Are you a member of the working environment committee?

We can now offer a comprehensive mandatory training course for members of your company's working environment committee (AMU).

This English-spoken course provides essential knowledge on how to effectively operate within the committee and contribute to maintaining and improving the work environment. It is flexible, allowing you to start whenever it suits you and proceed at your own pace. The course features engaging elements such as animated role figures, videos, text, voiceovers, and exercises, making learning lively and accessible.

The content thoroughly covers the role of the committee, psychosocial and physical work environment factors, and other important topics, ensuring compliance with the Working Environment Act. All sections must be completed to receive a certificate, which confirms your successful participation. The course is widely used across both private and public sectors, and you will have access to the material for 12 months. The price for the user license and support is NOK 3,500 excluding VAT.

Some frequently asked questions include how long the course takes—generally 10-15 hours—and whether you can start whenever you want; the answer is yes, after registration. The course is primarily designed to be completed during working hours, with the employer covering the costs. Choosing HMS Norge means gaining access to a high-quality, pedagogically sound course from a reputable provider, ensuring you're well-prepared to support your workplace’s health and safety efforts.

More info / sign up for Working Environment Course.

Have you been elected as a Safety representative? 

As a safety representative you are required to complete a mandatory course for safety representatives.
Check our page for info and Sign up for Safety Representative Course in English

Vi fikk nylig inn et spørsmål her fra et verneombud i en større norske offentlig organisasjon. Hun spurte rett og slett om hva som var forskjellen mellom verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets rolle.

Her er essensen av hva vi svarte henne:

Takk for godt spørsmål. Hovedforskjellen er nok at verneombudets skal påse at ledelsen følger lover og forskrifter, mens AMU behandler og gir anbefalinger når det gjelder systemer og rutiner.

Her har du en mer tydelig presisering , slik at forskjellene og likhetene kommer klart fram:

1. Verneombudets rolle, AML kapittel 6

Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i HMS-saker.

Hovedansvar og myndighet :

• Skal påse at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig (§ 6-2).
• Skal varsle arbeidsgiver dersom det avdekkes fare for liv/helse.
• Kan stanse farlig arbeid umiddelbart hvis det er «umiddelbar fare for arbeidstakers liv eller helse» (§ 6-3).
• Skal delta i planlegging av verne og HMS-arbeid, og bli hørt før endringer som kan påvirke arbeidsmiljøet.
• Skal følge opp enkeltsaker og være tilgjengelig for kolleger som opplever problemer, f.eks. mobbing, ergonomiske utfordringer, inneklima osv.

Kort sagt: Verneombudet har et personlig ansvar for å følge med på arbeidsmiljøet i sitt område, og kan gripe direkte innhvis noe er farlig eller ulovlig.
Det er en operativ og kontrollfunksjon.

2. Arbeidsmiljøutvalgets rolle – (AML kapittel 7)

AMU er et formelt samarbeidsorgan mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.

Hovedoppgaver:

• Behandle saker som har betydning for arbeidsmiljøet (§ 7-2).
• Drøfte rapporter om sykefravær, ulykker, yrkessykdommer og HMS-tiltak.
• Gi råd og foreslå tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.
• Delta i planleggingen av verne- og helsearbeid, organisasjons-endringer og omstillinger.
• Følge opp bedriftshelsetjenesten og internkontrollsystemet.
• Vedta tiltak mfor å verne liv og helse (§ 7-2 (5)), dersom partene er enige eller saken er alvorlig.

Kort sagt:
AMU jobber på systemnivå, ser på trender, rutiner og helhetlige forhold , og skal sikre partssamarbeid og medvirkning
i arbeidsmiljøarbeidet.

3. Samspillet mellom verneombud og AMU

De to rollene utfyller hverandre

Verneombudet oppdager og melder fra om forhold ute i praksisfeltet.

AMU behandler og følger opp slike saker på overordnet nivå.

Typisk flyt:
Verneombud rapporterer → Leder følger opp lokalt → AMU tar saken til behandling dersom det er et systemisk problem eller krever tiltak på virksomhetsnivå.

Eksempel:

trinn 1. Et verneombud oppdager at ansatte i renholdsavdelingen får belastningsskader. 
trinn 2. Det tas opp lokalt og bringes videre til AMU. 
trinn 3. AMU behandler saken, ser på statistikk, foreslår nye rutiner eller bedre utstyr. 
trinn 4. Ledelsen implementerer tiltakene.

4. Metafor for å huske forskjellen

Verneombudet er øynene og ørene.
AMU er hjernen og hjertet i HMS-systemet.

Verneombudet ser og reagerer på konkrete forhold, mens AMU drøfter, prioriterer og foreslår hvordan virksomheten samlet skal utvikle et bedre arbeidsmiljø.

