovurdering. Den viktigste bestemmelsen finner du i Internkontrollforskriften § 5 pkt. 6, der det står at virksomheten skal:

"…kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene"

Hvem har ansvaret for risikovurderingen?

Ansvarsfordelingen mellom ledelse, verneombud og arbeidsmiljøutvalget er enkel. Ledelsen har ansvaret, verneombudene passer på og AMU overvåker og anbefaler.

Hva er egentlig en HMS-risiko?

En HMS-risiko er en ”tenkelig uønsket hendelse”. Hva er så en uønsket hendelse? Det er en hendelse som kan medføre tap av verdier, særlig menneskelige og materielle verdier. Men det kan også være omdømme eller ytre miljø.

Risikovurderingen må tilpasses virksomheten

«Omfanget skal tilpasses virksomhetens art» heter det i Internkontroll-forskriften. En liten databedrift med kontoransatte har helt andre risikoforhold enn en bygge- eller anleggsplass. På en kontorbedrift har man ergonomi, inneklima og psykososialt arbeidsmiljø. På en anleggsplass kommer alle de fysiske farene inn i tillegg. Hva er de viktigste risikoene hos dere?

Risikovurderingen må ta utgangspunkt i aktivitetene!

Den feilen mange gjør er at de hopper rett på «Hva kan gå galt hos oss da»? Det blir fort rotete og ufullstendig. Det naturlige er å ta utgangspunkt i de aktivitetene og oppgavene man utfører på jobben, eller «verdikjeden» som det også kalles på fagspråket. Og så se hva som kan gå galt når man utfører de ulike aktivitetene. Her er hva risiko-ekspert og fagbokforfatter Lars Wessel Johnsen sier i sitt webinar:

Systematisk gjennomgang og vurdering av HMS-risiko innebærer en kartlegging av hele verdikjeden:

• Hovedprosesser og delprosesser
• Aktiviteter/arbeidsoperasjoner

Hva har (nesten) skjedd før?

Det naturlige og første utgangspunktet for risikovurderinger er å se på eksisterende skadestatistikk og rapporterte avvik, inkludert nestenulykker. For hver arbeidsoperasjon:

• Hva kan skje?
• Hvor sannsynlig er det?
• I hvilken grad truer disse liv og helse? (konsekvens)

Hva har aldri skjedd før?

I tillegg ser du på hva som aldri har skjedd, men som allikevel kan skje. Vurder også om flere uheldige forhold kan inntreffe samtidig. Titanic gikk ned fordi en rekke forhold til sammen gjorde at den gikk på et isfjell og sank. Fregatten Helge Ingstad gikk ned fordi en rekke forhold gikk galt samtidig. Tenk litt ut av boksen når du gjør risikovurderinger. Det kan være krevende, men helt nødvendig for å få grundige og verdifulle risikovurderinger som kan være til praktisk nytte og ikke bare forblir en skrivebord-øvelse.

Farlige tilstander - hazarder

Se også etter «hazarder», eller forhold som har potensial til å forårsake skade eller helseplager. For eksempel kan en åpen elektrisk installasjon være en "hazard" i et system, da den kan føre til elektrisk støt, brann eller andre farlige situasjoner. Eller et glatt gulv. Eller en løs gjenstand i taket, etc. etc.

Vurder kvaliteten på dagens tiltak- eller barrierer!

Ikke glem å kvalitetssikre dagens HMS- tiltak, rutiner og sikkerhetsutstyr og at de fungerer etter hensikten. Det er lett å glemme i jakten på å avdekke nye farer. Fungerer eksisterende HMS-tiltak etter hensikten?

• Er rutinene gode nok?
• Følges de?
• Er alt verneutstyr i orden?
• Er HMS-kulturen god?
• Passer vi på hverandre?
• Har alle nødvendig HMS-kompetanse og kurs?  
• osv.

Den perfekte barriere eller det perfekte HMS-tiltak finnes ikke. HMS-tiltak er som en sveitserost; det er «hull» i alle barrierer. Derfor er det lurt med flere back-up og flere barrierer. Hvordan er det hos dere?

Hvilke arbeidsmiljøfaktorer skal risikovurderes?

Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har sin kjente fem-deling av arbeidsmiljøfaktorer; fysiske, ergonomiske, organisatoriske, kjemisk/biologiske og psykososiale tiltak. Ta utgangspunkt i den. Den dekker i grunnen alt.

