Verneombudets rolle i sikkerhetsarbeidet

La det være sagt med en gang; Verneombudet har en helt sentral rolle i sikkerhetsarbeidet. Utgangspunktet for å påstå dette er at det er verneombudene som i sitt daglige arbeid og kontakt med kollegaer tydeligst kan se hva som kan gå galt. Mange av de faresignalene som lyser kan man ikke forvente at en leder skal kunne se eller være klar over. En leder er i stor grad avhengig av de rapporter og varsler som kommer inn, og i denne sammenheng er verneombudene helt vesentlige informasjonskilder.

Når dette er sagt, må følgende også sies:
Det må være et gjensidig ønske om samarbeid og respekt mellom verneombud og ledelse. Det må være en forståelse for at verneombudets rolle og arbeid er særdeles viktig. At verneombudet i første rekke har som oppgave å påse at kollegaenes sikkerhet blir ivaretatt, betyr at verneombudet må legge frem alle forhold som kan av sikkerhetsmessig betydning, for ledelsen.

Her er rapporteringsformen viktig. Det holder ikke med noen muntlige informasjoner i ”forbifarten”. All informasjon må fremkomme som skriftlig rapport. Dette er viktig for den som skal motta informasjonen, og det er den eneste muligheten for verneombudet til å kunne se fremdriften i det som er fremlagt.

Verneombudet skal kun ”påse”. Det vil med andre ord si at verneombudet ikke har ansvar for å komme med forslag til løsninger. Hvis ledelsen ønsker innspill er det selvsagt greit om ledelsen trekker verneombudet inn for om mulig å få tanker om hva som bør gjøres.
Med hensyn til rapportering, er det viktig at verneombudet ikke bruker for ”fin sil”. Tanker som – dette er sikkert ikke viktig - dette er sikkert ledelsen klar over - eller dette tror jeg vi har diskutert før, bør man se bort fra.

Som sagt har verneombudet en helt spesiell rolle i sikkerhetsarbeidet. Verneombudet er en av ledelsens viktigste informasjonskilder og verneombudet er de ansattes talerør.