5. Roller og forskjeller, Verneombud og AMU

Alt arbeid innebærer risiko. Absolutt alt! Selv om risikoen ved å sitte bak en PC og lage dataprogrammer er mindre farlig enn å arbeide på en byggeplass med tunge maskiner og utstyr i bruk, og krevende arbeidsstillinger. Skjønt stillesitting kan være belastende nok i lengden.

For å kunne gjøre jobben uten risiko for skader eller sykdom og plager, trenger vi gode HMS-rutiner. Vi trenger en arbeidsbeskrivelse som ikke bare sier hvordan du gjør jobben riktig, men også hvordan du skal gå frem for å gjøre den trygt.

Et enkelt eksempel fra bilkjøring: 1) Du skal kjøre på høyre side av veien. 2) Du har en fartsgrense å forholde deg til. Følger du disse påbudene, så blir det tryggere å kjøre bil. Vi tenker nok ikke på det som «HMS-rutiner», men det er det i praksis er.

Sikkerhetsopplæring er viktig

Forskrift om utførelse av arbeid stiller klare krav til hvordan arbeidet skal sikres mot unødige farer, og nødvendig opplæring skal gis. I forskriftens § 10.1 står det:

Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring

Sikkerhetsopplæring er et sentralt ledd i det totale HMS-arbeidet, i tillegg til en rekke andre tiltak, som riktig arbeidsutstyr, god organisering og ledelse, verneutstyr, verneinnretninger, med mer. I utgangspunktet gjelder det alle typer jobber, fra kontorarbeid til anleggsarbeid.

Å kunne jobben godt hjelper!

Jo bedre du kan jobben, jo mindre er sjansen for at du gjør feil og blir unødig belastet. Å føle seg trygg på at man mestrer arbeidsoppgavene gir mindre plager både i kropp og i sinn. Dette gjelder det like mye for en som sitter og programmerer, som for en som svinger hammeren. Man trives i det man gjør, rett og slett. Det er god HMS.

HMS-rutiner må til

Men opplæring er ikke alltid nok. Man trenger gode HMS-rutiner. I bygg og anlegg er det flittig i bruk. Ikke noe nytt for dem. Det kan være noe så enkelt som en sjekkliste for å identifisere umiddelbare farer, som manglende rekkverk, løse gjenstander eller dårlig sikring. Eller en SJA, rett og slett, dvs. en Sikker Jobb Analyse der man gjør en risikoanalyse på stedet, for eksempel om det er nye oppgaver, et nytt sted, nytt verktøy, nye kollegaer med mer. SJA kommer, som de fleste vet, i tillegg til den mer overordnete risikoanalysen (vi kommer tilbake til den i neste nyhetsbrev).

Hva er en HMS-rutine, da?

En HMS-rutine er en beskrivelse av hvordan man utfører en arbeidsoppgave på en trygg, sikker og helsemessig forsvarlig måte. Den skal bidra til å forebygge skader, ulykker, sykdom og uheldige belastninger, og samtidig sikre et godt arbeidsmiljø.

La oss gi deg to eksempler på en HMS-rutiner

Logg deg inn på medlemssidene for å lese hele artikkelen

«Det eneste konstante er endring», sies det. Omorganisering. Ny teknologi. Nye oppgaver, kanskje nytt arbeidssted, osv. osv. Det skjer både i privat og offentlig sektor. Store og små virksomheter. Hele tiden.

Spørsmål fra medlem om verneombudets og AMUs rolle ved konflikter på arbeidsplassen

Spørsmål:  
Jeg er verneombud i en middels stor virksomhet på Vestlandet. Det er en del konflikter rundt omkring. Uenighet går over til småkrangling, og det blir fort litt dårlig stemning. Noen ganger er det sjefen man er i klinsj med, andre ganger en kollega. En sjelden gang også utenforstående leverandører. Så kommer de til meg og ber meg rydde opp, og noen ganger ta parti. Særlig når man har det gående mot en sjef. Men er det egentlig mitt ansvar å løse konflikter? Og hva er Arbeidsmiljøutvalgets ansvar her? Og ledelsen?

Hilsen Vera verneombud

Svar
Gode spørsmål! Og veldig vanlig problemstilling! Det korte svaret er: ALLE har et ansvar.

Hva sier arbeidsmiljøloven i forhold til konflikter på arbeidsplassen?

Aller først: ordet «Konflikt» er ikke brukt i Arbeidsmiljøloven. Det som står i kapittel 4 er at integritet og verdighet skal ivaretas, og at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig». Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden.… som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Det er altså de mer alvorlige tilfellene som er beskyttet av loven. «Vanlig konflikt» vil allikevel komme som et avvik fra «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø. Her har både verneombud, AMU og ledelsen hvert sitt ansvar.

Hva er VERNEOMBUDETS ansvar og oppgaver i tilfelle konflikt på jobben?

Verneombudets ansvar ved konflikter er først og fremst å varsle arbeidsgiver om kritikkverdige forhold og delta og følge opp prosesser som kan påvirke arbeidsmiljøet.