To eksempler på risikovurdering

Tunnelarbeid, risikovurdering

Kunnskapsyrker, Risikovurdering av organisatoriske faktorer

Hvilke arbeidsmiljøfaktorer må dere risikovurdere hos dere? Fysiske? Organisatoriske? Annet?

Risikomatrisen

Når du driver med risikovurdering, så kommer du ikke utenom den klassiske 5x5- tabellen eller matrisen i en eller annen form. Det er den de fleste bruker. Se bildet.

Når du har vurdert sannsynlighet og konsekvens for alle risikoer, så plasserer du dem på rett plass i tabellen. Begynn med de røde feltene, der er risikoen størst. Risiko som havner i de grønne feltene, trenger du kanskje ikke gjøre noe med. Det avhenger av hvilken risiko dere velger å betrakte som «akseptabel» (akseptkriterier). Deretter lager du en handlingsplan.

Risiko før og etter tiltak

En annen variant av denne matrisen er å sette opp risikoene på er denne oversikten som du ser på bildet. Den viser en risikovurdering fra et bilverksted (kilde: Lars G. Wessel Johnsen).

Merk at her viser vi risiko både før og etter tiltak. For hva er vitsen med HMS-tiltak hvis vi ikke også gjør oss opp en mening om hva risikoen blir etter at tiltaket er iverksatt? Hvor effektivt blir tiltaket? Dette er en helt nødvendig del av risikovurderingen, dersom du vil gjøre dette skikkelig. Igjen ser vi at man starter med en delprosess eller aktivitet og hva som da kan gå galt. 

Hvor finnes bestemmelsene om risikovurdering?

Det finnes en rekke bestemmelser som pålegger virksomhetene å utføre risikovurderinger. Her er en kort oversikt:

Lær mer om risikovurdering

Du kan lese mer om risikovurderinger på Arbeidstilsynet.no. Eller kjøp boken til Lars G Wessel Johnsen - "Risikovurdering"

Alle arbeidsgivere har plikt til å sørge for systematisk arbeid med HMS (internkontroll). Dette betyr at virksomheten må ha HMS-rutiner som sikrer at lover og regler følges. Det systematiske HMS-arbeidet er forankret i Arbeidsmiljøloven § 3-1 og Internkontrollforskriften

Hva er HMS-rutiner

En HMS-rutine er regler og anbefalinger for hvordan arbeid skal planlegges og utføres på en trygg måte, basert på risikovurdering og lovkrav, slik at ansatte, kollegaer, publikum, brukere og andre berørte og arbeidsmiljøet ikke utsettes for helse- eller sikkerhetsfare.

En god HMS-rutine kjennetegnes ved at den inkluderer beste praksis og erfaring og inngår i virksomhetens internkontroll, avvikshåndtering, risikovurderinger og opplæring. Rutinen skal tilpasses arbeidsplassen og arbeidsoppgaven. 

Et eksempel: Bilkjøring

Vi tenker nok ikke på det som «HMS-rutiner», men det er det i praksis er. Noen eksempler:

1) Du skal kjøre på høyre side av veien.
2) Du har en fartsgrense å forholde deg til.
3) Du må kunne og følge alle trafikkskilt.
4) Du har vikeplikt for de som kommer fra høyre.
Følger du disse påbudene, så blir det tryggere å kjøre bil.

Eksempler på HMS-rutiner, Kontor

Rutine for ergonomisk tilrettelegging av kontorarbeidsplassen

Formål: Forebygge belastningsplager og sykefravær.

Detaljert eksempel:

1. Arbeidsstilling
Stolen skal støtte korsryggen og kunne justeres i høyde og ryggvinkel.
Underarmene skal hvile på bordet, og skuldrene være avslappet.
Skjermen skal stå rett foran deg, ca. en armlengde unna, og øvre kant på skjermen i øyehøyde.

2. Arbeidsvaner
Ta korte pauser hvert 45.–60. minutt;
Strekk på deg, reis deg, se vekk fra skjermen. Gjør en liten bøy og tøy-øvelse?
Varier arbeidsstilling og unngå statisk stilling.
Bruk eventuelt hev/senk-bord for å stå deler av dagen.
Sørg for at du har tilstrekkelig tid til oppgaven

Rutine for forebygging og håndtering av psykososiale belastninger

Formål: Sikre et helsefremmende arbeidsmiljø.

