Er det kun øverste leder som skal ha HMS-opplæring? Eller gjelder kravet også andre? 

Lovens utgangspunkt

Både arbeidsgiver og andre ledere skal ha HMS-opplæring.

Arbeidsgiver:  Arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. (AML § 3.5). Kravet gjelder også den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten (arbeidsmiljøloven 1-8 2. ledd).

Andre ledere:  Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere har nødvendig kompetanse til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte (AML § 2.3)

Målet med opplæringen

Målet med opplæringen er å

• Gi kunnskap om hvordan det skal arbeides systematisk med HMS
• Bli i stand til å se, tenke og handle på en slik måte at HMS blir ivaretatt.
• Se verdien av et velfungerende HMS-arbeidet.
• Bidra til at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet blir integrert i planleggings- og beslutningsprosesser i virksomheten, herunder også omstillingsprosesser.
• Aktivt å kunne bruke arbeidsmiljøloven og dens forskrifter for å fremme en kontinuerlig forbedring av HMS-arbeidet.
• Kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og arbeidsmiljøet.
• Bidra til godt HMS-arbeid gjennom dialog, medvirkning og partssamarbeid.
  
  

Hva skal opplæringen inneholde?

• Innføring i arbeidsmiljølovens innhold og struktur
• Orientering om arbeidsmiljølovens forskrifter.
• Kunnskap om arbeidsmiljølovens bestemmelser og dens forskrifter som har særlig betydning for egen virksomhet og bransje.
• Kunnskap om:
  • Arbeidsgivers plikter.
  • Arbeidstakers rett og plikt til medvirkning.
  • Verneombudets funksjon og oppgaver.
  • Arbeidsmiljøutvalgets funksjon og oppgaver.
  • Bedriftshelsetjenestens funksjon.

 Les mer på Arbeidstilsynets sider

Hvordan kan opplæringen gjennomføres?

Opplæringen skal tilpasses til virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Det er derfor ikke stilt krav til opplæringens omfang. Men opplæringen må selvsagt føre til en reell kunnskaps- og kompetanseheving.
Det er heller ikke stilt krav om hvem som skal forestå opplæringen eller hvordan opplæringen skal gjennomføres.

HMS Norge er en av Norges ledende leverandører av HMS-opplæring med over 10.000 solgte e-læringskurs. HMS-Norges e-læringskurs for ledere dekker punktene ovenfor. Og litt til.
Kursene er interaktive og består av dialog mellom 7 forskjellige rollefigurer, alt fra Lena Leder, Vera verneombud, Anja ansatt og Arild som er senior inspektør i Arbeidstilsynet

Uansett, HMS Norge har e-læringskursene som trengs for at leder skal få fullgod HMS-opplæring. Les mer om vårt kurstilbud for ledere.

- Forslag til hva du som nytt AMU-medlem kan gjøre på eget initiativ

Hva kan du ta fatt i med en gang?

Er du nytt AMU-medlem så er det lett å føle seg litt usikker på hva du skal engasjere deg i, og hvor aktiv du skal være. Det er mange regler og oppgaver å holde rede på, og mange å forholde seg til.

Hovedoppgaven til AMU:

Arbeidsmiljøutvalget skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten.

Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet i virksomheten, og følge nøye med på utviklingen av arbeidsmiljøet.

Hva innebærer det i praksis?

Nedenfor har vi satt opp noen viktige oppgaver som du kan ta fatt i, uten å vente på at andre kommer til deg. Du vil gjøre viktige erfaringer, og sannsynligvis bli lagt merke til som et AMU-medlem som vil gjøre en forskjell.

12 ting du kan gjøre – uten å vente på andre

1. Bli kjent med dine medspillere

Aller først, bli kjent med de andre medlemmene i AMU. Hør hva de vil med AMU, og hvilken bakgrunn der har innen arbeidsmiljøarbeid, så du vet hva du kan «bruke» dem til, og forvente av dem.
Bli kjent med verneombudene, hvilke verneområder de har, og særlig bli kjent med hovedverneombudet, om dere har det. Snakk med dem og hør hva de forventer av deg, og fortell hva du forventer av dem.
Gjør deg kjent med Arbeidstilsynets hjemmesider. Der finner du veldig mye godt fagstoff om temaer, roller og ansvar. De har også en svartelefon som vi anbefaler deg å bruke når du trenger råd om regelverket.
Meld deg inn i AMU-forum hos HMS Norge. De har gode nettressurser.

