Er stress dekket av arbeidsmiljøloven?

Ja, selv om ordet «Stress» ikke er nevnt i Arbeidsmiljøloven, så dekkes det klart av bestemmelsen i AML § 4.3 "Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet".

Her står det at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

Psykososiale forhold er blant annet:
a) uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
b) emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
c) arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
d) støtte og hjelp i arbeidet.

Alle disse faktorene kan både enkeltvis og samlet være medvirkende til at Kari er «stressa» og har både fysiske og psykiske plager. Kanskje særlig punkt c om tidspress.

Så det er ingen tvil om at forholdet dekkes av loven, og at det må kartlegges, risikovurderes og evt. iverksettes tiltak.

Eksempler på forhold som fører til stress

Stadig overtid

Kari jobber stadig overtid og blir mer og mer sliten og har fått muskelplager i nakke og skuldre.

Hun har vært sykmeldt flere ganger siste året på grunn av langvarig stressreaksjon og tretthet/fatigue.

Mangel på hjelp

Kåre strever med arbeidsoppgaver som han opplever som i vanskeligste laget for den kompetansen han faktisk har. Han får ingen hjelp verken av leder eller kollegaer, enda han har spurt flere ganger.

De «har ikke tid», sier de.

Kåre er i stor grad overlatt til seg selv. Han sover dårlig om natten og føler seg utilstrekkelig og er veldig ofte sliten, allerede når han kommer på jobb om morgenen.

Her kommer særlig pkt d) «Støtte og hjelp» inn. Kåre er alene om utfordringene. Det dekkes klart av loven.

Samme konklusjon som for Kari, selv om dette kanskje bare gjelder den enkelte. Det vet vi ikke, og det bør kartlegges. Å se på stress som et individuelt problem er sjelden nok.

Stress på arbeidsplassen – er det farlig?

Kortsiktig stress er ikke farlig.

Vi pumper litt adrenalin og mobiliserer til innsats, og gjør ofte en bedre jobb. Positive utfordringer gjør at vi lærer, mestrer noe nytt og utvikler oss. Dette er helsefremmende når arbeidsoppgavene er meningsfylte og samarbeidet er godt.

Langsiktig stress -

når kroppen produserer kortisol over tid, er ikke bra for helsen. Da øker risikoen for hjerte- og karsykdom, psykiske helseplager, sykefravær og uførhet.

Det helseskadelige stresset oppstår når opplevelsen av at oppgavene er for store vedvarer – når du stadig opplever at du MÅ og at dette står i konflikt med det du faktisk kan klare med de ressursene du har til rådighet.

Omfanget av stress på arbeidsplassen

• 8 av 10 arbeidstakere opplever et høyt stressnivå på jobb
• 1 av 4 arbeidstakere føler seg utslitt etter jobb som følge av stress
• 6 av 10 har vært bekymret over sin mentale helse pga. jobbrelatert stress
• Rundt 13 prosent av norske arbeidstakere står i høy fare for å bli utbrent
• 1 av 6 arbeidstakere opplever store krav og for liten kontroll over arbeidsoppgavene
• Høye jobbkrav kombinert med lav jobbkontroll (ressurser til å møte kravene) fører til sykefravær og helseplager (hodepine, nakke-/skulder-/ryggsmerter, angst, depresjon, hjerte-/karsykdom)

Stress forekommer med andre ord svært ofte og har til tider stor negativ påvirkning på arbeidsmiljø og medarbeidere.

Økonomiske konsekvenser

Ansatte med høyt stressnivå har 10 - 25 % lavere individuell produktivitet.

På virksomhetsnivå utgjør dette ofte 5 - 15 % av samlet produktivitet.

I typisk kontorarbeid representerer dette 1 - 2 timer "tapt" effektivitet per dag per ansatt – omtrent 12 - 25 % av arbeidsdagen.

For hele organisasjonen kan det årlige produktivitetstapet ofte være på 6 - 12 %.

Organisatoriske og ledelsesmessige årsaker

Arbeidsrelatert stress skyldes ofte problemer på virksomhetsnivå og må derfor håndteres systematisk på dette nivået.

De vanligste årsakene er:
• Ineffektiv organisering
• Uklare eller motstridende krav
• Mangelfull informasjon og veiledning
• Dårlig håndtering av organisatoriske endringer uten tilstrekkelig planlegging og involvering
• Dårlig eller mangelfull ledelse:
• Dårlig vurderingsevne, manglende innlevelse, detaljstyring, slepphendt ledelse osv.
• Manglende støtte og hjelp
• Manglende ressurser (tid, penger, utstyr, mennesker) til å løse egne arbeidsoppgaver

Vi kan ha lett for å si at «Kari og Kåre» stresser seg selv. Det er deres egen skyld. Hvorfor er de så over-ivrige?

