Accessibility Tools
De fleste kjenner til at internkontrollforskriften (§ 5, 4-8) stiller krav om skriftlig dokumentasjon av hvordan HMS-arbeidet utføres i virksomheten i form av risikovurderinger, rutiner, handlingsplaner og avvikssystemer, osv. Men de tre første punktene i § 5 er minst like viktige. De handler om selve grunnmuren i HMS-arbeidet.
Det hjelper lite å ha flotte dokumenter dersom virksomheten ikke:
Internkontrollforskriften § 5 punkt 1–3 handler om nettopp det. La oss se litt nærmere på de tre kravene.
Rollen som verneombud er en av de viktigste i norsk arbeidsliv, men også en av de mest misforståtte.
Mange tror de vet hva et verneombud gjør, men tar ofte feil. Her avliver vi fem seiglivede myter som fortsatt skaper forvirring i mange virksomheter.
Kunstig intelligens (KI) er stadig mer en integrert del av arbeidshverdagen i både offentlig og privat sektor. For mange oppleves teknologien som frigjørende: Du har tilgang til «alt verdens kunnskap og intelligens», og den effektiviserer rutineoppgaver, skjerper analyser, gir støtte i komplekse vurderinger og kan bidra til både økt produktivitet, kreativitet og mestring. Dette gjelder særlig for folk som jobber på kontor, men andre blir også indirekte påvirket. Både ansatte og ikke minst kunder. Men det er medarbeider-perspektivet vi i HMS Norge er mest opptatt av. Hvordan påvirker det vår (psykiske) arbeidshelse? Hvem har ansvar for hva for at KI skal være en støtte og ikke en belastning?
Risikokartlegging for kontorarbeid? Trenger vi DET da? Og HMS-rutiner? For på «på kontor er det vel ingen risiko, vi sitter jo bare der»?
Overtid er vanlig i mange virksomheter. Arbeidstopper, sykefravær eller uforutsette hendelser kan gjøre det nødvendig at ansatte arbeider mer enn normalt. Samtidig er overtid strengt regulert i norsk arbeidsliv. Formålet er å beskytte arbeidstakeres helse og sikre forsvarlige arbeidstidsordninger. Vi leser nesten daglig om regelbrudd når det gjelder bruk av overtid.
For verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg (AMU), er det viktig å kjenne både reglene for overtid: Når overtid kan brukes, og hvilke konsekvenser det kan få dersom reglene brytes. Denne artikkelen gir en oversikt over hovedreglene i Arbeidsmiljøloven kapittel 10 og forklarer hvilken rolle verneombud og AMU har i oppfølgingen av arbeidstidsreglene.
HMS handler om å forebygge at det skjer ulykker, og unngå helsefarlige forhold, fysisk og psykisk. Da må vi kartlegge alle risikoer, vurdere dem – og gjøre noe med det. Men hvordan?
Alle arbeidsgivere har plikt til å sørge for systematisk arbeid med HMS (internkontroll). Dette betyr at virksomheten må ha HMS-rutiner som sikrer at lover og regler følges. Det systematiske HMS-arbeidet er forankret i Arbeidsmiljøloven § 3-1 og Internkontrollforskriften
Risiko for at kunder, brukere eller andre eksterne kan forulykkes innenfor virksomhetens vegger finner man i alle typer virksomheter.
Nylig brakk en ung kvinne nakken på et treningssenter i Moss. Hun søker nå erstatning hos treningssenteret. Men så er spørsmålet: har verneombudet og AMU noe ansvar her?
Norge har verdens høyeste sykefravær, over 7 %. Det ønsker alle gode krefter å gjøre noe med. Ledelsen har hovedansvaret for et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø, men verneombud og arbeidsmiljøutvalg spiller også en viktig rolle i sykefraværsarbeidet.
IA-avtalen er et viktig hjelpemiddel i dette arbeidet. IA-avtalen (Intensjonsavtalen om et mer Inkluderende Arbeidsliv) er en samarbeidsavtale mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Det overordnete målet med IA-avtalen er å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall.
God HMS-opplæring handler ikke bare om å oppfylle krav, men om å skape forståelse, trygge og helsefremmende valg i arbeidshverdagen. For verneombud, ledere og AMU-medlemmer. Våre e-læringskurs i HMS Norge er utviklet for nettopp dette.