2. Bli kjent med risikovurderinger, Sikker Jobb Analyse, og vernerunder

Få tak i virksomhetens risikovurderinger. Sett deg inn i farer og utfordringer. Forstår du dem? Er de gode og dekkende, synes du? Gjøres risikovurderinger regelmessig? I samarbeid med de arbeidstakerne det gjelder?
Snakk med de som er ansvarlig for utarbeidelse av risikovurderingene, om du trenger mer informasjon og kunnskap.
Gjør dere Sikker Jobb Analyse - SJA*) ? Hvis ja, synes du de er gode og dekkende?
Få tak i vernerundeskjemaene. Synes du de er gode og dekkende? Gjøres vernerunder ofte nok? Er de riktige folkene med og gjennomfører? Blir de fulgt opp på en god måte?

 *) En SJA skal gjennomføres av oppgaver som skal utføres. Det er en systematisk gjennomgang og en ny aktivitet eller oppgave på en arbeidsplass, der det kan oppstå farlige situasjoner. Sikker jobb analyse gjøres særlig i bransjer som bygg- og anlegg og elektro, men gjelder alle nye oppgaver som kan innebære risiko.

3. Bli kjent med sykefraværsstatistikk, ulykkesstatistikk og avviksrapporter

Bli kjent med sykefraværet i virksomheten, kort- og langtidsfravær. Finn ut hvordan dere jobber med å forebygge fravær og hvordan dere følger opp de som er ute på grunn av sykefravær.

Kan det være at noe av fraværet er arbeidsrelatert? Snakk med relevante ledere og eventuelt bedriftshelsetjenesten.

Bli kjent med ulykkes- og skadestatistikken – dersom dere har skader. Hvordan jobber dere med å begrense skadeomfang og - konsekvens?

Bli kjent med avvikssystemet. Hva registreres? Registreres alt som er viktig? Hvordan analyseres avvik og hvordan blir de fulgt opp?

Bli kjent med vernerundeskjema og – rutiner. Fanger de opp det vesentlige?  Blir avvik fulgt opp på en god måte?

4. Bli kjent med tidligere arbeidsmiljøundersøkelser

Skal du kunne gjøre en god jobb som AMU-medlem, må du vite hvordan folk har det. Finn frem rapporter fra tidligere arbeidsmiljøundersøkelser.

Hva er bra? Kan opplegget forbedres for å fange det vesentlige? Ble undersøkelsene fulgt opp på en god måte?

5. Bli kjent med om der planlegges tiltak som kan ha betydning for arbeidsmiljøet

I AML § 7.2 står det konkret at AMU skal behandle planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak,

Finn ut om det er omorganisering, nedbemanninger, nye arbeidsprosesser, nye lokaler osv. på gang. Du trenger ikke vente på at de kommer til deg.

6. Bli kjent med referat og protokoll fra de siste AMU-møtene, og AMUs årsrapport for fjoråret

Få tak i referat fra de seneste AMU-møtene for å se hvilke saker som er behandlet, og hvordan de er behandlet. Det gir en pekepinn på hva du har i vente.

7. Vet dine kollegaer at du er medlem av AMU?

Når alle vet hvem du er og hva ditt ansvar er, kan de lettere komme til deg med saker som angår arbeidsmiljøet, og som kanskje kan være en sak for AMU.

8. Er internkontroll-forskriften oppfylt (§5) i din virksomhet? HMS-håndbok. HMS-plan

Internkontrollforskriften er selve kjerne-bestemmelsen i HMS-arbeidet. Som AMU-medlem skal du påse at virksomheten har oppfylt alt som står i § 5 i forskriften. De fem siste punktene skal være dokumentert skriftlig. Få tak i disse dokumentene, og les dem. Er forskriften oppfylt, synes du?

Sjekk også at de første tre punktene (som ikke skal dokumenteres skriftlig) er oppfylt.

Legg spesielt merke til § 2 i Internkontrollforskriften: Ledelsen skal også sørge for at alle arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer.

Lever virksomheten opp til dette kravet?
Få tak i virksomhetens HMS-håndbok. Der vil du finner du nyttig stoff om målsetninger interne rutiner og mer til. Ofte er HMS-håndboken er ren lærebok i god HMS og et svar på om internkontrollforskriften er oppfylt.

Få tak i virksomhetens HMS-plan. Dekker den det vesentlige på en god måte?