Verneombudet skal ikke ta parti eller megle, men heller sikre at virksomheten har gode rutiner for konflikthåndtering og at disse følges. Verneombudet kan generelt bidra med råd og innspill i HMS-arbeidet.

Konkret, ved konflikter kan verneombudet:

• Varsle arbeidsgiver
Hvis en konflikt medfører fare for arbeidsmiljøet eller helsen, skal verneombudet varsle arbeidsgiver for å sikre tiltak.

• Påse at rutiner følges
Verneombudet skal sjekke at det finnes og følges interne rutiner for å håndtere konflikter og dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Har man ikke slike rutiner, bør de utarbeides.

• Bidra med råd og innspill
De kan gi råd til arbeidsgiver om forbedringstiltak for å forebygge og håndtere konflikter.

• Være en kontaktperson
Verneombudet fungerer som en kanal for de ansatte for å melde fra om forhold som kan skade arbeidsmiljøet.

• Delta i prosesser
De skal tas med på råd og involveres når tiltak planlegges som kan ha betydning for arbeidsmiljøet, noe som også inkluderer håndtering av psykososiale konflikter.

Les hele artikkelen på medlemssidene. Du finner den under Fagstoff.

Arbeidsmiljøloven fikk nye krav til det psykososiale arbeidsmiljøet med virkning fra 1. januar 2026. 

Psykososialt arbeidsmiljø innebærer hvordan vi behandler hverandre og hvordan vi har det med oss selv på jobben. Endringene gjør det enklere å forstå hvordan man kan sikre et godt og trygt arbeidsmiljø. Et godt psykososialt arbeidsmiljø fremmer motivasjon, jobbengasjement og bedre helse. Det kan bety lavere sykefravær, høyere produktivitet og økt lønnsomhet.

Det er arbeidsgiver som har ansvar for å sikre at det er et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Men de nye kravene og presiseringene vil påvirke alle. Har alle ledere, verneombud AMU-medlemmer den nødvendige kompetansen for å etterleve kravene? Kjenner alle de ansatte til de nye kravene?

Bakgrunn for endringene til arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø

En viktig grunn til presiseringene er at psykiske plager står for en stor del av sykefraværet i Norge, og disse plagene har økt. Noe måtte gjøres. Vi kan si at kravene for at arbeid med det psykososiale arbeidsmiljøet nå i større grad er strukturert på samme måte som hvordan vi jobber med det fysiske arbeidsmiljøet. Mange vil si det var på høy tid. Vi i HMS Norge er enige.

Dagens krav til psykososialt arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøloven stiller allerede i dag krav til at arbeidstakernes integritet og verdighet skal ivaretas og at arbeidet skal gi mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre. I tillegg omtaler loven trakassering, seksuell trakassering, vold og trusler som eksempler på faktorer arbeidstakere skal beskyttes mot.

Nye presiseringer om psykososialt arbeidsmiljø fra 1. januar 2026

Det stilles ikke egentlig nye krav i arbeidsmiljøloven. Det er kun presiseringer, så det skal bli enda tydeligere hva man må etterleve. Arbeidsmiljølovens §4-3 vil nå gi flere eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som arbeidsgiver må ta hensyn til. Her er det viktigste:

Uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet

Er det ikke klart hva som forventes av en, så skaper det usikkerhet og manglende følelse av mestring.

Litt mer konkret: Uklare krav er ikke uvanlig på norske arbeidsplasser. Norske ledere kan være ganske «snille» og sier noe sånt som «se på det og si fra om du står fast».  Det er fint å få frihet, men det kan være forvirrende om man ikke egentlig vet hva man skal gjøre for å gjøre en god jobb. Det samme gjelder motstridende krav. Hvis en leder sier «gjør det» og en annen leder sier «gjør det» og de to kravene strider mot hverandre, så er det fort belastende.  Man kan si at da må medarbeider si fra og be om avklaring. Ja da, men det er i siste omgang leders oppgave å sikre at forventningene er tydelig kommunisert.

Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker

Emosjonelle krav oppstår særlig i utadrettete yrker med kundekontakt. Men kan også gjelde i forhold til kollegaer eller sjef. Ubehagelige følelser er ofte uunngåelige på jobben, men urimelige krav og belastninger bør tas tak i raskt og på en god måte.

Litt mer konkret: Emosjonelle belastninger oppstår når kunder, kollegaer, brukere, pasienter, elever eller andre blir urimelige i sine krav, i forhold til hva du kan leve opp til. Det er leders oppgave at du ikke blir utsatt for slike belastninger. Noe er ikke til å unngå, men det skal ikke gå ut over helsa.

Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet

Opplevelsen at man ikke strekker til går ut over arbeidshelsa over tid. Det er fint å bli utfordret, men ikke for mye og ikke over lang tid. Begrepet stress er ikke konkret nevnt i loven, det at man har for mye å gjøre, eller for høyt arbeidstempo er helseskadelig over tid. Det fører fort til både psykiske og fysiske plager, samt at man gjør flere feil

Litt mer konkret:  Dette handler om stress. Utfordringer er bra. Man skal ha noe å strekke seg etter. Men blir det for mye – og for ofte, så kan det bli vondt både mentalt og i kroppen. Leders ansvar igjen, samtidig som medarbeider må si fra når det blir for mye. Vi har alle forskjellige tålegrenser. De må respekteres

Støtte og hjelp i arbeidet

Støttende lederskap er avgjørende for å skape en helsefremmende arbeidsplass. God ledelse er å legge til rette for at alle skal mestre sine oppgaver. Støtte og hjelp fra kollegaer er vel så viktig, enten det er emosjonell støtte eller en real håndsrekning.

Litt mer konkret: Alle trenger støtte, noen mer enn andre. Det kan være en håndsrekning når det blir for mye. Det kan være hjelp til å vurdere en situasjon eller at du får informasjon du trenger. Eller rett og slett litt trøst og menneskelig oppmerksomhet når det røyner på. Du er ikke alene på jobb. Vi samarbeider. Denne bestemmelsen skal sikre at du får den støtten du trenger.

Hvem har ansvaret for hva?

De nye kravene krever at man setter seg inn i, og forstår hvilken kompetanse som kreves for å etterleve dem. Det stiller spesielle krav til ledelsen. Hvordan skal de kartlegge og følge opp kravene? Arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler er de mest brukte verktøyene. Lederne har ansvaret. Men «de gode hjelperne» som Verneombud og Arbeidsmiljøutvalg bør også komme med innspill på hvordan de nye presiseringene skal kartlegges og etterleves.

Her er en oversikt:

Arbeidsmiljøutvalgets rolle i arbeidet med psykososialt arbeidetsmiljø

• Ansvar på systemnivå
• Kvalitetssikrer undersøkelser
• Foreslår og vedtar -tiltak
• Behandler ikke enkeltsaker

Leders rolle

• Har hovedansvaret for at lov og forskrift leves opp til
• Følger opp undersøkelser
• Gjennomfører medarbeidersamtaler
• Forebygger og håndterer konflikter

Verneombuds rolle

• Representerer de ansatte
• Snakker med de ansatte – lytter og observerer
• Varsler om forhold
• Kan kreve tiltak
• Kan delta i utarbeidelse av undersøkelser

Var ikke de gamle reglene tilstrekkelige og gode nok?

Jo da, langt på vei. Her er essensen av dem. De gjelder selvsagt fortsatt

Fra AML § 1-1, lovens formål:
• en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon,
• som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger,
• å legge til rette for et godt ytringsklima
• bidra til et inkluderende arbeidsliv

I AML § 4.3 står det videre klart og tydelig om at følgende må være i orden:

• Ivaretakelse av integritet og verdighet
• Mulighet for kontakt og kommunikasjon
• Ikke utsettes for trakassering og utilbørlig opptreden
• Vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre

Til sammen utgjør disse bestemmelsene og med tillegg av de nye presiseringene et godt og solid utgangspunkt for for et strukturert arbeid med psykososialt arbeidmiljø.

Hvordan kartlegge og følge opp?

De vanligste – og beste måtene å kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet på er gjennom arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler. I tillegg til de samtalene som finner sted når en vanskelig situasjon oppstår.

Det er flere måter å kartlegge psykososialt arbeidsmiljø. Det vanlige er digitale arbeidsmiljøundersøkelser.

Men gode medarbeidersamtaler er også nødvendig.

Webinar, endrede krav og presiseringer om psykososialt arbeidsmiljø

Advokat Terje G Andersen i advokatfirmaet Helm forklarer mer om endringene og hva som kreves av virksomheten og vernetjenesten. Logg deg inn på medlemssidene og se webinaret. (27 min)

Mange av våre medlemmer har en eller flere ISO-sertifiseringer, eller er sertifisert som miljøfyrtårn. Kan verneombud og AMU-medlemmer og ledelsen ha nytte av det i HMS-arbeidet? Det korte svaret er «Ja». Men du kommer uansett ikke utenom å følge Arbeidsmiljøloven, Internkontrollforskriften og de andre arbeidsmiljøforskriftene til punkt og prikke. Sertifiseringene kan allikevel være til god hjelp. ISO 45001 er den viktigste standarden for HMS-arbeidet.

Ledere er ansatt for å skape resultater innenfor sitt ansvarsområde. Det første de tenker på er sjelden HMS. Men det burde de. Langtidsfriske medarbeidere er også langtidsproduktive. God HMS er god og ansvarlig ledelse.