Omfatter:
- arbeidsmengde og rolleklarhet
- håndtering av konflikter og stress
- varsling og oppfølging.
- med mer

Eksempler på HMS-rutiner, Industri  

Rutine for arbeid med maskiner og teknisk utstyr

Formål: Forebygge alvorlige personskader. 

Beskriver:

- krav til opplæring
- bruk av verneutstyr
- sikring før vedlikehold
- med mer

Rutine for håndtering av kjemikalier og farlige stoffer

Formål: Forebygge helseskader og miljøskader

Omfatter:

- merking og lagring
- sikker bruk
- håndtering av søl og avfall
- med mer

Eksempler på rutiner: Byggeplass

Rutine for Kapping og sliping av metall med vinkelsliper

Formål: Sikre trygg bruk av vinkelsliper og forebygge personskader.

1. Forberedelser
Sjekk at maskinen er hel og uten skader.
Kontroller at vern, deksel og håndtak er riktig montert.
Sørg for god belysning og ryddig arbeidsplass.
Bruk godkjent verneutstyr: vernebriller/visir, hansker, hørselvern, tettsittende klær uten løse deler.

2. Utførelse
Fest arbeidsstykket godt.
Start maskinen og la den gå på tomgang noen sekunder før du begynner å kutte.
Hold godt grep med begge hender.
Stå stødig og ikke i linjen med skiven.
Ikke press for hardt – la maskinen gjøre jobben.

3. Etter arbeidet
Koble fra strømmen før du bytter skive eller gjør vedlikehold.
Rydd opp slipestøv og metallrester.
Meld fra om eventuelle feil eller uhell.

Eksempler på HMS-rutiner: Sykehus

Rutine for håndhygiene og smittevern

Formål: Beskytte pasienter og ansatte mot infeksjoner.

Beskriver:
- når og hvordan hånddesinfeksjon skal utføres
- bruk av hansker og annet verneutstyr
- forebygging av kryssmitte
- med mer

Rutine for håndtering av truende eller voldelig atferd

Formål: Ivareta psykososialt og fysisk arbeidsmiljø.

Omfatter:
- risikovurdering
- varsling og støtte til ansatte
- oppfølging etter hendelser
- med mer

Eksempler på HMS-rutiner: Barnehage

Rutine for forebygging av skader ved lek og uteaktiviteter

Beskriver hvordan ansatte skal:

- føre tilsyn
- kontrollere lekeapparater og uteområder
- håndtere risikofylt lek
- med mer

Formål: Forebygge fallskader og ulykker hos barn og ansatte.

Rutine for ergonomi og løft i arbeid med barn

Omfatter:
- riktig løfteteknikk
- bruk av hjelpemidler (trapper, stellebord)
- variasjon i arbeidsstilling
- med mer

Formål: Forebygge muskel- og skjelettplager hos ansatte.

Forskrift om utførelse av arbeid – krav om sikkerhetsopplæring

Forskrift om utførelse av arbeid stiller klare krav til hvordan arbeidet skal sikres mot unødige farer, og nødvendig opplæring skal gis. I forskriftens § 10.1 står det:
Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring

Sikkerhetsopplæring går hånd i hånd med gode HMS-rutiner. I utgangspunktet gjelder det alle typer jobber, fra kontorarbeid til anleggsarbeid.

Verneombudet og AMU sin rolle i dette

Verneombudet skal påse at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig for alle. Da er også gode HMS-rutiner en del av det ledelsen må ha på plass for at jobben ikke skal gi unødige plager, risiko eller sykdom. AMU skal overvåke det hele, og sørge for at virksomheten har HMS-rutinene på plass. LEDELSEN HAR ALLTID DET ENDELIGE ANSVARET. VO passer på, og AMU gir råd.

HMS-håndboken

- Legg alle skriftlige HMS-rutiner inn i HMS-håndboken.
- Sørg for at de er kjent blant de som trenger dem!