9. Har Arbeidstilsynet noen gang vært på inspeksjon? 

Hvis ja, se på rapporten de skrev. Fikk dere noen pålegg? Ble de fulgt opp?

10. En bra dag på jobb og Arbeidsmiljøportalen

Gjør deg kjent med de to nettstedene www.enbradagpajobb.no, og www.arbeidsmiljoportalen.no

Her kan du finne mye nyttig stoff om arbeidsmiljøutfordringer, helseplager, sykefraværsårsaker, med mer, for din bransje og ulike typer yrker i din virksomhet.

11. Få oversikt over AMUs plan (Årshjul) for kommende/inneværende år

Mange AMU lager et Årshjul, som er en plan for hvilke temaer de skal ta opp når gjennom året. 

Gjør deg kjent med planen. Den sier mye om hva du har i vente.

Har dere ikke årshjul? Foreslå det som sak i neste AMU-møte!

12. Har alle tilstrekkelig og lovpålagt kurs og kompetanse?

Det er mange som skal ha HMS-kompetanse. Verneombud, ledere og AMU-medlemmer skal ha lovpålagt HMS grunnkurs. Har de det? Det kan være greit å sjekke.

Husk også at alle ansatte skal ha tilstrekkelig kompetanse om risikofaktorer ved eget arbeid, og hvordan disse kan motvirkes.

Hva annet kan du gjøre uten å vente på at andre kommer til deg?

Noen av disse punktene gjør du bare én gang, som nytt AMU-medlem. Andre punkter kan du med fordel komme tilbake til flere ganger.

AML § 7.2 - Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver

(1) Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.(2) Arbeidsmiljøutvalget skal behandle:

1. spørsmål som angår bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjeneste,
2. spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet i virksomheten, som har betydning for arbeidsmiljøet,
3. planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til § 18-9,
4. andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak,
5. etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1,
6. helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger.

(3) Utvalget kan også behandle spørsmål om arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jf. § 4-6.

(4) Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, søke å finne årsaken til ulykken eller sykdommen, og se til at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelse. Utvalget skal i alminnelighet ha adgang til Arbeidstilsynets og politiets etterforskningsdokumenter. Når utvalget finner det nødvendig, kan det vedta at undersøkelser skal foretas av sakkyndige eller granskingskommisjon som utvalget oppnevner. Arbeidsgiveren kan uten ugrunnet opphold forelegge vedtaket for Arbeidstilsynet til avgjørelse. Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater. Før utvalget behandler rapporter som nevnt i dette ledd, skal medisinske opplysninger av personlig karakter tas ut av rapportene, med mindre den opplysningen gjelder, samtykker i at de legges fram for utvalget.

(5) Hvis arbeidsmiljøutvalget finner det påkrevet for å verne arbeidstakernes liv eller helse, kan utvalget vedta at arbeidsgiveren skal gjennomføre konkrete tiltak til utbedring av arbeidsmiljøet, innenfor rammen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. For å klarlegge om det foreligger helsefare, kan utvalget også vedta at arbeidsgiveren skal utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Utvalget skal sette en tidsfrist for gjennomføringen av vedtaket. Hvis arbeidsgiveren ikke finner å kunne gjennomføre utvalgets vedtak, skal spørsmålet uten ugrunnet opphold forelegges for Arbeidstilsynet til avgjørelse.

(6) Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om årsrapportens innhold og utforming.

En tredjedel av sykefraværet skyldes jobben. Hva gjør vi med det?

Kunstig intelligens og det digitale skiftet er i høyeste grad i fokus når ILO (International Labour Organization) markerer Verdens Arbeidsmiljødag den 28. april 2025.

ILO kom nylig ut med en rapport som danner et bakteppe for markeringen. Rapporten har tittelen “Revolutionizing Health and Safety: The role of Health and safety at work.”

ILO ser altså for seg en revolusjon i HMS-arbeidet! Det store spørsmålet er hvordan virksomhetene klarer å henge med og takle arbeidsmiljøutfordringene som kommer. Det som skal forenkle arbeidet og gjøre det lettere, byr også på store utfordringer

Her er hovedpunktene i rapport om AI i HMS-arbeidet:

• Digitalisering og automatisering endrer arbeidslivet globalt og gir muligheter for å forbedre arbeidsmiljø og sikkerhet.
  Samtidig introduseres nye risikoer som må håndteres.
  
  
• Rapporten utforsker hvordan digitalisering påvirker arbeidsmiljøet, inkludert automatisering, smarte verktøy, utvidet virkelighet (XR), algoritmisk ledelse og nye arbeidsformer.
  