Her er noen forslag til hvordan man kan være litt fremoverlent:

8 ting du som leder kan gjøre 

1. Bli kjent med risikovurderinger, Sikker Jobb Analyse, (SJA) avviksrapporter og vernerunder
2. Bli god på sykefraværsarbeid
3. Bli kjent med tidligere arbeidsmiljøundersøkelser
4. Er det endringer på gang? Sørg for å involvere dine medarbeidere
5. Er internkontroll-forskriftens krav til skriftlig dokumentasjon oppfylt?
6. Bli kjent med HMS-håndbok og HMS-plan.
7. Har Arbeidstilsynet noen gang vært på inspeksjon? Hvis ja, les rapporten(e)
8. Sørg for at dine medarbeidere kjenner og forstår medvirkningsplikten

Andre forslag? 

1.  Bli kjent med dine medspillere

- Dine ansatte

Hvordan kan du finne ut hvordan de har det, og hva du kan gjøre for at de får et enda mer helsefremmende arbeidsmiljø?

- Verneombud og evt. hovedverneombud i ditt ansvarsområde.

Hva har det eller de gjort? Hvilke planer har de for året? Forventningsavklaring. Har de nødvendig opplæring og kompetanse?

- Arbeidsmiljøutvalget (om dere har)

Få tak i referater fra AMU og deres årsrapport. Hva kan du lære? Har du innspill til utvalget?

Bli kjent med deres årsplan. Legges det føringer for ditt ansvarsområde?

- Bedriftshelsetjenesten (om dere har det)

Alle virksomheter som er pålagt BHT, skal utarbeide en plan som beskriver BHT sin bistand i virksomheten. Kjenner du til denne? Leverer BHT dette? Har de en årsrapport? BHT er i praksis en HMS-medhjelper. Bruk dem!

- Bli kjent med viktige ressurser i HMS-arbeidet

Arbeidstilsynet / Stami sine hjemmesider / NOA sine hjemmesider / «En bra dag på jobb» / Arbeidsmiljøportalen / HMS Norge
Meld deg inn i Forum for HMS-ansvarlige hos HMS Norge. Norges ledende nettsted for HMS-kunnskap. En god investering!

2. Bli kjent med risikovurderinger, SJA, avviksrapporter og vernerunder

Få tak i virksomhetens risikovurderinger og avviksrapporter. Sett deg inn i farer og utfordringer. Forstår du dem? Er de gode og dekkende, synes du? Gjøres risikovurderinger regelmessig? I samarbeid med de arbeidstakerne det gjelder? Registreres alle avvik?
Snakk med de som er ansvarlig for utarbeidelse av risikovurderingene, om du trenger mer informasjon og kunnskap om farer og problemer. Sørg for at risikovurderingene i ditt område er gode – og blir brukt!
Gjør dere Sikker Jobb Analyse (SJA)? Hvis ja, synes du de er gode og dekkende? Hvis nei, da slipper du det.
Få tak i vernerundeskjemaene. Synes du de er gode og dekkende? Gjøres vernerunder ofte nok? Er de riktige folkene med og gjennomfører? Blir de fulgt opp på en god måte?

3. Bli god på sykefraværsarbeid

Sykefraværsarbeid er en viktig lederoppgave. Både å forebygge arbeidsrelatert fravær og å hjelpe folk raskere tilbakt til jobb. Bli kjent med sykefraværet i ditt ansvarsområde. Både kort- og langtidsfravær. (over og under 16 kalenderdager).
Hvordan kan du kan jobbe med å forebygge fravær og hvordan du kan følge sykmeldte?
Hvor mye av fraværet sykefraværet er arbeidsrelatert? Snakk med relevante ledere og eventuelt bedriftshelsetjenesten, hvis dere har det. Driver dere med tilrettelegging for ansatte med nedsatt funksjonsevne? Finn ut hvilke muligheter dere har for god tilrettelegging.
Les på www.idebanken.org for å få kunnskap og inspirasjon for å få ned unødvendig sykefravær.

4. Bli kjent med tidligere arbeidsmiljø-undersøkelser

Skal du kunne gjøre en god jobb som leder, må du vite hvordan folk har det, og hva som kan gjøres for at de skal få det enda bedre. Finn frem rapporter fra tidligere arbeidsmiljøundersøkelser. Hva er bra? Kan opplegget forbedres for å fange det vesentlige? Ble undersøkelsene fulgt opp på en god måte? Føler du deg trygg på at du kan følge opp arbeidsmiljøundersøkelsen på en god og involverende måte?

5. Er det endringer på gang? Sørg for å involvere dine medarbeidere

Dersom det planlegges omorganisering, nedbemanninger, nye arbeidsprosesser, nye lokaler, så vær i forkant. Alle endringer kan påvirke arbeidshelse og motivasjon. Positivt eller negativt. Det gjelder å redusere usikkerhet og skape forståelse og engasjement. Det er mye opp til deg.