Alt arbeid innebærer risiko. Absolutt alt! Selv om risikoen ved å sitte bak en PC og lage dataprogrammer er mindre farlig enn å arbeide i høyden på en byggeplass eller med tunge maskiner og utstyr i bruk, og krevende arbeidsstillinger. Skjønt stillesitting kan være belastende nok i lengden. Lykke til med gode HMS-rutiner!

REFLEKSJONSOPPGAVER TIL DEG:

- Hvilke HMS-rutiner har dere hos dere?
- Dekker de alle typer oppgaver som innebærer helsefrare, stor eller liten?
- Er rutinene gode nok?
- Hvem har ansvaret for å vedlikehold og oppdatering?
- Blir de oppdatert og forbedret når det er behov?

Appendiks, HMS-rutiner

Prosedyrer - rutiner - instrukser, Hva er forskjellen?

Nedenfor finner du en kort forklaring på begrepene.

Instruks

En spesifikk og detaljert beskrivelse av hva som skal gjøres i en bestemt situasjon. Instrukser gir klare retningslinjer og kan ofte være obligatoriske å følge.
Eksempel: "Bruk alltid vernehansker når du håndterer kjemikalier."

Rutine

En fast praksis eller vane som følges regelmessig for å sikre effektivitet og konsistens. Rutiner trenger ikke være skriftlige, men de gjentas ofte.
Eksempel: "Hver morgen starter vi dagen med et kort sikkerhetsmøte."

Prosedyre

Skriftlige og mer omfattende beskrivelse av hvordan en oppgave eller prosess skal utføres, ofte steg-for-steg. Prosedyren forklarer både hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres.

Eksempel: Prosedyre for valg av verneombud.

Prosedyre for avviksregistrering.

Risiko for at kunder, brukere eller andre eksterne kan forulykkes innenfor virksomhetens vegger finner man i alle typer virksomheter.

Nylig brakk en ung kvinne nakken på et treningssenter i Moss. Hun søker nå erstatning hos treningssenteret. Men så er spørsmålet: har verneombudet og AMU noe ansvar her? 
Det korte svaret er: NEI. Det er ledelsens ansvar å beskytte eksterne. Verneombudet og AMU har HMS ansvar for de ansatte og innleide. Det er ledelsen som har ansvar for «eksterne». Nedenfor får du en prinsipiell gjennomgang av ansvar og roller.

Hvem er «Eksterne»?

Hvem har ansvaret når kunder eller andre eksterne blir skadet i virksomhetens lokaler?

I virksomheter der kunder, brukere, pasienter, leverandører eller andre eksterne oppholder seg i lokalene, kan det oppstå ulykker. Når slike hendelser skjer, er det naturlig at mange stiller spørsmål ved ansvar – ikke minst verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg (AMU). Her får du en prinsipiell avklaring om roller og ansvar. 

Ledelsens ansvar

Virksomhetens ledelse har det fulle ansvaret for sikkerheten til kunder, brukere og andre eksterne i egne lokaler. Det vil si at de har ansvar for at:

- lokaler er trygge å oppholde seg i

- teknisk utstyr og installasjoner er forsvarlige

- produkter og tjenester ikke utsetter eksterne for urimelig risiko

- vedlikehold, kontroll og risikovurderinger er tilstrekkelige

Dette ansvaret kan ikke delegeres bort, og det kan ikke overføres til vernetjenesten.

Vernetjenestens rolle

Vernetjenesten er etablert for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet og forhold som kan føre til skade eller sykdom for ansatte. Dette betyr at verneombudets ansvar utelukkende er knyttet til arbeidstakerne.

Selv om:

- samme utstyr brukes av både ansatte og eksterne

- samme lokaler benyttes

- en risiko også kan ramme kunder

…så endrer ikke dette verneombudets rettslige ansvar.

Vernetjenesten har ingen selvstendig plikt overfor kunder eller andre eksterne, og ingen erstatningsplikt i slike tilfeller.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) – rådgivende, ikke ansvarsbærende

AMU er et samarbeidsorgan mellom arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentanter og skal:

- behandle spørsmål om arbeidsmiljø

- bidra til forebygging av skader og ulykker for ansatte

- være et forum for dialog og forbedring

AMU tar ikke beslutninger på vegne av virksomheten ansvar overfor eksterne. Selv ikke når AMU diskuterer teknisk utstyr, vedlikehold og sikkerhet i lokalene. AMU kan gi råd i slike saker, men beslutter ikke, og har ikke juridisk eller økonomisk ansvar.  