  
• Den understreker viktigheten av å balansere fordelene med potensielle risikoer som mekaniske feil, ergonomiske utfordringer, psykososiale faktorer og personvern.
  
  
• Rapporten fremhever behovet for en proaktiv, evidensbasert og deltakende tilnærming til HMS, med aktiv involvering fra myndigheter, arbeidsgivere, arbeidstakere og andre interessenter.
  
  
• Den diskuterer globale, regionale og nasjonale initiativer og retningslinjer som tar sikte på å sikre et trygt og sunt arbeidsmiljø i den digitale æraen.
  
  
• Rapporten konkluderer med at eksisterende HMS-rammeverk fortsatt er viktige, men at det er behov for oppdateringer og nye tilnærminger for å håndtere de unike utfordringene som digitalisering medfører.
  
  
• Forskning og datainnsamling er avgjørende for å forstå de langsiktige HMS-konsekvensene av digitale teknologier og sikre informert implementering.
  
  
• Arbeidstakeres deltakelse i alle stadier av digital teknologiimplementering er avgjørende for å sikre at teknologiene forbedrer, og ikke undergraver, sikkerhet og helse på arbeidsplassen.

Kilde: ILO, https://www.ilo.org/publications/revolutionizing-health-and-safety-role-ai-and-digitalization-work

• «Godt organisert, engasjerende og fulle av kunnskap»

HMS Norges splitter nye og oppdaterte kurs for verneombud, AMU-medlemmer og ledere er kommet. Kursdeltakerne melder at de er svært fornøyde og gir tilbakemelding som for eksempel:
- «Jeg fikk svar på ting jeg har lurt på lenge»
- «Beste kurset jeg har tatt. Og tro meg, jeg har tatt mange»!

Velg rolle – velg bransje
Kursene er bygget opp på en enkel og naturlig måte:

• Velg rolle (Verneombud – AMU-medlem eller leder)
• Velg bransje (du kan i dag velge mellom 8 bransjer, og flere kommer til hele tiden)

Levende og informative videoer
Kurset er levendegjort med henvisning til en rekke videoer fra «En bra dag på jobb» (Laget av Statens Arbeidsmiljøinstitutt). Der finner du gode eksempler på hvilke arbeidsmiljøutfordringer den enkelte bransjen har å stri med. Og hvordan du kan møte dem på en god måte.

På denne måten lærer du akkurat det du trenger. Verken mer eller mindre.

Det blir aldri kjedelig.
Kursene er fylt med tankevekkende oppgaver og artige quizer. «Det blir aldri kjedelig», som en kursdeltaker sa.   Det liker selvsagt vi i HMS Norge å høre, etter to år med utviklingstid. De nye kursene bygger på erfaringene fra de 10.000 kursene vi solgte av den gamle utgaven. Vi har lagt vekt på levende dialoger mellom 7 animerte rollefigurer, alt fra Vera verneombud til Lena leder og Amund AMU-medlem. For ikke å glemme Arild som spiller rollen som seniorinspektør hos Arbeidstilsynet. Han har svar på det meste.

Lovpålagt opplæring
HMS grunnkurs er lovpålagt for verneombud, AMU-medlemmer og ledere. Pensum for verneombud og AMU-medlemmer er i prinsippet det samme, mens ledere «slipper unna» med kortere opplæring. HMS Norges nye kurs er akkurat passe omfattende. Du lærer det du trenger. Resten lærer du internt i egen virksomhet. De nye kursene henviser til, og oppfordrer til å sette seg inn i interne rutiner og dokumenter. Du får det beste av to verdener.

Lykke til med økt kompetanse!

Se oversikt kurs 

HMS grunnkurs for verneombud og AMU-medlemmer kalles ofte 40 timers-kurs. Bakgrunnen for dette er § 3.19 i «Forskrift om Organisering, Ledelse og Medvirkning (OLM), der det står:

«Opplæringens varighet skal være minst 40 timer. Det kan avtales en kortere opplæring enn 40 timer, dersom partene i fellesskap er kommet fram til at det er forsvarlig ut fra en vurdering av problemenes karakter og omfang."

Vurderingen av om man kan avtale kortere opplæring enn 40 timer kalles «Forsvarlighetsvurdering». Svært mange virksomheter skriver en slik vurdering, ettersom de fleste kurs som tilbys, uavhengig av læringsmetode, har en kortere varighet enn 40 timer.