6. Er internkontroll-forskriften oppfylt?

Internkontrollforskriften er selve kjerne-bestemmelsen i HMS-arbeidet. Som leder skal du bidra til at virksomheten har oppfylt alt som står i § 5 i forskriften. De fem siste punktene skal være dokumentert skriftlig. Få tak i disse dokumentene, og les dem.
Er forskriften oppfylt, synes du? Har dere en god HMS-håndbok? En god HMS-plan som du kan bruke som hjelp?

Sjekk også at de første tre punktene (som ikke skal dokumenteres skriftlig) er oppfylt. Legg spesielt merke til § 2 i Internkontrollforskriften:
Ledelsen skal også sørge for at alle arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer.
Lever virksomheten opp til dette kravet?

7. Har Arbeidstilsynet noen gang vært på inspeksjon?

Arbeidstilsynet gjennomfører over 10.000 tilsyn hvert år. Mer i noen bransjer enn andre. Har de vært hos dere? Hvis ja, se på rapporten de skrev. Fikk dere noen pålegg? Ble de fulgt opp? Hvis nei, mener du at dere har alt på stell om de skulle komme?

8. Medvirkningsplikten

Alle medarbeidere har en medvirkningsplikt. Se AML § 2.3. Plikten er egentlig ganske omfattende, og du har, som leder, plikt til å sørge for at den er kjent, og at den blir etterlevet
Informer dine ansatte om at de skal medvirke på disse områdene:

- Informasjon om arbeidsevne

Arbeidstaker skal gi relevant og nødvendig informasjon om sin arbeidsevne til arbeidsgiver og eventuelt NAV, spesielt ved sykefravær.

- Samarbeid om tilrettelegging

Arbeidstaker skal samarbeide med arbeidsgiver for å finne gode løsninger og tilrettelegge for arbeidet, inkludert å delta i dialogmøter og oppfølgingsaktiviteter.

- Aktiv deltakelse i vernearbeidet

Arbeidstaker skal delta aktivt i det organiserte vernearbeidet og følge instrukser og sikkerhetsrutiner som er fastsatt for arbeidsplassen.

- Varsle om feil og mangler

Arbeidstaker skal varsle arbeidsgiver og verneombud om feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og om nødvendig avbryte arbeidet dersom det er fare for liv eller helse.

- Bidra til utarbeidelse av oppfølgingsplaner

Ved sykefravær skal arbeidstaker bidra til utarbeidelse av oppfølgingsplaner for å legge til rette for raskest mulig tilbakeføring til arbeid.

Noen av disse punktene gjør du bare én gang. Andre punkter kan du med fordel komme tilbake til flere ganger.

Kort oppsummert

AML § 2-1.Arbeidsgivers plikter
Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt.

Er det kun øverste leder som skal ha HMS-opplæring? Eller gjelder kravet også andre? 

Lovens utgangspunkt

Både arbeidsgiver og andre ledere skal ha HMS-opplæring.

Arbeidsgiver:  Arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. (AML § 3.5). Kravet gjelder også den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten (arbeidsmiljøloven 1-8 2. ledd).

Andre ledere:  Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere har nødvendig kompetanse til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte (AML § 2.3)

Målet med opplæringen

Målet med opplæringen er å

• Gi kunnskap om hvordan det skal arbeides systematisk med HMS
• Bli i stand til å se, tenke og handle på en slik måte at HMS blir ivaretatt.
• Se verdien av et velfungerende HMS-arbeidet.
• Bidra til at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet blir integrert i planleggings- og beslutningsprosesser i virksomheten, herunder også omstillingsprosesser.
• Aktivt å kunne bruke arbeidsmiljøloven og dens forskrifter for å fremme en kontinuerlig forbedring av HMS-arbeidet.
• Kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og arbeidsmiljøet.
• Bidra til godt HMS-arbeid gjennom dialog, medvirkning og partssamarbeid.
  
  

Hva skal opplæringen inneholde?

• Innføring i arbeidsmiljølovens innhold og struktur
• Orientering om arbeidsmiljølovens forskrifter.
• Kunnskap om arbeidsmiljølovens bestemmelser og dens forskrifter som har særlig betydning for egen virksomhet og bransje.
• Kunnskap om:
  • Arbeidsgivers plikter.
  • Arbeidstakers rett og plikt til medvirkning.
  • Verneombudets funksjon og oppgaver.
  • Arbeidsmiljøutvalgets funksjon og oppgaver.
  • Bedriftshelsetjenestens funksjon.

 Les mer på Arbeidstilsynets sider

Hvordan kan opplæringen gjennomføres?

Opplæringen skal tilpasses til virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Det er derfor ikke stilt krav til opplæringens omfang. Men opplæringen må selvsagt føre til en reell kunnskaps- og kompetanseheving.
Det er heller ikke stilt krav om hvem som skal forestå opplæringen eller hvordan opplæringen skal gjennomføres.