Det kan kanskje være noe i det, men det hjelper sjelden å si til folk at de må «stresse ned».

Ansvar og roller

Ledelsens ansvar

Arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig (). Dessuten pålegger arbeidsgiver å kartlegge arbeidsmiljøet og gjøre noe med det.
• Sørge for at arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres slik at det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig
• Kartlegge stressfaktorer gjennom arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler
• Iverksette tiltak for å redusere stress og forbedre arbeidsmiljøet
• Følge opp arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler
• Legge til rette for at alle mestrer sine oppgaver ut fra sine forutsetninger (tilrettelegging)
• Sikre støtte og hjelp til arbeidstakere som opplever høy belastning

Verneombudets rolle

Verneombudet har en sentral rolle i å hjelpe ledelsen redusere stress på arbeidsplassen. pålegger verneombudet å se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt slik at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt.
• Identifisere stressfaktorer og opplevd stress ved å delta i kartlegginger og risikovurderinger
• Være åpen for dialog med ansatte og fange opp signaler om stress, deretter bringe det videre til ledelsen
• Varsle om uheldige forhold og kreve tiltak
• Delta i planlegging og gjennomføring av organisatoriske endringer for å sikre at ingen blir utsatt for unødig stress
• Kontrollere at kartlegginger og tiltak blir fulgt opp på forsvarlig måte

Arbeidsmiljøutvalgets rolle

Arbeidsmiljøutvalget skal bidra til å utarbeide handlingsplaner for verne- og miljøarbeidet og kartlegge behov for tiltak. Gjennom samarbeid skal AMU bidra til å skape et arbeidsmiljø som fremmer helse og trivsel, og reduserer risikoen for stressrelaterte problemer. AMU har ansvar på systemnivå og skal kvalitetssikre arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler, men behandler ikke enkeltsaker.

Bedriftshelsetjenestens rolle

Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og AMU med kartlegging av arbeidsmiljøet, risikovurderinger, forebyggende helsearbeid og oppfølging av sykefravær, deriblant jobbrelatert stress. De er fagkyndige rådgivere som skal hjelpe til å styrke arbeidshelsen.

Arbeidstakers rolle

Arbeidstaker må si fra! Arbeidstaker har medvirkningsplikt, (AML § 2.3) dvs. plikt til å følge opp pålegg fra arbeidsgiver når det gjelder tiltak for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø. Dette innebærer å si fra når belastningene blir for store og å komme med forslag om hva som kan gjøres. Ledelsen har ansvar for å skape et godt ytringsklima der det er greit å si fra. 

Mestring og flyt

En medarbeider som opplever mestring og flyt i arbeidet er sjelden stressa. Ledelsens kanskje viktigste oppgave er å legge til rette for mestring for alle medarbeidere, slik at det er balanse mellom krav og ressurser. Og så må vi huske at vi alle har forskjellig yte-evne. Det du orker, orker kanskje ikke jeg.

Støttende lederskap

Støttende lederskap er avgjørende for å skape en helsefremmende arbeidsplass. God ledelse er å legge til rette for at alle skal mestre sine oppgaver – ut fra sine forutsetninger. Det kan være en håndsrekning når det blir for mye, hjelp til å vurdere en situasjon, informasjon du trenger, eller rett og slett litt trøst og menneskelig oppmerksomhet når det røyner på. Du er ikke alene på jobb – vi samarbeider.

Pauser, hvilerom og avspenningsteknikker

Regelmessige pauser gir både økt velvære og økt produktivitet. Anbefalinger: 10 minutter per time, eller 5 minutter per halvtime. Selv en mikropause på 20 sekunder kan gjøre en forskjell. Mange arbeidsplasser har pauserom der man kan slappe av på en god måte. Avspenningsteknikker som yoga og meditasjon kan hjelpe enkelte, men de på organisasjons og ledernivå.

Kort oppsummert

• Arbeidsrelatert stress må håndteres systematisk på virksomhetsnivå – ikke gjøres til et individuelt problem
• Både kortsiktig positive utfordringer og opplevelse av mestring er helsefremmende; langsiktig ubalanse mellom krav og ressurser er skadelig
• Kartlegg stressfaktorer gjennom arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler
• Sørg for balanse mellom arbeidskrav og ressurser. Øk ressursene eller reduser kravene om nødvendig
• Støtte og hjelp i arbeidet er avgjørende – god ledelse legger til rette for mestring
• Pauser og hvilerom er viktige – det hjelper både velvære og produktivitet
• Verneombud og AMU har sentrale roller i å overvåke og passe på at ledelsen kartlegger og tar de nødvendige grepene.
• Arbeidstakere må si fra når belastningene blir for store