Mange kjenner på en uro

Mange verneombud og AMU-medlemmer kjenner på en (ubegrunnet) uro og frykt for personlig ansvar. Dette er uheldig. Når verneombud vet at de ikke risikerer ansvar for kundeskader, blir det tryggere å utføre rollen slik den er ment.

Oppsummering

Virksomheten og ledelsen har det fulle ansvaret for sikkerheten til kunder og andre eksterne. Vernetjenesten har ansvar for ansatte – og kun det. AMU er rådgivende, har ikke juridisk eller økonomisk ansvar. Det finnes ingen erstatningsplikt for verneombud eller AMU-medlemmer ved skader på eksterne.

Lovhenvisninger

God HMS-opplæring handler ikke bare om å oppfylle krav, men om å skape forståelse, trygge og helsefremmende valg i arbeidshverdagen. For verneombud, ledere og AMU-medlemmer. Våre e-læringskurs i HMS Norge er utviklet for nettopp dette.

Dialog

Gjennom dialog mellom syv ulike rollefigurer blir sentrale HMS-temaer gjort konkrete, relevante og lette å forstå. Møt Vera verneombud, Lena leder, Amund AMU-medlem, Anja ansatt, samt Arild fra Arbeidstilsynet. Du får innsikt i roller, ansvar, risikoforståelse og HMS-rutiner – slik de faktisk oppleves i praksis.

Bransjerettet

Kursene er dessuten bransjerettet, slik at du tar et kurs som er laget for din bransje, enten du jobber på kontor, i bygg og anlegg, industri, varehandel, eller annet.

Tidseffektivt – uten å gå på bekostning av kvalitet

E-læring gir vesentlig mer læring per time enn klasserom. Innholdet er strukturert rundt klare læringsmål, uten unødige avbrytelser. Deltakerne bruker tiden på det som er viktig: å forstå HMS. Regler, roller, ansvar, avviksrapportering og risikovurderinger går som en lek. Studier viser at e-læring er ca. 30 % mer tidseffektivt.

Fleksibelt og tilgjengelig 

Kurset kan gjennomføres når og hvor det passer – på PC, nettbrett eller mobil. Det gjør opplæringen tilgjengelig for alle, når som helst, hvor som helst.

Deltakerstyrt læring gir bedre forståelse'

Hver deltaker kan lære i sitt eget tempo, repetere ved behov og bruke ekstra tid på temaer som er spesielt relevante. Det øker læringsutbyttet.

Dialogbasert og praksisnært

Gjennom realistiske dialoger mellom rollefigurer skapes gjenkjennelse og refleksjon. HMS blir ikke teori – men noe man forstår og kan bruke i egen arbeidshverdag.

Quiz og oppgaver øker læringsutbyttet

HMS Norges e-læringskurs har flere hundre quizer og oppgaver om gjør læringen konkret og engasjerende. Quiz´ene er underholdende, og oppgavene tankevekkende. Du ledes til å finne ut hva som er praksis i egen virksomhet. Det gjør kursene relevante og matnyttige foi egen virksomhet.

Enkelt å dokumentere

Gjennomført opplæring dokumenteres på en oversiktlig måte, noe som gjør det enkelt å oppfylle krav til internkontroll og myndighetskrav.

Lik kvalitet for alle

Alle får samme budskap, samme faglige nivå og samme forståelse av HMS-krav og rutiner. Det gir forutsigbarhet og styrker virksomhetens HMS-arbeid. Se vårt kurstilbud.

Møt våre rollefigurer og lær på en engasjerende måte!

Hva er vitsen med verneombud? Les kronikk av Øystein Grytøyr HR- og HMSK-leder i Bergen Havn. 

Øystein Grytøyr har inntil nylig vært seniorrådgiver i Arbeidsmiljøsenteret, der han blant annet har arbeidet med kurs og kompetanse. Nå har han tatt fatt som HR- og HMSK-leder i Bergen Havn, der han får rikelig anledning til å leve som han til nå har lært. Øystein har en bachelorgrad i arbeids- og organisasjonspsykologi, og har bakgrunn som kokk og kjøkkensjef.

Les mer i HMS-magasinet, Norges viktigste og eneste uavhengige fagmedium om arbeidsmiljø.