HMS Norge er en av Norges ledende leverandører av HMS-opplæring med over 10.000 solgte e-læringskurs. HMS-Norges e-læringskurs for ledere dekker punktene ovenfor. Og litt til.
Kursene er interaktive og består av dialog mellom 7 forskjellige rollefigurer, alt fra Lena Leder, Vera verneombud, Anja ansatt og Arild som er senior inspektør i Arbeidstilsynet

Uansett, HMS Norge har e-læringskursene som trengs for at leder skal få fullgod HMS-opplæring. Les mer om vårt kurstilbud for ledere.

- Forslag til hva du som nytt AMU-medlem kan gjøre på eget initiativ

Hva kan du ta fatt i med en gang?

Er du nytt AMU-medlem så er det lett å føle seg litt usikker på hva du skal engasjere deg i, og hvor aktiv du skal være. Det er mange regler og oppgaver å holde rede på, og mange å forholde seg til.

Hovedoppgaven til AMU:

Arbeidsmiljøutvalget skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten.

Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet i virksomheten, og følge nøye med på utviklingen av arbeidsmiljøet.

Hva innebærer det i praksis?

Nedenfor har vi satt opp noen viktige oppgaver som du kan ta fatt i, uten å vente på at andre kommer til deg. Du vil gjøre viktige erfaringer, og sannsynligvis bli lagt merke til som et AMU-medlem som vil gjøre en forskjell.

12 ting du kan gjøre – uten å vente på andre

1. Bli kjent med dine medspillere

Aller først, bli kjent med de andre medlemmene i AMU. Hør hva de vil med AMU, og hvilken bakgrunn der har innen arbeidsmiljøarbeid, så du vet hva du kan «bruke» dem til, og forvente av dem.
Bli kjent med verneombudene, hvilke verneområder de har, og særlig bli kjent med hovedverneombudet, om dere har det. Snakk med dem og hør hva de forventer av deg, og fortell hva du forventer av dem.
Gjør deg kjent med Arbeidstilsynets hjemmesider. Der finner du veldig mye godt fagstoff om temaer, roller og ansvar. De har også en svartelefon som vi anbefaler deg å bruke når du trenger råd om regelverket.
Meld deg inn i AMU-forum hos HMS Norge. De har gode nettressurser.

2. Bli kjent med risikovurderinger, Sikker Jobb Analyse, og vernerunder

Få tak i virksomhetens risikovurderinger. Sett deg inn i farer og utfordringer. Forstår du dem? Er de gode og dekkende, synes du? Gjøres risikovurderinger regelmessig? I samarbeid med de arbeidstakerne det gjelder?
Snakk med de som er ansvarlig for utarbeidelse av risikovurderingene, om du trenger mer informasjon og kunnskap.
Gjør dere Sikker Jobb Analyse - SJA*) ? Hvis ja, synes du de er gode og dekkende?
Få tak i vernerundeskjemaene. Synes du de er gode og dekkende? Gjøres vernerunder ofte nok? Er de riktige folkene med og gjennomfører? Blir de fulgt opp på en god måte?

 *) En SJA skal gjennomføres av oppgaver som skal utføres. Det er en systematisk gjennomgang og en ny aktivitet eller oppgave på en arbeidsplass, der det kan oppstå farlige situasjoner. Sikker jobb analyse gjøres særlig i bransjer som bygg- og anlegg og elektro, men gjelder alle nye oppgaver som kan innebære risiko.

3. Bli kjent med sykefraværsstatistikk, ulykkesstatistikk og avviksrapporter

Bli kjent med sykefraværet i virksomheten, kort- og langtidsfravær. Finn ut hvordan dere jobber med å forebygge fravær og hvordan dere følger opp de som er ute på grunn av sykefravær.

Kan det være at noe av fraværet er arbeidsrelatert? Snakk med relevante ledere og eventuelt bedriftshelsetjenesten.

Bli kjent med ulykkes- og skadestatistikken – dersom dere har skader. Hvordan jobber dere med å begrense skadeomfang og - konsekvens?

Bli kjent med avvikssystemet. Hva registreres? Registreres alt som er viktig? Hvordan analyseres avvik og hvordan blir de fulgt opp?

Bli kjent med vernerundeskjema og – rutiner. Fanger de opp det vesentlige?  Blir avvik fulgt opp på en god måte?

4. Bli kjent med tidligere arbeidsmiljøundersøkelser

Skal du kunne gjøre en god jobb som AMU-medlem, må du vite hvordan folk har det. Finn frem rapporter fra tidligere arbeidsmiljøundersøkelser.

Hva er bra? Kan opplegget forbedres for å fange det vesentlige? Ble undersøkelsene fulgt opp på en god måte?

5. Bli kjent med om der planlegges tiltak som kan ha betydning for arbeidsmiljøet

I AML § 7.2 står det konkret at AMU skal behandle planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak,

Finn ut om det er omorganisering, nedbemanninger, nye arbeidsprosesser, nye lokaler osv. på gang. Du trenger ikke vente på at de kommer til deg.