HMS Norge har laget utkast til hvordan en slik vurdering skal se ut, og hva den kan inneholde. 

Det er innholdet som teller

Vi minner om et ganske så selvsagt utgangspunkt, nemlig at kurset innhold og hva man faktisk lærer bør være det viktigste. Ikke antall timer i seg selv. Det avgjørende er at opplæringen setter verneombud og amu-medlemmer i stand til å utføre sine verv på en forsvarlig og god måte.
Det understrekes i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-19:

«Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg skal få den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på forsvarlig måte, jf. arbeidsmiljøloven § 6-5 første ledd og § 7-4.»

Arbeidsmiljøloven § 6-5, 1. ledd, punkt 1:

(1) Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på forsvarlig måte. Verneombud har rett til å ta den nødvendige opplæring ved kurs som arbeidstakernes organisasjoner arrangerer. Departementet kan i forskrift stille nærmere krav til opplæringen.

 Arbeidsmiljøloven § 7-4:

Reglene i § 6-5 gjelder tilsvarende for medlemmer av arbeidsmiljøutvalg.

Hva opplæringen skal inneholde

Her er noen stikkord om hva opplæringen skal inneholde og som er nevnt i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-19:

• gi deltakerne forståelse av hva fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer på deres arbeidsplass,
• gi innføring i arbeidsgivers og arbeidstakers roller og ansvar samt arbeidsmiljøutvalgets, verneombudets, bedriftshelsetjenestens og Arbeidstilsynets rolle og oppgaver
• gi deltakerne kunnskap om det løpende HMS- arbeidet basert på bred medvirkning, god dokumentasjon og systematikk
• gi deltakerne kunnskap til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet
• gjøre deltakerne i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i deres virksomhet
• de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene for å kunne redusere og forebygge skader og ulykker
• gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre aktuelle lover og regler

Kunnskapsdeling er også viktig

Vi vil også minne om at én ting er kurset man tar. En annen ting er den kompetansen man kan få utover dette. Kunnskap internt i virksomheten gjennom intern deling av erfaring og kunnskap er helt avgjørende. Dessuten vil ytterligere påfyll av kunnskap f.eks. gjennom deltakelse på samlinger og oppfølging gjennom ulike type nettverk være verdifullt. Det kan gjøres til en del av den totale opplæringspakken. Forum for Verneombud kan være en god kilde i så måte.

Kan fravike 40 timer

Vi kan altså konkludere med at 40 timer er lovens utgangspunkt og som kan fravikes når virksomheten finner at det er forsvarlig ut fra en vurdering av problemenes karakter og omfang. Husk at dette er en vurdering som skal gjøres av arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap, med utgangspunkt i de ulike arbeidsmiljøfaktorene og særskilte utfordringer, og at det bør avtales skriftlig. HMS Norge har gode maler for dette på medlemssidene.

Oppfølging med mikrokurs og tips

Effektiv opplæring stopper ikke etter at kurset er ferdig. For å sikre varig læring og at ny kunnskap faktisk blir brukt, er det viktig med kontinuerlig oppfølging. Mikrokurs og tips, som enkelt kan distribueres via digitale kanaler, er en utmerket måte å holde kunnskapen fersk og relevant. Små påminnelser om gode HMS-praksiser kan hjelpe deltakerne å integrere det de har lært i sine daglige rutiner.

I HMS Norge har vi erfart at denne tilnærmingen gir en betydelig forbedring i opplæringseffekten. Ved å kombinere digitale kurs, praktisk anvendelse og jevnlig oppfølging, gir vi verneombud og AMU-medlemmer de beste forutsetningene for å utføre sitt viktige arbeid. Dette styrker ikke bare arbeidsmiljøet, men bidrar også til økt trivsel og produktivitet i virksomheten som helhet.

Fra Arbeidsmiljøloven til Europeisk bærekrafts-rapportering (ESRS1) ) 
- Hvordan kravene om Sosial bærekraft former fremtidens arbeidsplasser

Norge har verdens høyeste sykefravær, hele 7,1 %, nesten dobbelt så høyt som Sveriges 3,5 %. Rundt en tredjedel av dette kan knyttes til arbeidsmiljøet. Samtidig overses ofte sykenærvær – ansatte som møter på jobb til tross for sykdom – fordi det sjelden måles. Faktisk går tre av fire nordmenn på jobb med muskel- og skjelettsmerter, og over halvparten peker på arbeidsforholdene som årsaken.

