Accessibility Tools

Strømsparing! Hvor kaldt kan vi egentlig ha det på jobb?

Skrevet av Christian H. Rafn

Kaldt Web shutterstock 550656967 1024


Strømmen er dyrere enn aldri før, og prisene går neppe ned med det første. De fleste arbeidsgivere forsøker å spare kostnader med å redusere energibruken der de kan. Det kan fort bli kaldere på jobben, enten du jobber på kontor eller andre innendørs arbeidslokaler.

Når det blir for kaldt

Når det er kaldere på jobben, går det lett ut over trivsel og i verste fall helsa. Når det blir for kaldt
 - nedsettes fingerferdighet, presisjon og tempo
- kan det oppstå muskelstivhet, og reumatiske plager forsterkes 
- blir enkelte mer mottakelig for infeksjoner

For lave temperaturer kan folk også bli mindre effektive


Ingen fast grense

Hva sier lov og forskrift? Og hva er vernetjenestens rolle i dette?
Arbeidsmiljøloven § 4.4 sier ingen ting om temperaturer, bare at det fysiske arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig». Heller ikke Forskrift om tiltaks- og grenseverdier sier noe konkret om temperaturgrenser på jobben.

Arbeidstilsynet anbefaler 22 grader, og ikke innetemperaturer på under 19 grader i arbeidslokaler som kontor, skoler, barnehager og andre arbeidsplasser der ansatte gjør lett fysisk arbeid. Ved fysisk tungt arbeid kan temperaturen senkes mer. Arbeidstilsynet anbefaler minimum 16 grader for middels tungt arbeid og minimum 10 grader ved tungt fysisk arbeid. Dessuten kan trekk og kalde vindusflater påvirke den opplevde temperaturen. Her må man altså prøve seg litt frem.

Dilemma for ledelsen

Ledelsen er i et dilemma mellom å spare penger og å ta vare å ansattes helse – og produktivitet på lengre sikt. Vernetjenesten må sikret at ledelsen kartlegger ansattes opplevelse av temperaturen i alle lokaler der man senker naturen i forhold til hva som er vanlig. Det kan være verdt å være særlig oppmerksom på følgende:

Opplevelsen av å fryse er individuell. Man kan derfor ikke innstille seg på gjennomsnittsbetraktninger. Man må høre med hver enkelt
Ideelt sett bør hver enkelt kunne styre temperaturen på jobb, men i praksis går det sjelden. Særlig når det blir et uttalt mål å ha det litt kaldere enn vanlig. Men noen steder er det mulig, der man har individuelle kontorer og oppvarming.
Kvinner fryser fortere enn menn (kilde: overlege Vilhelm Bakke hos Arbeidstilsynet)Det skyldes at kvinner, i alle fall i gjennomsnitt, har litt færre muskler enn menn. Det betyr at kvinner produserer mindre varme enn menn, og fryser fortere. Kvinner er også ofte mer tynnkledt i bluse og strømper, mens menn oftere går med genser


Aktuelle tiltak ved kuldeproblemer

- Tetting av vinduer og dører
- Sluser mot trekk
- Bedret isolasjon
- Flytte arbeidsplassen bort fra kulde og trekk
- Justere luftmengder og temperatur i ventilasjonsanlegg
- Endre driftsmåten for varmeanlegget
- Lufte radiatorer og justere termostater
- Varmebekledning
- Varmt pauserom
- Nedsatte krav?
- Hjemmekontor, istedenfor å møte på den vanlige kontorplassen

Konkrete råd

Arbeidstaker:
Ta evt. problemer opp med arbeidsgiver og/eller verneombud. Hvis problemet gjentar seg, be om at det utarbeides rutiner for temperaturbelastninger. Sjekk om bedriften har ventilasjonsanlegg og om dette kan innstilles på annen måte. Husk at alle arbeidstakere har en medvirkningsplikt. (AML § 2.3)

Arbeidsgiver:
Arbeidsgiver har ansvaret for at arbeidsmiljøet er «fullt forsvarlig. (Ref AML §§ 2.1 og 4.1)

Verneombud:
Skal passe på at ledelsen kartlegger hvordan de ansatte opplever lavere temperaturer, og konsekvensene av dette. (Se særlig AML § 6.2.d) Det er greit å spare penger, men det skal ikke gå ut over helsa, verken på kort eller lang sikt.

AMU:
AMU har det overordnete ansvaret når det gjelder å sikre at virksomheten har gode rutiner for å kartlegge og ivareta arbeidstakernes helse, hva de utsettes for, og konsekvensene av det. Se særlig AML § 7-2.5.


.
Kopirett 2024 © HMS Norge AS | Retningslinjer for personvern >