6. Bli kjent med referat og protokoll fra de siste AMU-møtene, og AMUs årsrapport for fjoråret

Få tak i referat fra de seneste AMU-møtene for å se hvilke saker som er behandlet, og hvordan de er behandlet. Det gir en pekepinn på hva du har i vente.

7. Vet dine kollegaer at du er medlem av AMU?

Når alle vet hvem du er og hva ditt ansvar er, kan de lettere komme til deg med saker som angår arbeidsmiljøet, og som kanskje kan være en sak for AMU.

8. Er internkontroll-forskriften oppfylt (§5) i din virksomhet? HMS-håndbok. HMS-plan

Internkontrollforskriften er selve kjerne-bestemmelsen i HMS-arbeidet. Som AMU-medlem skal du påse at virksomheten har oppfylt alt som står i § 5 i forskriften. De fem siste punktene skal være dokumentert skriftlig. Få tak i disse dokumentene, og les dem. Er forskriften oppfylt, synes du?

Sjekk også at de første tre punktene (som ikke skal dokumenteres skriftlig) er oppfylt.

Legg spesielt merke til § 2 i Internkontrollforskriften: Ledelsen skal også sørge for at alle arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer.

Lever virksomheten opp til dette kravet?
Få tak i virksomhetens HMS-håndbok. Der vil du finner du nyttig stoff om målsetninger interne rutiner og mer til. Ofte er HMS-håndboken er ren lærebok i god HMS og et svar på om internkontrollforskriften er oppfylt.

Få tak i virksomhetens HMS-plan. Dekker den det vesentlige på en god måte?

9. Har Arbeidstilsynet noen gang vært på inspeksjon? 

Hvis ja, se på rapporten de skrev. Fikk dere noen pålegg? Ble de fulgt opp?

10. En bra dag på jobb og Arbeidsmiljøportalen

Gjør deg kjent med de to nettstedene www.enbradagpajobb.no, og www.arbeidsmiljoportalen.no

Her kan du finne mye nyttig stoff om arbeidsmiljøutfordringer, helseplager, sykefraværsårsaker, med mer, for din bransje og ulike typer yrker i din virksomhet.

11. Få oversikt over AMUs plan (Årshjul) for kommende/inneværende år

Mange AMU lager et Årshjul, som er en plan for hvilke temaer de skal ta opp når gjennom året. 

Gjør deg kjent med planen. Den sier mye om hva du har i vente.

Har dere ikke årshjul? Foreslå det som sak i neste AMU-møte!

12. Har alle tilstrekkelig og lovpålagt kurs og kompetanse?

Det er mange som skal ha HMS-kompetanse. Verneombud, ledere og AMU-medlemmer skal ha lovpålagt HMS grunnkurs. Har de det? Det kan være greit å sjekke.

Husk også at alle ansatte skal ha tilstrekkelig kompetanse om risikofaktorer ved eget arbeid, og hvordan disse kan motvirkes.

Hva annet kan du gjøre uten å vente på at andre kommer til deg?

Noen av disse punktene gjør du bare én gang, som nytt AMU-medlem. Andre punkter kan du med fordel komme tilbake til flere ganger.

AML § 7.2 - Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver

(1) Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.(2) Arbeidsmiljøutvalget skal behandle:

1. spørsmål som angår bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjeneste,
2. spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet i virksomheten, som har betydning for arbeidsmiljøet,
3. planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til § 18-9,
4. andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak,
5. etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1,
6. helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger.

(3) Utvalget kan også behandle spørsmål om arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jf. § 4-6.

(4) Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, søke å finne årsaken til ulykken eller sykdommen, og se til at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelse. Utvalget skal i alminnelighet ha adgang til Arbeidstilsynets og politiets etterforskningsdokumenter. Når utvalget finner det nødvendig, kan det vedta at undersøkelser skal foretas av sakkyndige eller granskingskommisjon som utvalget oppnevner. Arbeidsgiveren kan uten ugrunnet opphold forelegge vedtaket for Arbeidstilsynet til avgjørelse. Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater. Før utvalget behandler rapporter som nevnt i dette ledd, skal medisinske opplysninger av personlig karakter tas ut av rapportene, med mindre den opplysningen gjelder, samtykker i at de legges fram for utvalget.

(5) Hvis arbeidsmiljøutvalget finner det påkrevet for å verne arbeidstakernes liv eller helse, kan utvalget vedta at arbeidsgiveren skal gjennomføre konkrete tiltak til utbedring av arbeidsmiljøet, innenfor rammen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. For å klarlegge om det foreligger helsefare, kan utvalget også vedta at arbeidsgiveren skal utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Utvalget skal sette en tidsfrist for gjennomføringen av vedtaket. Hvis arbeidsgiveren ikke finner å kunne gjennomføre utvalgets vedtak, skal spørsmålet uten ugrunnet opphold forelegges for Arbeidstilsynet til avgjørelse.

(6) Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om årsrapportens innhold og utforming.