Dette gjelder én million nordmenn. Et arbeidsmiljø som ikke håndterer slike utfordringer bedre, er verken bærekraftig eller lønnsomt. Kostnadene bæres av samfunnet, bedriftene og de ansatte. Selv om verken sykefravær eller sykenærvær kan elimineres fullstendig, kan systematisk arbeid for et bærekraftig arbeidsmiljø gi betydelige forbedringer – til fordel for alle.

Krav fra EU og i den norske arbeidsmiljøloven

EUs direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) krever at bedrifter rapporterer om miljø, sosiale forhold og økonomi (ESG). Når det gjelder sosiale faktorer, må man rapportere om blant annet stress, arbeidsulykker, trivsel og utvikling. Dette passer godt med kravene i norsk arbeidsmiljølov om et helsefremmende, meningsfylt og forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø – nå med skjerpet fokus gjennom ESG-rapportering. Det passer også bra med kravene i internkontrollforskriften, § 5 om skriftlig dokumentasjon.

Mens lovverket primært beskytter mot negative arbeidsmiljøforhold, må bedrifter også investere i positive faktorer som mestring, rettferdighet, tydelige forventninger og godt samarbeid. Dette skaper robuste, engasjerte medarbeidere og styrker organisasjonen som helhet.

Sosial bærekraft som konkurransefortrinn

Kompetansenettverket No17 holdt nylig et møte om sosial bærekraft. Programmet ga deltakerne en helhetlig forståelse og konkrete verktøy for bærekraftig forretningspraksis. På samlingen delte direktør Tove Selnes (Storebrand), Eirik Engerbretsen (Bufdir) og Britt E. Villa (Asker Produkt) innsikter om hvordan sosial bærekraft kan være en strategisk fordel. De fremhevet hvordan arbeidsmiljøer som møter både EUs bærekraftsdirektiv og den norske arbeidsmiljøloven og – forskrifter kan skape verdier både internt og i verdikjeden.

Arbeidstilsynet skjerper fokus på psykososiale krav

Arbeidstilsynet presiserer nå kravene i arbeidsmiljøloven (AML) med nye eksempler på psykososiale faktorer:

Disse kravenekommer i tillegg til eksisterende krav som ivaretakelse av integritet, verdighet og beskyttelse mot trakassering. Dette understreker behovet for systematisk kartlegging og oppfølging, med ledelse, arbeidsmiljøutvalg og verneombud som viktige aktører. Systematisk kartlegging og oppfølging i tråd med arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften, med støtte fra verneombud, arbeidsmiljøutvalg og ledelsen, er avgjørende.

Vernetjenesten i norske virksomheter vil dermed få et utvidet ansvar. God «norsk» HMS vil bidra til et enda mer bærekraftig arbeidsmiljø og samtidig møte de nye EU-kravene på en bedre måte.

Vi kan med rette si at "norsk HMS" støtter opp under følgende av FN´s 17 bærekraftsmål:

De oppdaterte rapporteringskravene gir en anledning til å styrke arbeidsmiljøet og fremme de ansattes helse. Fra ledelsens syn kan vi også si at et positivt arbeidsmiljø tiltrekker dyktige medarbeidere og skaper en bedriftskultur som bidrar til bedre økonomiske resultater.

Storebrand: Et eksempel på sosial bærekraft i praksis

Storebrand har tatt sosial bærekraft på alvor og implementert konkrete tiltak for å skape en inkluderende og mangfoldig arbeidskultur. Deres innsats har resultert i:
- Sykefravær: Redusert til 3,2 % i Norge og 2,0 % i Sverige.
- Likestilling: 50 % av topplederne er kvinner.
- Engasjement: Medarbeidertilfredshet har økt fra 8,0 til 8,6 av 10 siden 2017.
- Turnover: Stabil på 6,1 %, lavt for bransjen.

Nøkkelen har vært målrettet lederutvikling og teknologibruk, blant annet KI-verktøy for å redusere skjevheter i rekruttering og styrke lederkompetansen.
Sosial bærekraft handler om mer enn rapportering og lover – det er en nøkkelfaktor for fremtidens robuste arbeidsplasser. Storebrand viser hvordan strategisk satsing på sosial bærekraft skaper vinn-vinn for virksomheten og samfunnet. 
Lavere sykefravær, høyere engasjement og et inkluderende arbeidsmiljø styrker både bunnlinjen og samfunnet. Dette er sosial bærekraft i praksis.

1) ESRS = European Sustainability Reporting Standards